Et 120 år gammelt profetisk budskap rett inn i vår egen tid

Abraham Blossner var en mann som var opptatt av å leve i forventningen av Jesu gjenkomst. Lik sine mennonitebrødre i Shenandoah Valley (bildet) tok han godt vare på sine melkekyr, hester, høner og noen få griser. Men etter søndagens gudstjeneste satte han seg ned med Bibelen sin for å studere Guds ord. Han ba også mye. Han kjente på en nød om å advare mot de vanskelige tidene som lå foran. I 1881 begynte han å publisere en liten avis som han kalte "Watchful Pilgrim". Han begynte også å utgi noen gamle skrifter som han mente ville være til hjelp for sine mennonitiske medsøsken, og han skrev også en del arikler selv. Peter Hoover, min venn fra den anabaptistiske kommuniteten i Rocky Cape i Australia kom for en måneds tid siden, da han skulle rydde i noen papirer etter sin far, over et hefte som var utgitt av Abraham Blossner. Her skriver han om sendebrevene i Åpenbaringsboken.

I heftet "Sieben Gemeinden in Asien" forteller Blossner historien om Jesu menighet siden dens grunnleggelse og frem til Abraham Blossner's egen tid. Han legger spesielt vekt på det han kaller den laodikeiske tiden. Det er den tiden vi lever i, mente Abraham Blossner.

Når han beskriver sin egen tid, skriver han:

"Tiden for den laodikeiske menighet begynner når den kristne menighet ikke lenger blir forfulgt. Når vi ikke lenger trenger å samles i huler eller på skjulte steder for å holde våre møter, men når vi alle kan lese våre Bibler og tilbe Gud slik som vi ønsker. Å, hvor rikt vi er forsynt med alle ting! Ikke bare det som trengs for våre liv, men langt ut over dette. Vi er omgitt med luksus og på toppen av dette har vi musikkinstrumenter, og all slags underholdning slik at vi ikke skal kjede oss med å lese Bibelen. Nå kan den samle støv i våre bokhyller. Vi lever i en tid som aldri før. En vidunderlig tid hvor det gjøres store oppdagelser... Filosofer, vitenskapsmenn, kjemikere og andre velutdannede mennesker gjør nye oppdagelser... Den laodikeiske ånd tar over: jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød."

Så beskriver Blossner hvordan kristne blir fanget av denne laodikeiske ånd. De griper tak i alt som skjer rundt dem, og blir en del av det hele. De korsfester ikke lenger sitt kjød, men har fortsatt et godt rykte blant de kristne. De er opptatt av skjønnhet, av å gjøre det mest komfortabelt for seg selv, og er opptatt av all slags ytre stas. De ber høyt, og de gir penger og vil gjerne bli sett av andre mens de gjør det. De kler seg i siste moter og bygger enorme, lukseriøse kirkebygg, og vil re en seng som er så bred at det er plass for alle i menigheten.

"Satan kommer ikke lenger som en brølende løve, men med en Bibel under armen," skriver Blossner og fortsetter med å beskrive de kristne i denne tiden som kristne som blir mer og mer lik verden.

Heftet er skrevet for ca 120 år siden. Men det er som om det skulle ha vært skrevet i dag. Hva gjør det med oss å lese hans ord? Kjenner vi oss igjen? Får det oss til å vende om, og forstå at vi er bedratt? For sannheten om oss er jo en helt annen:

"Men fordi du er lunken, og verken kall eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - OG DU VET IKKE T DU ER USSEL OG YNKELIG OG FATTIG OG BLIND OG NAKEN." (Åp 3,16-17)

Tiden er kommet da vi må vende om!