Jeg har tilbrakt en del tid i sengen i forbindelse med sykdom de siste dagene. Tiden har jeg blant annet brukt til å lese litt i "Brytningstider og seierstider" av Lewi Pethrus (bildet). I denne boken forteller han blant annet om sin pinseopplevelse. Den hadde han mens han fremdeles var baptistpastor, og det skjedde i Norge.
Lewi Pethrus var med i Oslo 1. baptistmenighet, og pastor Adolf Milde fra Arendal hadde skrevet til pastoren for denne menigheten, og bedt ham sende en ung mann som kunne hjelpe til på menighetens utposter.
I Lillesand hadde Pethrus møtt "noen venner som talte om et dypere liv i Gud," forteller han i boken og legger til: "De fortalte opplevelser, blant annet helbredelsesunder, som på en spesiell måte fanget min interesse." Pethrus ble med hjem til en av disse familiene etter siste søndagens kveldsmøte. Her traff han mennesker som vitnet om sterke Guds opplevelser.
"Vi bad hele natten," forteller Lewi Pethrus, og deltagerne fulgte Pethrus når han skulle ta "den store Bergensbåten" tilbake til Oslo. Den gikk klokken fire om morgenen.
"Alle fulgte meg til bryggen. Det var en vakker morgen, akkurat i gryet av en av Nordens uforlignelig vakre sommerdager. Jeg husker ennå veien ned til havnen, de nye vennenes inderlige kjærlighet og lykkeønskninger, samt inntrykket av den herlige møteserien. I denne stemningen gikk jeg ombord. Jeg var den eneste passasjeren fra Lillesand. Jeg så en matros dra inn landgangen og så båten legge fra, mens den lille troende flokken vinket farvell."
Så forteller Lewi Pethrus om hva som videre skjedde:
"Da alt dette var over, stod jeg alene på dekk. Alle sov i sine lugarer. Matrosen som hadde ordnet med landgangen forsvant, og jeg kunne uforstyrret fortsette den bønn som jeg hadde holdt på med hele natten. Mens jeg stod der ved relingen og bad, gikk solen opp av havet. Jeg har alltid vært tiltalt av naturens majestet og skjønnhet, men denne gangen opplevde jeg noe fullstendig nytt. Det jeg hadde opplevd om natten, min kontakt med Gud i bønn og det vakre natursceneriet foran meg, overveldet meg. Tårer strømmet nedover kinnene mens jeg jublet av glede. En strøm av kraft og salighet gikk gjennom hele mitt vesen, og jeg talte fremmede ord som i høyeste grad overrasket meg. I denne stemning og under denne kraft stod jeg lenge på samme sted, og båten var allerede kommet langt før jeg begynte å gjøre meg kjent om bord for den lange reisen. Først etter at T.B Baratt - og i og med at pinsevekkelsen brøt fram - kom med forkynnelsen om Åndens dåp til Norge, forstod jeg omsider at det jeg hadde opplevd på båten i 1902 var Åndens dåp med de medfølgende tegn."
Senere skriver Pethrus, etter å ha opplevd sterke vekkelser i Skåne og Västergötland:
"Erfaringen av Åndens dåp der ute i sjøen satte dype spor i mitt liv og min virksomhet."
Bildet er fra tiden da Lewi Pethrus var baptistpastor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar