Hvorfor er de uregistrerte baptistene så farlige?

For noen år siden traff jeg Peter Peters, en av hovedlederne for de uregistrerte baptistene i Russland. Jeg traff ham i et hjem i Oslo-området. Jernteppet var falt, og det var stor optimisme når det gjaldt den nye tiden for landene som en gang hadde utgjort det veldige Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Peter Peters hadde vært fengslet en rekke ganger, men nå var det stor frihet til å forkynne evangeliet overalt uten konsekvenser av noe slag. Jeg husker jeg spurte ham om de uregistrerte baptistmenighetene ville la seg registrere og bli en del av det andre baptitsamfunnet i Russland. Peter Peters så på meg, så sa han sakte: "Nei, dette er kortvarig. Det kommer en ny tid med forfølgelse!" Jeg husker at vi som arbeidet med misjon i det tidligere Sovjetunionen tenkte at Peters nok tok feil. Men det skulle vise seg at Peter Peters og den øvrige ledelsen av de uregistrerte baptistene hadde aldeles rett.


Gjennom http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har vi de siste ukene dokumentert forfølgelse og trakassering av enkeltpersoner og menigheter tilhørende de uregistrerte baptistene, ikke bare i de muslimske landene som en gang var en del av Sovjetunionen. De to siste dagene kunne vi også fortelle om problemer og gryende forfølgelse i både Russland og Ukraina. Se denne bloggen for nærmere informasjon, og les gjerne på etikettene, så finner du også alle artiklene som omhandler disse sakene.


Jeg ble sittende i går og tenke på hvorfor det er de uregistrerte baptistene som ennå en gang blir forfulgt? Hva er det med dem som myndighetene opplever så truende?


Jeg tror det handler om tre ting:


1. Myndighetene vet ikke hva de skal gjøre med dem. De er lojale samfunnsborgere, likevel er det slik at de lyder Gud mer enn mennesker. Man kan ikke bestemme over dem, eller kontrollere dem. De er i denne verden, men samtidig ikke en del av den. De lever på en annen måte, materielle verdier betyr ikke noe for dem.


2. Dåpen blir en trussel. Dåpen er for de uregistrerte baptistene et definitivt brudd med det gamle livet, med verdenssystemet, og en offentlig bekjennelse av troen. Dåpen er samtidig inngangsporten til menigheten, til deltagelse i nattverden. Det virker som om muslimene forstår dåpens innhold og betydning langt bedre enn enkelte kristne. En muslim som blir omvendt til Kristus får problemer, en muslim som omvender seg til Kristus og blir døpt blir forfulgt. Dåpen er å blir så definitiv. Da er det ingen vei tilbake. Dåpen er det endelige bruddet, og begynnelsen til det nye livet.


3. De uregistrerte baptistene forkynner omvendelse og det følger vekkelse i deres fotspor. Overalt hvor deres vitner er forkynnes evangeliet, gjerne i enkle hjem. De trosser farene, er ikke redd for å leve i ugjestmilde og vanskelige områder, de er kort sagt radikale Jesus etterfølgere.


Det er sikkert også andre årsaker, men disse tror jeg er de viktigste. De siste månedene er det blitt frelst mange mennesker, som igjen er lagt til menighetene til de uregistrerte menighetene. Bildene viser en dåp i Chernovtsy, Ukraina.

Kristen litteratur førte til vekkelse og menighetsetablering i Ukraina

I 1990 begynte den uregistrerte baptistkirken i Chernovtsy i Ukraina med et evangeliseringsarbeid, som i særlig grad har rettet seg mot landsbyene rundt den gamle regionshovedstaden med beliggenhet i et vakkert fjellområde i Karpatene. Sommeren 1997 stoppet en gruppe tenåringsjenter utenfor et bokbord med kristen litteratur som baptistmenigheten i Chernovtsy drev. En av dem spurte spøkefullt om de hadde en bok som kunne hjelpe henne til å bli gift raskt! Folkene som hadde satt opp bokbordet kom i snakk med ungdommene, og Marika, jenta som hadde stilt spørsmålet skiftet samtaleemne fra giftemål til seriøse spørsmål om Guds eksistens. Marika fortalte at hun var fra en av landsbyene som omkranser Chernovtsy og at hennes mor var veldig religiøst interessert. Hun spurte om hun kunne få se nærmere på bøkene. En uke senere dukket Marika opp, denne gang sammen med sin mor, Luba.

Luba var forundret over å se så mange kristne bøker og det så ut som om hun ville lese alle sammen. En av menighetens medlemmer foreslo at de kunne komme til Lubas landsby og sette opp et bokbord der, og Luba lovte å finne et godt egnet sted. En uke senere ringte Luba og sa at skolen i landsbyen ville stille til rådighet et fast rom som kunne brukes som et kristent bibliotek. De kristne i Chernovtsy var forundret over responsen.

De sendte forkynneren Peter Nastasichuck til landsbyen med bøkene. Han ble kjent med Luba og hennes mann og forsto at de var hengitte ortodokse. Peter Nastasichuck tenkte at det beste ville være å bare gi bøkene til det nyopprettede biblioteket, og så komme tilbake om noen måneder for å se hvordan responsen var. Men til sin store overraskelse var 15 mennesker møtt opp utenfor skolen for å stille ham spørsmål om Gud. Disse inviterte enda flere til å komme, og det endte opp med at Peter ble i landsbyen et par dager. Rommet på skolen ble et sted for samtaler om Gud. Den ortodokse presten i landsbyen dukket også opp og ville låne bøker. "For undersøkelse", sa han. Senere gav den samme presten en positiv tilbakemelding og innrømmet at han hadde lest alle sammen med stor interesse.

Når de oppdaget den store åpenheten for evangeliet som fantes i denne landsbyen, begynte Peter og hans familie å reise hit hver uke for å holde møter lørdager og søndager. To måneder senere ble det organisert en gruppe for søkende. Den ortodokse presten ble nå mer betenkt, og begynte å spre rykter om at Peter og hans medarbeidere ikke bar ordentlige kristne og at baptistene stjal medlemmer fra Den ortodokse kirke. Da Peter hørte om dette foreslo han at han og den ortodokse presten kunne møtes til debatt. Omtrent 40 mennesker dukket opp. Peter begynte med å forklare hva han trodde på ut fra Guds ord, og den ortodokse presten forklarte hva hans kirke representerte. Debatten varte i to timer. Etterpå spurte deltagerne den ortodokse presten om det var ok for dem å lese Det nye testamente, som baptistene gav ut. Den ortodokse presten så igjennom dem og sa at det ikke var noe i veien for det. Flere og flere ble gjennom lesningen av Det nye testamente og de kristne bøkene, interessert i evangeliet og flere av dem tok imot Jesus som sin Frelser og Herre. Det skjedde sommeren 1998. Blant de første som ble omvendt og døpt var Luba.

I 1999 arrangerte Peter en barneleir som ble så populær at de ikke kunne takke ja til alle som ble påmeldt. Den ortodokse presten forsøkte å stanse denne leiren, men myndighetene som hadde gitt Peter lov til å bruke en skole til overnatting for barna, svarte at den ortodokse presten kunne også få låne en annen skole slik at han kunne arrangere barneleir der. Den ble det ikke noe av.

Da foreldrene skulle hente barna - de fleste av dem kom fra ateistiske hjem - hadde de også tatt med seg onkler, tanter og besteforeldre! Alle ville høre evangeliet og sangene baptistene sang. Alle barna fikk hver sin barnebibel når de dro hjem.

I dag finnes det en liten baptistmenighet på Lubas hjemsted! Bildene er hentet fra en av landsbyene rundt Chernotsy.