Noen av de mest hengitte, oppriktige og radikale kristne jeg har møtt er de uregistrerte baptistene i det tidligere Sovjetunionen. Dette er mennesker som virkelig tok, og fortsatt tar sin tro på ramme alvor. De går ikke kompromissets vei. Så har det da også kostet dem usedvanlig mye, også tap av menneskeliv. Få om noen ble så forfulgt under det gudløse kommunistregimet, og slik er det fortsatt. I dag blir de forfulgt i land som engang var en del av Samveldet av Sosialistiske Sovjetrepublikker. Som Aserbajdsjan, Kasakhstan, Usbekistan, Hvite-Russland og også enkelte steder i Russland. Hva er det som er årsaken til at de oppleves som en trussel for myndighetene? En kan saktens spørre, for mer fredsommelige mennesker enn de uregistrerte baptistene - eller Fribaptistene - skal man vel lete lenge etter. De lever etter Det nye testamentes ikkevolds-prinsipper, og lik både de første kristne og anabaptistene avtjener de ikke militærtjeneste. De synger sine ofte mollstemte sanger, som russiske sanger ofte er, de leser sin Bibel, de tjener i sine lokalsamfunn, de ber. Så hva galt gjør de - egentlig?
Jeg vil tro det skyldes at de ser - som de første kristne - på seg selv som pilegrimer som ikke tilhører denne verden. Dåpen er bruddet med verden og verdenssystemet, de bøyer ikke kne for andre enn Jesus. Dette provoserer nok myndighetene noe voldsomt.
For en del år siden var jeg så heldig å møte en av deres ledere. Peter Peters. En slank, høyreist mann, enkelt kledd. Han har et mildt utseende, stemmen er lav, og han uttaler seg ikke med store ord. Vi kom sammen i et hjem her i Norge, for å snakke sammen. Men før vi kunne begynne samtalen skulle vi be. Peter Peters reiste seg, og vi andre med for å be. I ærbødighet for Herren. De ber gjerne stående, eller på kne. Året var 1992, da var Peter Peters 50 år. Han er født og oppvokst i Oraenburg i Sør-Ural. Hans forfedre var blant den store gruppen tyskere som innvandret til Russland under Katharina den store, på slutten av 1700-tallet. Peter Peters hadde betalt en meget høy pris for sin tro, i form av flere opphold i fengsler og konsentrasjonsleire. Fem ganger satt han bak piggtråden, tilsammen har han tilbrakt 11 år i fangeleire.
Jeg husker han sa:
"Jeg takker Gud for dette, bare Han vet hva som er til vårt beste. Faktisk følte jeg det noen ganger som en befrielse å komme til konsentrasjonsleirene. Der fikk jeg være mye alene, og jeg fikk mer tid sammen med Herren. Slik kunne jeg få ny kraft til tjeneste da jeg slapp ut igjen."
Tenk det! Jo, jeg tror jeg forstår litt om hva som er hemmeligheten til disse menneskene. Det er deres totale overgivelse og avhengighet til Herren. Kanskje det er det som utgjør den største trusselen mot myndighetene og systemet.
På bildet ser vi en rekke dåpskandidater som venter på å bli døpt av en pastor tilhørende Fribaptistene i Russland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar