Bønn fra en småprofet

A.W. Tozer, (bildet) var en av det 20 århundres mest betydningsfulle åndelige skikkelser. Da de eldste hadde lagt sine hender på ham, og innviet og innsatt ham til tjeneste som pastor, trakk Tozer seg tilbake til sitt lønnkammer og ba denne bønnen:

Å Herre, jeg har hørt Din røst og jeg fryktet. Du har kalt meg til en kolossal oppgave, i en alvorlig og farlig tid. Du skal ryste nasjonene og jorden, ja himmelen også, for at de ting som ikke kan rystes, skal bestå. Å Herre, vår Herre, Du som bøyet Deg ned for å ære meg så høyt at jeg skal være Din tjener. Intet menneske tiltar seg selv den ære, men det er Gud som kaller, slik som det også skjedde med Aron. Du har ordinert meg som Din budbærer til dem som er harde i sine hjerter og ikke vil høre. De har forkastet Deg, Herre, og det er da heller ikke å vente at de vil motta meg, tjeneren.

Min Gud, jeg skal ikke kaste bort tiden med å klage over min egen svakhet og udugelighet til oppgaven. Det er ikke jeg som har ansvaret, det er Du. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg - jeg har kalt deg - jeg helliger deg,' og Du har også sagt: 'Du skal gå til alle dem Jeg sender deg til, og alt det Jeg befaler deg å si, skal du tale.' Hvem er jeg at jeg skulle gå i rette med Deg, eller dra Ditt suverene kall i tvil? Bestemmelsen er ikke min, men Din. Slik er det, Herre, Din vilje skje, ikke min!

Jeg vet godt, Herre, Du profetenes og apostlenes Gud, at så lenge jeg ærer Deg, vil du ære meg. Hjelp meg derfor å holde mitt løfte om å ære Deg i det liv som ligger foran meg, den oppgaven som venter. Hjelp meg til dette, enten det skal bli til vinning eller tap, ved liv eller død.

Det er tid, o Gud, for Deg å virke, for fienden har trengt inn på Dine beitemarker, og Dine får såres og adspredes. Falske hyrder nekter at det er farer og ler av de truende rovdyr, som omringer Din hjord. Fårene blir bedratt av disse leiesvenner og følger dem, mens ulven bryter seg inn for å drepe og ødelegge. Jeg ber Deg, gi meg skarpe øyne, så jeg kan oppdage fiendens nærvær. Gi meg forstand til å skille en falsk venn fra en sann. Gi meg syn, så jeg kan se, og mot til å tale det jeg ser. Gjør min stemme så lik Din egen at til og med de syke får kan oppdage den og begynne å følge Deg.

Herre Jesus, jeg kommer til Deg for å bli pndelig istandsatt. Legg Din hånd på meg. Salv meg med den olje som den nytestamentlige profet skal ha. La det aldri skje at jeg blir religiøs skriftlærd, så jeg mister mitt profetiske kall. Frels meg fra den forbannelse som lurer på det moderne presteskap, kompromissets forbannelse, etterligningenes og profesjonalismens. Frels meg fra den feil å dømme en menighet etter dens størrelse, dens popularitet eller årsbudsjett. Hjelp meg til å huske at jeg er en profet, ikke en religiøs arrangør - men en profet. La meg aldri bli en slave for massene. Helbred min sjel fra kjødelige ambisjoner og fri meg fra attrå etter publisitet. Frels meg fra å bli bundet til ting. La meg ikke få øde mine dager med å være opptatt av uvesentlige ting. Legg Din frykt på meg, Herre, og driv meg til bønnestedet, der jeg får kamp med makter og myndigheter, ja, mørkets herskere i denne verden. Fri meg fra å spise for mye og sove for lenge. Lær meg selvdisiplin, så jeg må bli en god Jesu Kristi soldat.

Jeg godtar hardt arbeid og lite lønn i dette liv. Jeg ber ikke om lette steder. Jeg skal forsøke å være blind for de snarveier som kunne gjøre mitt liv lettere å leve. Om andre går den bedre sti, så skal jeg forsøke å ta den hardere, uten å dømme dem for hardt. Jeg venter motstand, og når den kommer, skal jeg forsøke å ta det rolig. Når det skjer, som det kan hende med Dine tjenere iblant, at jeg skulle få gode gaver av Ditt folk, så stå med meg da og bevar meg fra den ødeleggelse som ofte kan følge med. Lær meg å bruke alt jeg mottar på en slik måte at jeg ikke skader min sjel eller mister min åndelige kraft. Og skulle det skje, ved Din tillatelige vilje, at Din menighet skulle ære meg, så la meg ikke i den stund glemme at jeg er uverdig til den minste av Dine nådesbevisninger, og at om menneskene kjente meg like godt som jeg kjente meg selv, så ville de holde æren tilbake, eller gi den til noen som er mer verd enn meg.

Og nå, Du himmelens og jordens Herre, helliger jeg de dager jeg har igjen til Deg. La meg få ståran de store eller tjene de fattige og små, å velge det er ikke min sak, og jeg ville ikke bestemme noe i den sak, om jeg kunne. Jeg er Din tjener og skal gjøre Din vilje, og den vilje er bedre for meg enn posisjon, rikdom eller berømmelse. Jeg velger den framfor alle andre ting på jorden eller i himmelen.

Skjønt jeg er utvalgt av Deg og æret ved et høyt og hellig kall, så la meg aldri glemme at jeg bare er et menneske av støv og aske, et menneske med alle de naturlige mangler og tilbøyeligheter som plager menneskeheten. Jeg ber Deg derfor, min Herre og gjenløser, frels meg fra meg selv og fra alt det jeg kan gjøre av meg selv, mens jeg forsøker å være en velsignelse for andre. Fyll meg med Din kraft, ved Den Hellige Ånd, så vil jeg gå i Din kraft og tale om Din rettferdighet, ja, Din alene. Jeg vil spre budskapet om Din gjenløsende kjærlighet vidt omkring, så lenge jeg har krefter til det.

Så, kjære Herre, når jeg blir gammel og trett og ikke mer kan virke som nå, da vil Du ha et sted ferdig til meg, høyere oppe. Da vil Du regne meg med i skaren av Dine hellige, som skal være i herlighet til evig tid. Amen. (Oversatt fra The Alliance Weekly)