Noen gode nyheter

Trenger du litt gode nyheter i dag?

Vel, jeg er her i Tsjekkia hvor Daniel Raška for 16 år siden denne uken lanserte det første 24-7 bønnemøtet i Moravia siden de moraviske brødrenes tid på Herrnhut. Bevegelsen har nå spredt seg over hele den tsjekkiske nasjonen, fornyet kirken og introdusert mange for Jesus for første gang.

I mellomtiden, høyt oppe i de peruanske Andesfjellene, tjener vi den urbefolkede Quechuan-stammen, og bruker kunsten å fortelle historier for å lære dem å be siden de ikke har noe skriftspråk i sin egen kultur. 

Og i Grenoble, fødestedet til den franske revolusjonen, er det en gjenoppblomstring av bønn, misjon og rettferdighet akkurat nå, alt sentrert rundt en vakker 247 kafé.

I Libanon engasjerer 40 000 mennesker med @24-7 Prayer via TikTok! 

Og i hele Amerika og Irland går folk i forbønn uten stopp gjennom dette kritiske året på flere steder. 

I mellomtiden har Spania nettopp etablert sine første bønnerom i skoler - en bevegelse som i seg selv har vokst til mer enn 7500 skoler i 35 nasjoner i løpet av de siste 15 årene. 

Jeg kunne fortsette, men du skjønner bildet: 25 år etter fødselen av den globale @247prayer-bevegelsen er vi fortsatt globale, vi ber fortsatt og vi beveger oss definitivt fortsatt! 

Og her er jeg i Praha, fortsatt forvirret etter alle disse årene, og gleder meg over å være en del av Modlitby 24-7 Přerov-konferansen her i Praha i dag og lansere boken min #HowtoHearGod på tsjekkisk språk.

 - Pete Grieg (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hvem var disse bederne som holdt verden oppe?

 Å bo på en elvebåt endrer perspektivet ditt på mange ting. Jeg har for eksempel blitt overrasket over å oppdage antallet ødelagte klostre som er gjemt bort i engene ved vannveiene, usynlige fra veien. De står - stilltiende og triste - som beskjeder fra en annen verden, ikke mindre mystisk enn oppdagelsen av labyrintiske mønstre brent inn i jorden av fremmede romskip. Bevis på en primitiv stamme, en utdødd sivilisasjon gjemt i djupeste, mørkeste Surrey!

Hvem i all verden var disse menneskene? Hvilke krefter drev dem til å stable steiner mot himmelen uten betong eller kran, for å arbeide disse flomflyene i generasjoner, og så sine bønner og deres liv så strengt og nådeløst inn i landet? Soli Deo gloria.

Wendell Berry sier at «Det er ingen uhellige steder; det er bare hellige steder og vanhelligede steder.» Men hva slags hellige er disse?

Noen ganger fornemmer jeg de eldgamle bønnene på disse stedene som om de kommer fra bakken, som reiser seg som tåke fra myra og hvisker mellom skredet av steiner over hodet mitt. «Stå ved veiskillet og se,» sier profeten. "Be om de gamle stiene, spør hvor den gode veien er, og gå på den, og du vil finne hvile for dine sjeler." (Jeremia 6:16)

Klostersamfunn var absolutt en gang skilt ved livets veikryss, og talte til middelalderens sinn om evige, infernalske, flyktige realiteter. Uunngåelig lånte de språket sitt til gatene og skolene, bryggeriene, herbergene og byene som kretset rundt deres gunst. Gjennom mange århundrer skar de seg inn i topografien og psykologien til landet vårt.

Disse ruinene forblir hellige, som Wendell Berry sier, men deres vanhelligelse har vært systematisk. Hvis Henry VIII ikke hadde revet dem ned, stein for stein, sted for sted, på 1500-tallet, ville akolyttene til René Descartes ha gjort det på 1600-tallet. Den monastiske måten trosser og skremmer ethvert system som guddommeliggjør og fetichiserer seg selv.

Og så disse en gang så pulserende husene med bønn, utdanning, medisin og sosial virksomhet markerer elvebredden i dag som ødelagte gravsteiner. Anakronismer i tid. Melankolske fantomer av skygge og stein som hjemsøker det engelske landskapet med en veldig stor stillhet. De er knuste bein av begravde kropper i rigor mortis som grimaserer mot de stille beitende kyrne.

Og likevel har de aldri i mitt liv virket mer levende. I et øyeblikk med stor fragmentering og desorientering i samfunnet snakker gjenstander som disse - de profeterer - om de sikkerhetene og tvetydighetene vi har mistet. De minner oss om skatter vi knapt kan navngi.

Hvor så desperat trenger vi at slike varmekilder av bønn for å brenne igjen, og belyse den nye mørke middelalderen som griper om seg, selv mens jeg skriver.

I Den hellige uken i 1941, da andre verdenskrig raste over Europa, Asia og Nord-Afrika, gikk Thomas Merton inn i Gethsemani, et trappistkloster i Kentucky. Det var et avgjørende øyeblikk. Klosteret skulle bli hans hjem de neste 27 årene. "Dette," gispet han, "er sentrum av Amerika." Han skriver i dagboken sin, "Jeg hadde lurt på hva som holdt landet sammen, hva som har hindret universet fra å sprekke i stykker og falle fra hverandre. Det er steder som dette klosteret. . . . Dette er den eneste virkelige byen i Amerika. . . . Det er en aksel som hele landet snur seg blindt rundt og ikke vet noe om.» (Secular Journal)

Det er denne overbevisningen - at steder for bønn på en eller annen måte holder verden sammen - som inspirerer oss til å etablere 24-7 bønnesamfunn i denne tiden med akselerert fragmentering. Det er derfor Jill Weber er opptatt med å gjenåpne det 1400 år gamle hellige stedet ved #WaverleyAbbey som et levende sted for bønn for vår tid. Det er grunnen til at stadig flere finner seg tiltrukket av bønnene til #Lectio365 og til og med regelen for #OrderoftheMustard Seed. Det er grunnen til at så mange bønnehus dukker opp rundt om i verden raskere enn vi kan spore dem.

- Pete Grieg, grunnlegger av bønneinitiativet 24/7. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Viktig dag i den moderne bønnebevegelsens historie

På denne dagen for 115 år siden lanserte William Seymour sitt 24-7 bønnerom i Azusa Street, Los Angeles, og resten er, som de sier, historie.

I løpet av en måned var hundrevis samlet for å be natt og dag under ledelse av denne bemerkelsesverdige, enøyde afroamerikanske hellighetspredikanten. Det var skandaløst for mange at menn og kvinner, svarte og hvite ba sammen hele natten, men her har vi ekte pentekostalisme: ikke bare å tale i tunger, men etnisk og forsoning mellom menn og kvinner gjennom Guds Ånd.

"Broder Seymour satt generelt bak to tomme skobokser, den ene oppå den andre. Han holdt vanligvis hodet inne i den øverste under møtet, i bønn. Det var ingen stolthet der .... I den gamle bygningen, med dens lave takbjelker og bare gulv ... "(Frank Bartleman)

Det er mer enn 584 millioner pinse- og karismatiske kristne i dag, som representerer den desidert raskest voksende og mest dynamiske fløyen i den globale kirken, som alle sporer røttene sine tilbake til William Seymour og det flerkulturelle 24-7-rommet han opprettet i et forfall klaffbygning på Azusa Street for litt over hundre år siden.

Noen mennesker spør meg fremdeles hva poenget er med et spesielt bønnerom og med å be natt og dag i ett, når det er fullt mulig å også be alene hjemme eller ute i naturen. Vel, kanskje 'Azusa Street' burde være svaret mitt.

Og med hensyn til William Seymour, i en tid da vi ganske riktig feirer store farhedes liv, har svært få hatt større innflytelse enn denne sønnen til frigjorte slaver, oppvokst i ekstrem fattigdom, hvis arv om hvordan man kan lede endrer verden til i dag.

- Pete Grieg/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

En uopphørlig gudstjeneste koblet med den himmelske

En god venn av meg gjorde meg oppmerksom på et ord fra Apostlenes gjerninger i dag. Jeg har ikke lagt merke til det før:

"... det som vårt tolvstammefolk UNDER UOPPHØRLIG GUDSTJENESTE NATT OG DAG håper å vinne fram til..." Apg 26,7.

I de siste årene har det blitt større og større for meg dette: Når vi feirer gudstjeneste er det ikke i et vakuum. Det er ikke noe som skjer bare der  og da, men vi feirer den sammen med den himmelske festforsamlingen! Hebreerbrevet forteller oss følgende

"Men vi er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til HØYTIDSSKAREN OG MENIGHETEN AV DE FØRSTEFØDTE SOM ER OPPSKREVET I HIMLENE...! Hebr 12,22-23

I Tempelet pågikk det en upphørlig gudstjeneste dag og natt.
Den var for Gud.
En tjeneste for Guds ansikt.

Datidens og den opprinnelige 24/7.

Så annerledes mange av våre menneskesentrerte gudstjenester.

Hvor annerledes ville ikke våre gudstjenester vært, både i innhold og utførelse vært,  om vi forstod at når vi feirer gudstjeneste skjer det samtidig med det som pågår i himmelen. Den er nemlig også uopphørlig, natt og dag.

Det ser vi klart når vi leser Bibelens bønne- og lovprisningsbok - Åpenbaringen.

Da ville våre gudstjenester vært mer fylt av tilbedelse, bøyninger til marken, stillhet, beundring av Jesus, mer feiring....

Talte til 1700 biskoper, nonner prester og lekfolk

Det har vært interessant å følge oppdateringene til Pete Grieg, grunnleggeren av den moderne bønnebevegelsen 24/7, på hans Facebook-profil de siste dagene. Han har befunnet seg i Wien hvor han har talt til 1700 biskoper, nonner, prester og lekfolk i Wien erkestift av Den romersk-katolske kirke.

"Dette var utenkelig bare for ni år siden, sier kardinal Schönborn," skriver Pete Grieg og legger til: "Dette er et ekstraordinært tegn på fornyelse."

Bildet er fra Stefanus-katedralen i hjertet av Wien 28. september.

"Jeg ble veldig beveget av å lytte til kardinal Schönborn når han ba for 24/7-bevegelsen, for Alpha-kursene og for kirkeplantingsprosjekter," skriver Pete Grieg.

Pete Grieg var ikke alene om å tale på denne store sammenkomsten. Det gjorde også hans kone Sammy. I forbindelse med stormønstringen i Stefanus-katedralen kom også de europeiske lederne for 24/7 sammen for drøftelser.

Billedtekst: Bildet fra gudstjenesten i Stefanus-katedralen er hentet fra Facebook/Pete Grieg

Hellige Benedict - bederen som fortsatt inspirerer bedere

Europa, slik vi kjenner kontinentet i dag, ville sett ganske annerledes ut hadde det ikke vært for denne mannen: Benedict av Nursia (480-547). Det hele skyldes en regel han skrev. Han er blitt kalt 'den vesterlandske klosterbevegelsens far', og selv i dag henter mange mennesker, inkludert meg selv, stor inspirasjon fra det han skrev. Benedict vokste opp i en tid hvor kirken kjempet med sin identitet. Han skulle bli et redskap Herren brukte til å rense den.

Benedict ble født i Nursia i Italia, men på slutten av 400-tallet ble han sendt av sine foreldre til Rom for å studere. Men i Rom følte Benedict seg som en fremmed. Drevet av en sterk lengsel etter Gud forlot han keiserbyen og bega seg opp i fjellene for å lete etter stillheten og for å be. Her treffer han en eldre munk, ved navn Romanus, og denne munken blir hans åndelige veileder. Her i fjellene holder Benedict til i en grotte. Det er bare han og Gud. Lik mange andre som bærer på en så sterk Gudslengsel, trekker han seg tilbake fra det offentlige liv.

Men det varte ikke så lenge før ryktene begynte å gå. De når et kloster i nærheten, og munkene der forstår at de har med en hellig mann å gjøre. Om ikke han ville bli deres leder? Det ble slutten på et liv i stillhet.

Men det varte ikke så lenge dette livet heller. Munkene i klosteret fant snart ut at Benedict mente alvor med sin reform av klosteret. Livet ble for utfordrende og krevende for disse munkene og munkene ville ikke ha ham lenger som deres åndelige leder.

Benedict trekker seg tilbake til grotten sin i Subiaco. Nå begynner en ny tid. Stadig flere unge mennesker oppsøker munken i grotten. Han blir en åndelig veileder for dem. Snart blir de så mange at han starter en kommunitet, så en til og så en til. Benedict blir en samlende kraft i disse kommunitetene, og han velges til deres leder. Men han utgjør ikke lederskapet alene. Han utpeker en leder for hver av kommunitetene, og hjelper dem inn i et bønnens liv hvor lesningen av Den Hellige Skrift står helt sentralt.

Det er fra Benedict og dette miljøet at ordene "ora et labora" kommer. "Be og arbeid". Ordene skulle komme til å sammenfatte hele den livsholdningen som skulle komme til å prege det som skulle bli de benediktinske klostrene. Det mest berømte av dem skulle grunnlegges i Monte Cassino i år 529. Benedicts regel, som Benedict av Nursia forfattet, er tydelig inspirert av ørkenvekkelsen på  200-300 tallet - og av Johannes Casianus.

Vår egen kristenhistorie er knyttet til Benedict av Nursia. Selje kloster var et benediktinerkloster. Etableringen av et bispesete på øya Selja i 1068 og senere byggingen av et benediktinerkloster der var en direkte følge av at hellige Sunniva og munkene som reiste med henne fra Irland, slo seg ned på stedet.

Og Benedict fortsetter å inspirere moderne mennesker. Som Ragnhild Helena Aadland Høen, den drivende kraften for å få gjenreist et benediktinsk kloster på Selja. Vi er mange som ber om at hennes visjon for et 24/7 bønnesenter må bli en realitet. Hele den nymonastiske bevegelsen er inspirert av Benedict av Nursia. En av grunnleggerne, baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove, er en av dem. Han har til og med skrevet en moderne parafrase av Benedicts regel. Og selv har jeg latt jeg inspirere i arbeidet med Kristi himmelfartskapellet. Og mange av de bønnehusene som nå reises i land etter land er tydelig inspirert av munken fra grotten i Subiaco.

Det er mange gode grunner til å minnes den hellige Benedict på denne hans minnedag.

En bønnebølge er på gang!

Erkebiskopen av Canterbury er heftig og vilt begeistret! Justin Welby sier det slik: "Jeg kan ikke huske noen ting jeg har vært involvert i hvor jeg har følt så klart at Den Hellige Ånd er på ferde!"

Hva han snakker om? "Den globale bønnebølgen" som tok til 25. mai og som avsluttes 4. juni. Initiativet er blitt forbigått av stort sett alle medier i Norge - men hele 85 land deltar, 34 katedraler, tusenvis av menigheter. Alle ber: La Ditt rike komme!

Det bes på ulike måter i ulike sammenhenger. Enkelte menigheter har bønnsamlinger for de aller minste til de aller eldste. Og det bes kontinuerlig. Det skjer noe som vi ikke har sett maken til på mange år: mennesker drives til å be. Den Hellige Ånd er på ferde.

Og nå ved pinsetider, hva er vel mer naturlig?

Verdens politikere har sine planer, mennesker gripes av fortvilelse og avmakt over mye av det som skjer i vår tid - men løft blikket - GUD har noe på gang! Mange har ikke fått det med seg, men mange fylles også av en djup lengsel etter at Guds rike skal komme og forvandle alt.

Bærer du på den lengselen? Da kan du be sammen med tusenvis av andre nå i dagene før og under pinse.

For Guds trone dag og natt, del 5

Under en reise kommer Irlands apostel, Patrick, til en dal i nærheten av Bangor ved Belfast-fjorden. Da får han et syn. Han ser dalen fylt av et himmelsk lys og han hører et kor med himmelske røster som synger himmelske sanger. Og en hærskare av engler.

Fra da av var denne dalen kjent som "Englenes dal" (bildet).

Drøye 100 år senere grunnla en munk ved navn Camgall et kloster her.

Og hør nå! 3000 munker fantes det her. I over 300 år steg det uavbrutt opp bønner og lovsanger her, 24 timer i døgnet. Døgnet ble delt opp slik at man ba og sang seg igjennom Salmenes bok. Tidebønnene ble feiret av grupper av munker som avløste hverandre, slik at det gikk ikke et øyeblikk, verken dag eller natt, hvor det var noe avbrudd i lovprisningen.

Men ikke bare det. Fra "Englenes dal" reiste det ut misjonærer til Europa og de tok med seg bønneiveren og lovsangen! Med en gang de var på plass satte de i gang med kontinuerlig bønn og lovsang. Disse misjonærene forkynte evangeliet over store deler av Europa, og skarer kom til tro på Jesus.

En av dem var Columbanus, som sammen med 12 brødre dro fra Bangor til Sveits i år 590, hvor de grunnla et kloster etter samme modell.

Og munker fra Bangor grunnla tre klostre i Wales: Bangor Iltyd, Bangor Elwy og Bangor Wydrin. I Bangor Illyd var det over 100 mann som ba og lovpriste Gud dag og natt, i Bangor Elwy var det enda flere. Der var det 400 som innviet seg i bønnens- og lovprisningens tjeneste dag og natt. Hver av dem gikk en times skift.

Hvilken arv vi har å forvalte!

(fortsettes)

Bønne- og lovprisningstelt midt i den amerikanske hovedstaden

I seks måneder har et stort partytelt stått bare noen få hundre meter utenfor Washington monumentet. Davids telt har vært plassert i et av de travleste strøkene av den amerikanske hovedstaden. Teltet har gitt mange muligheter til å forkynne evangeliet for forbipasserende, samtidig som det har fungert som et sted for bønn og lovprisning 24/7.

Navnet 'Davids telt' er hentet fra 1.Krønikebok kapittel 15, hvor David laget et telt for Paktens Ark. I dette teltet befant det seg sangere og musikere i hele den perioden David var konge.

Bak det hele står en mann ved navn Jason Hershey. Han startet opp med Davids telt i 2012 og holdt det da gående med bønn og lovprisning 24 timer syv dager i uken i forbindelse med det amerikanske presidentvalget. Året etter gjorde Hershey og hans medarbeidere det samme. Da holdt de på i 42 dager, og i 2014 50 dager.

11. september i fjor startet den pågående bønnekampanjen som vil vare frem til valget 8. november. Det siste jeg leste om Davids telt er at det nå er flyttet til Constitution Garden som ligger i nærheten av World War II Memorial.

Davids telt er først og fremst et sted hvor Jesu navn blir opphøyd, både gjennom sang og lovprisning, men også gjennom evangelisering. Nylig kom 10 mennesker til tro. De ble dratt til teltet på grunn av den sterke lovsangen, og gav sine liv til Jesus i teltet. Men teltet fungerer også som et bønnetelt , hvor det bes mye for Amerika. De som deltar i bønn- og lovprisningstjenesten kommer fra ulike kristne sammenhenger, og dermed fungerer også teltet på en slik måte at det bringer Guds folk sammen fra ulike steder.

Erkebiskoper med initiativ til stor evangeliseringsaksjon i Storbritannia i pinsen

Erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby (bildet), drar i gang et av de største evangeliseringstiltakene i Storbritannia så langt i dette årtusen. Det skjer i uken før pinse i år. Aksjonen avsluttes 1.pinsedag. Han får støtte av erkebiskopen av York, Dr John Sentamu.

Hver eneste katedral, kirke, hver prest er blitt innstendig bedt om å dele sin tro i det håp at mennesker skal komme til tro. Denne evangeliseringsaksjonen skal ledsages av en massiv bønnestøtte.

Alle medlemmene av Den anglikanske kirken blir nå oppmuntret til å be hele uken før pinsedagen, om at 'alle kristne må fordjupe sin relasjon til Jesus', slik at de har våger å dele troen sin med andre.

I følge Christianity Today, holder de to erkebiskopene på å skrive personlige brev til de 11.300 kirkene tilhørende Church of England, og inviterer dem til å delta i prosjektet. De blir bedt om å organisere bønneaksjoner som skal pågå døgnet rundt, og ulike samlinger som skal hjelpe til å nå mennesker med evangeliet.

De to erkebiskopene samarbeider med bønneinitiativet 24/7 og lovsangsledere som Matt Redman, Tim Hughes og Martin Smith skal delta.

Den gripende historien om en gammel tunghørt kvinne som ble helbredet og frelst

Historien du er i ferd med å lese har gjort et djupt inntrykk på meg. Det er historien om et lite team av bedere som dro til en fjellandsby i Nepal for å be. Her er deres beretning, i min oversettelse:

'Vi befinner oss blant noen av verdens høyeste fjelltopper, for å be om at Guds rike må komme. Vi hadde egentlig ingen spesiell plan. Vel, det er ikke helt sant. Planen var å følge de tilskyldnelsene Gud gav oss. Vi var sikker på at Han hadde en plan, som Han ville avdekke for oss bit for bit.

I det vi kjørte de mange milene fra den store, luftforurensende byen som er hjem for mer enn 12 millioner mennesker, kjørte vi gjennom en tunnel som førte oss inn i et herlig annerledes landskap, med luftige hvite skyer, svingete veier, bratte steinete dalfører, og kom så fram til en rasteplass. 

Vi krøp ut av trange biler, strekte oss ut mot sola, og myste i forundring over hvor blå himmelen var. Det er noe du gjør når du lever og arbeider i en by som til vanlig er dekket av et grått teppe. 

Vi la merke til en liten, gammel dame som kom i vår retning, kledd i sin stammes blå drakt (bildet), en drakt så blå som himmelhvelvet vi hadde skuet opp på. Hun bar en hatt av ull på det grå håret, og hadde et så vakkert smil i det værharde ansiktet. Hun bar med seg et metallbrett med forskjellig snacks, fra konservert kjøtt til sjarmerende kjøttboller! Hun må ha håpet at dette var hennes lykkedag; en gruppe utlendinger som hun forventet ville ha penger.

Vi småsnakket med henne noen minutter. Hun var ikke fra dette området, men hadde flyttet hit etter at hennes mann døde i forbindelse med et jordskjelv for noen år siden. Det hadde ødelagt hele landsbyen de bodde i. Hun fortalte at hennes sønn ikke hadde noe arbeid, derfor hadde de heller ingen penger, bortsett fra det hun tjente ved å selge snacks. 

Vi oppdaget at hun hørte ganske dårlig. Hun hadde høreapparat i det venstre øret. Vi spurte om vi kunne få be for henne.

Hun svarte ja. 

Så vi samlet oss rundt denne kvinnen fra fjellene, og la hendene våre på ørene hennes og ba om at Gud skulle helbrede henne. Og Gud gjorde det. 

Når vi hadde bedt - hun hadde høreapparatet i hendene sine - fortalte hun at hun kunne høre den svakeste hvisken som vi sa inn i ørene hennes. Denne damen gikk fra det å nesten ikke kunne høre til kunne høre selv de svakeste lyder. 

Vi fortalte henne at Jesus hadde helbredet henne, og spurte så om hun ville ta imot Ham som sin Frelser.

Hun svarte ja.

Hun spurte hvordan hun kunne huske Hans navn, og det som hadde skjedd med henne. Vi ba derfor om at Den Hellige Ånd ville fylle henne og veilede henne. 

Og så skjedde det, som for meg, var nesten det mest forunderlige av det som skjedde. Hun så ganske så bekymret ut, og med tårer i øynene sa hun: 'Jeg har ingenting å betale dere med, ingenting å gi dere'. Det er jo vanlig for dem at en del av disse 'helbrederne' skal ha seg betalt. Vi omfavnet henne og sa at Jesus ikke krevde noe slikt, og så kjøpte vi alt det hun hadde å selge fra metallbrettet. 

Idet hun gikk sin vei, med en helbredet hørsel, et tomt metallbrett og med evig liv, fikk jeg et lite glimt av Guds ekstravagante nåde. Han forlater virkelig de 99 for å finne den ene.

Denne gangen var det den lille gamle damen omgitt av de store fjellene.

(Oversatt fra nettsiden til bønnebevegelsen 24/7)

Når Gud utøser sin Hellige Ånd

13. august 1727. Merk deg datoen. I slottet Berthelsdorf i Sachsen (bildet), befinner det seg en gruppe med flyktninger fra det nåværende Tsjekkia. Det er en hel vanlig onsdagskveld. Meningene blant dem som var sammen i dette slottet denne dagen var mange og delte. De hadde diskutert seg imellom ulike teologiske syn.

Nå skulle de feire Herrens måltid sammen, i slottet eid av Grev Zinzendorf. Og mens de bryter brødet skjer det noe: Guds ild faller og de døpes i Den Hellige Ånd.

Alt endres denne dagen. Den Hellige Ånd skaper sult og tørst etter Herren Jesus. Det skapes en lengsel etter å be, og etter å se mennesker frelst. Bønn uavbrutt 24 timer syv dager i uken i 100 år er en av fruktene av denne utøselsen av Den Hellige Ånd.

Ved Herrens bord er det ikke rom for strid. Og når Ånden faller - hvem kan da bli stående? Kun de som bærer på stolthet i sine hjerter, og som er overbevist om at de ikke trenger noe nytt Åndens vær.

Jeg har ingen som helst tro på organisert enhet, på komiteer og dokumenter som skal forfattes. Men jeg har tro på Åndens enhet - den enhet som vokser fram i bønn og den enhet som Ånden skaper ved hjelp av kjærlighet, nåde og raushet.

Min lengsel etter en ny utøselse av Den Hellige Ånd er blitt sterkere og sterkere. Det er min bønn for det nye året. Noen som vil be sammen med meg? Jeg er et barn av den karismatiske vekkelsen, når Gud øste sin Ånd over de 'gamle' kirkesamfunnene og vi smeltet sammen i enhet. Jeg tror ikke Gud sender repriser, men Han gjør noe nytt! Skal vi be om at et nytt Åndens pinsevær kommer over oss i 2016?

En bønn på Verdensdagen for psykisk helse

I dag på Verdensdagen for psykisk helse har jeg valgt å oversette denne bønnen av Peter Greig, leder for bønneinitiativet 24/7:

'Vi ber i dag, Far, for den ene fjerdedelen av våre barn som har lidd, lider og vil lide av det hemmelige kaoset som kan skjule seg i vårt sinn.

Vi ber i dag, Jesus, at Du vil tale fred til stormene, leg, ønsk velkommen, gi verdighet til de som lever i ytterkantene, og driv dem til Ditt hjerte. Vi ber i dag, Hellig Ånd, at du vil integrere og være talsmann for, bytt ut frykt med kjærlighet, la sannheten fordrive løgnen, la håp bryte gjennom. Gi råd til rådgiverne, pastorene, psykologene og psykiaterne.

Hellige Treenighet, blås Din fred for å forsone kropp, hjerte og sinn. Omfavn de som kjenner seg sperret og hindret, og må Fars kjærlighet, Åndens nåde og Sønnens sinnelag råde i vår verden'.