Jeg har latt meg utfordre av disse ordene av C.H Spurgeon denne morgenen:"Utsatte bønnesvar er ikke bare trosprøver. De gir oss også muligheter til å ære Gud ved at vi holder ved i troen på Ham og stoler på at Han skal gi oss det vi har bedt om."
Etter å ha lest dette kom jeg til å tenke på Jesu ord, slik de er gjengitt i Matteus 11,12:
"Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."
Av og til er det noe tafatt med våre bønner. Vi trenger en større djervhet. Vår norske væremåte må legges til side. Vi trenger noe av det som vi leser om i Matteus 11, en beslutsomhet. Men mann ved navn Bickersteth har sagt:
"Det at vi er så likegyldige med å gi oss tid til å vente på bønnesvaret, viser hvor lite vi egentlig legger i våre bønner. En bonde er ikke fornøyd uten grøde. Idrettsmannen vil se resultater. Legen følger med om medisinen virker. Skal så den kristne stille seg likegyldig til resulatet av sitt arbeid?
Hver bønn som den kristne ber i tro og som er etter Guds vilje, bedt i Jesu navn og under Åndens ledelse, vil bli besvart, enten det gjelder timelige eller åndelige velsignelser.
Bønnesvaret fører til at Gud blir æret og Hans folk opplever åndelig og evig velsignelse. Jesus avviste aldri noen som kom til Ham og søkte hjelp, og vi tror vi heller ikke nå går forgjeves med våre bønner til nådens trone.
Svaret kan være underveis selv om vi ikke registrerer at det kommer. Den sæd som ligger i jorden gjennom vinteren, fester rot for å kunne spire om våren og gi grøde om høsten. Den synes ikke over bakken, men ser ut til å være død og verdiløs."
I Salme 62,6 leser vi:
"Fra ham kommer mitt håp."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar