Gode nyheter midt i lidelsene

 Midt i krigens redsler, fortvilelse og nød finner mennesker i Ukraina Kristus! Som i baptistmenigheten til Paul Dudka (bildet) i Vizhnitsa, Chernivetsk'Ka Oblast. Dette er fra dagens gudstjeneste. Her følger hans siste rapport, her i min oversettelse: 

"Venner, litt skarpe, men trøstende nyheter. Tenk deg stresset jeg har vært gjennom de siste tre årene som pastor. Statistisk sett har 46 % av kirken forlatt landet, på flukt fra krigen. Jeg mistet nesten motet. Kjerneteamet, ungdommene, tenåringene og predikantene jeg hadde trent – ​​alle dro. Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre videre.

Men i dag har ikke Gud forlatt oss. Hvis du spør meg hvordan dette skjedde, har jeg ikke noe svar. Det er rett og slett Guds nåde i arbeid. I dag er bedehuset overfylt. Morgengudstjenesten vi hadde i dag var stappfull. Den Hellige Ånd beveger seg. Nye mennesker kommer til Kristus. Nye folk blir med. Og Gud fortsetter sitt arbeid. Det er hans utrolige verk. Det er rett og slett et mirakel. Jeg er i ærefrykt for ham."

La oss holde ut i bønn for våre kjære familiemedlemmer - det nytter!

Bakgrunnen for dette bildet er en svært gripende historie. Kortversjonen er denne: Paul Dudka er pastor en baptistmenighet i Vizhnitsa i Chernivets'Ka Oblast i Ukraina. Vi har vært Facebook-venner noen år nå. I går publiserte han dette bildet. Det er av hans far, som bøyer kne og tar imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre!

Paul Dudka forteller:

"Etter at min mor har bedt for min far i 34 år, og jeg i 19, ble min far frelst i går. Den Hellige Ånd berørte hans hjerte så han kom fram til plattformen midt under gudstjenesten. Han klarte ikke å vente til frelsesinnbydelsen ved slutten av møtet. Når jeg nådde frem til ham og holdt hans skjelvende hånd, forstod jeg at Gud kalte ham og jeg så inn i hans ansikt, og jeg så tårer som rant nedover hans kinn og han sa: 'Herre, tilgi meg og motta meg i din familie!"

Så sterkt dette må ha vært. En sønn ser sin far komme frem, under sterk overbevisning av Den Hellige Ånd, og så får han lede sin egen far til tro på Jesus!

Dette burde oppmuntre alle de av oss som ber for et kjært familiemedlem - det nytter! Tenk på mannens kone som holdt ut i bønn i 34 år, mens sønnen hadde bedt i 19. La oss ikke bli trette, men fortsette å løfte frem våre kjære i bønn. En dag er det deres tur.