Hvorfor bønnesvar uteblir, del 1

Jeg synes pave Shenouda III (bildet), den øverste lederen for den koptiske kirken, svarer veldig godt for seg når det gjelder spørsmål vi har rundt ubesvarte bønner. Derfor har jeg oversatt hans svar. På grunn av lengden har jeg delt den opp i flere små artikler:

Når vi sier at man skal "vente på Herren", innebærer det at vi skal vente på Herren inntil Han begynner å handle? Nei. Denne måten å tenke på viser hvordan mennesker oppfatter saker og ting.

Vi skal vente i tro, ikke bare på at Herren skal begynne å handle, men for at Han faktisk allerede har begynt før vi ba Ham om det.

Kanskje det for eksempel finnes en kirke som har behov for en prest og ber til Gud om dette. Det virker kanskje som om Gud drar ut tiden og venter i to-tre år før han sender denne presten. Faktum er at Gud begynte å forberede denne presten for 30-40 år siden, lenge før denne kirken hadde bedt om det. Gud har forberedt presten på et åndelig plan og utrustet han med kunnskap, visdom og åndelig trening. Gud har kanskje latt presten gjennomgå åndelige prøvelser og fristelser eller åndelige erfaringer som gjør at han passer for å tjene i akkurat denne kirken. Vi derimot, som ikke har kjennskap til Guds planer, tror at Gud drøyer med å oppfylle sine løfter!

Anledninger og visdommen bak påståtte forsinkelser:

1. At bønnesvaret drøyer innbyr kanskje til en mulighet for at du kan styrke og fordjupe dine bønner og ditt åndelige liv.

Når bønnesvaret drøyer kommer det sannsynligvis til å få oss til å be mer intensivt av hele vårt hjerte, uopphørlig og forutsetningsløst. Kanskje vi også begynner å faste og ydmyker oss innfor Gud eller gir løfter til Ham.

Hanna, Samuels mor, var ufruktbar ettersom Gud ikke gav henne noen barn fra begynnelsen og andre mødre begynte å plage henne med dette. Men Hanna "ba og gråt innfor Herren. Hun gav løfter." (1.Sam 1,9-12) Hun lovte at det barn av mannkjønn som hun fikk, skulle tjene Herren alle sitt livs dager. Hun brukte ventetiden på denne måten, eller kanskje vi kan si at Gud brukte denne lemplige tiden for å gi henne barn da hun hadde oppnådd en viss åndelig modenhet.

(fortsetter)