Kristen usbekisk skolejente fikk problemer med politiet

Forrige søndag stormet usbekisk politi en uregistrert baptistmenighet i Samarkand. Bildet viser en av mange moskeer i dette muslimske landet i Sentra-Asia.

En ansatt i en skole hadde hadde meldt fra til myndighetene, om datteren til et menighetsmedlem hadde distribuert kristen litteratur og invitert sine klassekamerater til menighetens møter. Jentas far har ved to anledninger - i 2010 og 2012 - blitt anklaget for religiøse aktiviteter. Når politiet stormet huset hvor baptistene kom sammen, var det 25 mennesker tilstede, 12 av disse var barn.

Hva som skjer videre med skolejenta vet vi ikke. La oss be for henne, for foreldrene og for menigheten og de mange troende i Usbekistan som trakasseres og forfølges for sin tro.

Husmøte i Usbekistan stormet av politiet

Det finnes ikke mange baptistmenigheter i Usbekistan, og nå går de igjennom en ny sterk forfølgelse.

12. august var 13 voksne og 18 barn samlet til husmøte i byen Samarkand, hos ekteparet Veniamin A. og Elena A. Nemirov. Omlag klokken 11.00 dukket det opp to politimenn i uniform, og to sivilkledde. De gikk inn i hagen, og begynte straks å spørre ut de som var samlet i der om hva som skjedde inne i huset. Det gjorde de uten å vise noen form for dokumentasjon om hvem de var. Samtidig sørget de for å stenge av gaten for trafikk. Flere politifolk kom til når gaten var stengt, og de stormet bokstavelig talt huset. Det var 12-13 stykker av dem.

Rett etter at de hadde stormet huset, tok de frem videokameraer og filmet alle som var samlet der. De ba også om å få se passene, og skrev av alle personaliaopplysningene. Politiet ba også de som var tilstede om å skrive ned utfyllende informasjon om dem selv, men dette nektet de å gjøre. Mannen som ledet det hele, en mann ved navn Obozhon, opptrådte på en svært brutal måte, og snakket vulgært. Han forlangte at de skulle finne frem all kristen litteratur de hadde, enten det dreide seg om personlige Bibler eller notatbøker. Alt ble konfiskert. Han truet også med å arrestere broder Alisher Abdulaev, som befant seg i dette huset. Obozhon brukte også fysisk makt overfor noen andre i huset.

Tre timer senere, omlag klokken 14.00, var husransakelsen over. Politiet tok med seg eieren av huset samt to brødre i menigheten og en søster, og førte dem til politistasjonen. Her ble de forhørt, og så satt fri.

Vi oppfordres spesielt til å be for Nemirov familien som har 12 barn, og denne baptistmenigheten i Samarkand. At de ikke skal bekymre seg for de prøvelsene de nå går igjennom, men sette sitt håp til Gud. Våre venner i Usbekistan minner oss om ordene fra 1.Tess 3,3:

'... så ingen skulle vakle i disse trengsler'.

Uregistrerte baptister utsettes fremdeles for forfølgelse

Gjennom Martyrkirkens venner har jeg, siden vi startet opp denne forbønns- og informasjonstjenesten i august 2008, dokumentert en rekke tilfeller av forfølgelse mot uregistrerte baptister i det som en gang var Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Forfølgelsen er særlig knyttet til de sentral-asiatiske landene - de såkalte "stan-landene": Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan etc. og Hvite-Russland. Jeg har stilt spørsmålet om hvorfor akkurat de uregistrerte baptistene rammes hardere av forfølgelse enn andre evangeliske kristne? Dette handler jo om noen av de mest fredfulle borgere av alle, som nekter å bære våpen, er arbeidssomme og pliktoppfyllende. Så hvorfor akkurat dem? Kanskje ligger svaret i det faktum at de er uregistrerte? At de ikke vil bøye seg for at staten skal ha noen innflytelse på deres menigheter. Kanskje er det en trussel i seg selv overfor myndighetene? De har ingen kontroll over dem.

En av spesialistene på de kristnes kår i Russland, William Yoder, som selv er mennonit og bor i Hvite-Russland, finnes det omlag 25.000 voksne uregistrerte baptister i Russland. Det er omlag 16 prosent av de antallet som bodde i det tidligere Sovjet i 1966. Svært mange av dem har utvandret til USA.

Men de som er igjen forblir trofaste mot sin overbevisning og de er uredde. De bruker de anledningene som Herren gir dem til å vitne, selv om det koster dem mye. Flere utsettes årlig for trakassering, fengslinger, bøteleggelser. Fremdeles mister de sine jobber på grunn av deres tro.

Et typisk eksempel er Zoja Nikolaevna Varakina. 13. april i år ble hun arrestert for å ha distribuert Nytestamenter. Hun er fra Khiva distriktet i Usbekistan. 12. mai fikk hun sin dom for illegalt å ha hatt i eie og distribuert Det Nye Testamente til to venner. En av dem hadde kommet til Zoja og spurt om hun hadde et Nytestamente som han kunne gi til sin far som gjentatte ganger hadde spurt sønnen om han kunne skaffe ham det.

Nå må Zoja betale 49,735 sums eller omlag 180 norske kroner. Men i Usbekistan er dette veldig mye pener, og Zoja vil neppe ha noen mulighet til å betale boten.

Men Zoja er slett ikke alene om å oppleve dette. Det opplever mange uregistrerte baptister. De bøtelegges for å være i besittelse av Bibelen, sangbøker, filmer eller fordi de overværer et bønnemøte. De som inviterer venner og bekjente til gudstjenester i hjemmene kan risikere både bøteleggelse og fengsel, og de mister jobbene sine. Noen utsettes for slag og spark, spott og hån.

Når husket du disse siste gangen i bønn? La oss løfte dem opp innfor Herren og be om fortsatt nåde for dem, for framgang for evangeliet der hvor de har sine menigheter eller er i ferd med å plante en ny. Og følg med på Matyrkirkens venner på Facebook. Der vil du regelmessig kunne lese om det som skjer med de uregistrerte baptistmenighetene. Det er få som bringer nyheter om dem i Norge, deres historie er lite kjent, så vi føler oss forpliktet til å gi dem en røst her i landet så kristne kan være med på å be målrettet og konkret for dem.

Bildet er hentet fra forfølgelsestiden i Sovjet. Her feirer uregistrerte baptister nattverd ute i skogen.

Solid lokalmenighet med bibeltro undervisning som influerer mange

I Derbyshire i England finnes det en baptistmenighet - Crich Baptist Church - som de siste årene har fått sin tjeneste utvidet langt ut over sitt lokalmiljø. Den presenterer seg selv som "en uavhengig baptistmenighet i hjertet av England, reformert og evangelisk i sin lære." Flere følger nå undervisningen som gis herfra via internett.

Menighetens pastor, Chris Hand, skal også i år tale på "School of Theology", som arrangeres for 34 året på rad i Metropolitan Tabernacle, C.H Spurgeons menighet i London. Gode relasjoner er bygget mellom disse to menighetene de siste årene.

Crich Baptist Church er en menighet som i en tid med frafall og forfall virkelig bygger på Guds ord.

"Vi står sammen med de som forkynner frelse gjennom nåde alene, i Kristus alene, og gjennom tro alene," heter det på menighetens web-side. Man skulle jo tro at det var selvsagt, men det er slett ikke så i vår tid. På websiden står det videre: "Disse sannheter er veldig dyrebare for oss, og vi forsøker med Guds hjelp "å stride alvorlig for den tro som èn gang for alle ble overgitt til de hellige." (Jud 3)

Det var i 1826 at en gruppe kristne begynte å samles i et hjem for å lytte til forkynnelsen av Guds Ord. De som forkynte Guds ord kom fra en baptistmenighet i landsbyen Belper, omkring fem engelske mil unna Crich. Menigheten ble formelt dannet i 1830. Den begynte med 20 medlemmer, året etter hadde den 31. Flere møtebesøkene gjorde det vanskelig å fortsette samlingene i hjemmene, så i 1839 begynte de å holde møter i en leid bygning. I nærheten av dette møtelokalet rant det en liten elv, og her ble de første døpt som var kommet til tro gjennom menighetens virksomhet. I 1875 fikk menigheten muligheten til å kjøpe sin egen bygning. Det er samme vakre bygning hvor menigheten samles den dag i dag.

I 1996 brøt menigheten ut av det engelske baptistsamfunnet. Menighetens medlemmer hadde gjennom årenes løp lagt merke til at mange engelske baptister brøt med baptistiske prinsipper, ble mer og mer liberale i sin teologi, og begynte å samarbeide med kirker og grupper som fører annen lære. I dag er menigheten en uavhengig menighet, men den står i et nettverk av andre baptistmenigheter som står for samme lære.

Jeg vil gjerne anbefale leserne å lytte til den gode bibelundervisningen fra menighetens søndagsgudstjenester. Den er grundig, her får du virkelig solid kost.

Menighetens nettside finner du her:

http://www.crichbaptist.org/

Kristen litteratur førte til vekkelse og menighetsetablering i Ukraina

I 1990 begynte den uregistrerte baptistkirken i Chernovtsy i Ukraina med et evangeliseringsarbeid, som i særlig grad har rettet seg mot landsbyene rundt den gamle regionshovedstaden med beliggenhet i et vakkert fjellområde i Karpatene. Sommeren 1997 stoppet en gruppe tenåringsjenter utenfor et bokbord med kristen litteratur som baptistmenigheten i Chernovtsy drev. En av dem spurte spøkefullt om de hadde en bok som kunne hjelpe henne til å bli gift raskt! Folkene som hadde satt opp bokbordet kom i snakk med ungdommene, og Marika, jenta som hadde stilt spørsmålet skiftet samtaleemne fra giftemål til seriøse spørsmål om Guds eksistens. Marika fortalte at hun var fra en av landsbyene som omkranser Chernovtsy og at hennes mor var veldig religiøst interessert. Hun spurte om hun kunne få se nærmere på bøkene. En uke senere dukket Marika opp, denne gang sammen med sin mor, Luba.

Luba var forundret over å se så mange kristne bøker og det så ut som om hun ville lese alle sammen. En av menighetens medlemmer foreslo at de kunne komme til Lubas landsby og sette opp et bokbord der, og Luba lovte å finne et godt egnet sted. En uke senere ringte Luba og sa at skolen i landsbyen ville stille til rådighet et fast rom som kunne brukes som et kristent bibliotek. De kristne i Chernovtsy var forundret over responsen.

De sendte forkynneren Peter Nastasichuck til landsbyen med bøkene. Han ble kjent med Luba og hennes mann og forsto at de var hengitte ortodokse. Peter Nastasichuck tenkte at det beste ville være å bare gi bøkene til det nyopprettede biblioteket, og så komme tilbake om noen måneder for å se hvordan responsen var. Men til sin store overraskelse var 15 mennesker møtt opp utenfor skolen for å stille ham spørsmål om Gud. Disse inviterte enda flere til å komme, og det endte opp med at Peter ble i landsbyen et par dager. Rommet på skolen ble et sted for samtaler om Gud. Den ortodokse presten i landsbyen dukket også opp og ville låne bøker. "For undersøkelse", sa han. Senere gav den samme presten en positiv tilbakemelding og innrømmet at han hadde lest alle sammen med stor interesse.

Når de oppdaget den store åpenheten for evangeliet som fantes i denne landsbyen, begynte Peter og hans familie å reise hit hver uke for å holde møter lørdager og søndager. To måneder senere ble det organisert en gruppe for søkende. Den ortodokse presten ble nå mer betenkt, og begynte å spre rykter om at Peter og hans medarbeidere ikke bar ordentlige kristne og at baptistene stjal medlemmer fra Den ortodokse kirke. Da Peter hørte om dette foreslo han at han og den ortodokse presten kunne møtes til debatt. Omtrent 40 mennesker dukket opp. Peter begynte med å forklare hva han trodde på ut fra Guds ord, og den ortodokse presten forklarte hva hans kirke representerte. Debatten varte i to timer. Etterpå spurte deltagerne den ortodokse presten om det var ok for dem å lese Det nye testamente, som baptistene gav ut. Den ortodokse presten så igjennom dem og sa at det ikke var noe i veien for det. Flere og flere ble gjennom lesningen av Det nye testamente og de kristne bøkene, interessert i evangeliet og flere av dem tok imot Jesus som sin Frelser og Herre. Det skjedde sommeren 1998. Blant de første som ble omvendt og døpt var Luba.

I 1999 arrangerte Peter en barneleir som ble så populær at de ikke kunne takke ja til alle som ble påmeldt. Den ortodokse presten forsøkte å stanse denne leiren, men myndighetene som hadde gitt Peter lov til å bruke en skole til overnatting for barna, svarte at den ortodokse presten kunne også få låne en annen skole slik at han kunne arrangere barneleir der. Den ble det ikke noe av.

Da foreldrene skulle hente barna - de fleste av dem kom fra ateistiske hjem - hadde de også tatt med seg onkler, tanter og besteforeldre! Alle ville høre evangeliet og sangene baptistene sang. Alle barna fikk hver sin barnebibel når de dro hjem.

I dag finnes det en liten baptistmenighet på Lubas hjemsted! Bildene er hentet fra en av landsbyene rundt Chernotsy.