Hva hindrer Gud i å svare våre bønner, del 3

Her følger tredje artikkel om hva som kan hindre bønnesvar. De to første stod på trykk 18. og 19. mars.

I denne artikkelen skal vi se på det som kalles for "fremmed ild". Hva er det for noe? Det er noe som slett ikke er av Gud, noe Gud hater og forakter, noe som kommer i stedet for Gud og noe vi likevel gjør. Det er slik at når vi slutter å lytte til Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, så ender vi opp med å forfalske ting. Vi lever i opprør mot Guds vilje, likevel lovpriser vi Ham på møtene vi deltar i. Er det noe merkelig når Gud da ikke svarer oss?

Vi finner flere eksempler på slik "fremmed ild" i Bibelen:

"Så satte de Guds ark på en ny vogn og førte den ut fra Abinadabs hus på haugen. Ussa og Akjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen ...Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Usssa hånden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet. Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og der slo Gud ham for denne forsyndelsen. Han døde der ved Guds ark." (2.Sam 6,3 og v.6-7)

"Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne og la ild i dem. De la røkelse på ilden og kom fram med fremmed ild for Herrens ansikt. Dette hadde Han ikke befalt dem å gjøre. Da fòr det ut ild fra Herrens ansikt og fortærte dem, og de døde framfor Herrens ansikt." (3.Mos 10,1-2)

Du kan også lese 1.Sam 15,13-19.

Det er viktig å ikke sette seg opp mot Guds vilje, eller leve utenfor Guds vilje. Det fører aldri noe godt med seg. Vi mister Guds velsignelse, og vi stiller oss også utenfor Guds beskyttelse. Det er et ordtak som sier at vi "ikke skal leke med ilden", og det er bokstavelig talt det Nadab og Abihu gjør. De mangler rett og slett Gudsfrykt.

I dag fleipes det og gjøres narr av mange ting som er hellige. Selv blant kristne. Vi omgås med Den Hellige også ganske så lempfeldig. Selv når vi lovpriser Gud og henvender oss til Ham, så er tankene våre og også handlingene våre et annet sted. Og likevel vil vi så inderlig at Gud skal svare våre bønner!

Det er på tide å vende om fra overfladiskheten vår og ta vår tro på ramme alvor. I Ord 9,10 heter det:

"Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand."

(fortsettes)