En fransk teolog ved navn Jean Carmignac skriver et sted at evangeliene preges av det han kaller "le parfum semitique" - en semittisk duft. Med dette mener han om vi kjenner denne duften vil det berike møtet med evangeliets beretninger.
Det er min venn, bønnelederen Chuck Cohen, selv messiansk jøde, som sier at "enhver fremstående lære i Det nye testamente har røtter djupt i Tanach. For en full forståelse av disse lærer må vi grave i den hebraiske jorden."
Til opplysning: Tanach er hebraisk for det vi kaller Det gamle testamente.
Jeg har tenkt mye på dette når vi nå har beveget oss inn i påsken. I dag snakkes det mye om at vi må vende tilbake til kirkens røtter, og det er jeg enig i. Men da kan vi ikke bare snakke om urkirken, og de som fulgte i sporene av apostlene, de før-konstantinske kildene. Da må vi grave djupere og finne de hebraiske eller jødiske. Jeg tror det er lett for oss å glemme det faktum at Skriftene for Jesu vedkommende var nettopp Tanach. Når Jesus ble fristet av djevelen i Judeas ødemarker var det fra Mosebøkene Han siter, nærmere bestemt 5.Mosebok, og Han gjør det tre ganger. Apostelen Peter preket på Pinsefestens dag i Jerusalem fra Tahach, og det er veldig interessant at når apostelen Paulus skal bevise Den nye pakts lære i læreskriftet fremfor noe annet - Romerbrevet - så gjør han det med vers fra Tanach hele 60 ganger!
Men i dag finnes det kristne som knapt nok noen ganger har lest Tanach eller Det gamle testamente. Noen har lest bruddstykker, andre enkelte skrifter, men det er sjeldent å finne noen som faktisk har lest seg igjennom Det gamle testamente. Jeg merker det enkelte ganger når jeg preker. Jeg henter ofte tekster fra Det gamle testamente, og da merker jeg en viss uro blant de som følger med i sine Bibler. De leter febrisk for å finne hvor jeg befinner meg, så jeg har lært meg til å fortelle forsamlingen hvor de finner boken jeg siterer fra.
Den manglende innsikten i Det gamle testamentes skrifter er beklagelig på flere måter. Det gjør jo at man mister perspektivet, og røttene våre blir grunne. Chuck Cohen pleier å si at "det er bare når vi næres av Guds fullstendige ord at vi blir stående i stormen." Dessuten er det vanskelig å få en rett forståelse av Jesu frelsergjerning, om man ikke kjenner de messianske profetiene og jødefolkets historie.
Denne påsken studerer jeg på nytt den av Herrens høytider som kalles pesach eller påske. Kanskje flere blir med meg på dette studiet? Jeg tror det vil berike oss veldig.
I følge Walter Kaiser jr, som har skrevet boken The Uses of the Old Testament in the New, inneholder Det nye testamente ca 300 direkte siterte vers, 200 sitater uten henvisning og 1100 gjengitte eller parafraserte vers fra Tanach. Det nye testamente benytter disse 1600 gammeltestamentlige skriftstedene for å bevise at Jesus er den lovede Messias, til lære og undervisning, til oppmuntring og advarsler. Det er noe å tenke på.
1 kommentar:
Pesach ble jo feiret nå på mandag kveld. I år hadde menigheten vår satt i stand et påskemåltid hvor man fulgte jødiske tradisjoner. Med egen haggadah på norsk. Det var lærerikt både for barn og voksne.
Legg inn en kommentar