For Guds trone dag og natt, del 5

Under en reise kommer Irlands apostel, Patrick, til en dal i nærheten av Bangor ved Belfast-fjorden. Da får han et syn. Han ser dalen fylt av et himmelsk lys og han hører et kor med himmelske røster som synger himmelske sanger. Og en hærskare av engler.

Fra da av var denne dalen kjent som "Englenes dal" (bildet).

Drøye 100 år senere grunnla en munk ved navn Camgall et kloster her.

Og hør nå! 3000 munker fantes det her. I over 300 år steg det uavbrutt opp bønner og lovsanger her, 24 timer i døgnet. Døgnet ble delt opp slik at man ba og sang seg igjennom Salmenes bok. Tidebønnene ble feiret av grupper av munker som avløste hverandre, slik at det gikk ikke et øyeblikk, verken dag eller natt, hvor det var noe avbrudd i lovprisningen.

Men ikke bare det. Fra "Englenes dal" reiste det ut misjonærer til Europa og de tok med seg bønneiveren og lovsangen! Med en gang de var på plass satte de i gang med kontinuerlig bønn og lovsang. Disse misjonærene forkynte evangeliet over store deler av Europa, og skarer kom til tro på Jesus.

En av dem var Columbanus, som sammen med 12 brødre dro fra Bangor til Sveits i år 590, hvor de grunnla et kloster etter samme modell.

Og munker fra Bangor grunnla tre klostre i Wales: Bangor Iltyd, Bangor Elwy og Bangor Wydrin. I Bangor Illyd var det over 100 mann som ba og lovpriste Gud dag og natt, i Bangor Elwy var det enda flere. Der var det 400 som innviet seg i bønnens- og lovprisningens tjeneste dag og natt. Hver av dem gikk en times skift.

Hvilken arv vi har å forvalte!

(fortsettes)

For Guds trone dag og natt, del 4

Har du hørt om Alexander Akimetes og 'de som ikke sover'?

Vi må tilbake til 380-tallet, og til en mektig bønnevekkelse. Til et sted ved den mektige Eufrat-floden. Da organiserte denne Alexander uavbrutt bønn. 20 år senere flyttet Alexander sammen med 70 munker til Konstantinopel, og der sluttet nærmere 300 andre seg til dem.

Denne Alexander, hadde blitt radikalt omvendt. Han var opprinnelig en offiser i den romerske arme, men ble en dag utfordret av ordene Jesus gav den rike unge mannen i Matt 19,21: "Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" Alexander gjorde så. Han solgte alt han eide, gav det bort, og dro så ut i ørkenen. Der forble han i bønn og stillhet i syv år.

I Konstantinopel organiserte han de 300-400 munkene i en skiftordning, med uavbrudt bønn og lovprisning døgnet rundt. Det var dette som fikk folk til å kalle dem "Acoemetae-ordenen" - de som ikke sover.

Og hør nå!

Da de senere ble drevet ut av Konstantinopel organiserte Alexander et nytt kloster et annet sted og fortsatte som med bønnevakene. Klosteret han etablerte denne gangen, Gorman, lå ved munningen av Svartehavet. Her døde Alexander i år 430 e.Kr. Men munkene fortsatte å be. Antallet munker fortsatte faktisk å øke på. På slutten av 400-tallet var de over 1000 bedende munker som fortsatte å be 24 timer, syv dager i uken, 365 dager i året.

Johannes, den andre abbeden ved dette klosteret, grunnla enda et kloster. Dette lå ved Bosphorus-stredet, på den østlige siden, og ble senere i gjenfunnede dokumenter omtalt som "det store klosteret", moderklosteret til Acoemetae-ordenen. Det fantes et bibliotek her som det gikk gjetord om i hele Det bysantinske riket.

Flere steder langs Eufrat og i Persia ble det etablert slike 24/7 klostre hvor det altså pågikk bønn dag og natt.

Et annet sted som ble berørt av denne bønnevekkelsen var Sveits.

I år 515 grunnla kong Sigismund av Burgund i Frankrike, kloseret Saint Maurice i Agaunum i Sveits. Han fulgte bønnerytmen som Alexander hadde innført i sine klostre - de syv tidebønnstidene - som består av resitasjon av Salmene i Salmenes Bok, hymner og andre bønner.

(fortsettes)

For Guds trone dag og natt, del 3

Flere steder i Den Hellige Skrift kan vi lese om at Guds herlighet skal fylle jorden. Som hos profeten Habakkuk:

"For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn." (Hab 2,14)

Opp gjennom kirkens historie har vi sett hvordan Gud har gjestet enkelte steder, og fylt dem med sin herlighet. Disse stedene er blitt som små himmelriker på jord, hvor Guds manifesterte nærvær kan kjennes og oppleves. Kelterne snakket slik steder som 'thin places" - hvor himmel og jord møtes, og hvor det bare er en flortynn hinne som skiller det himmelske fra det jordiske. Vi snakker om steder som er blitt innbedt.

Det er en forbindelse mellom disse stedene som Gud på en helt spesiell måte gjester med sitt manifesterte nærvær, og menn og kvinner som våker i bønn dag og natt. Som kristne er vi bærere av Den Hellige Ånd. Apostelen Paulus uttrykte det slik: "Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære." (1.Kor 6,19-20)

Ireneus, den utrettelige forsvareren av den tro som ble overlevert apostlene og som var biskop av Lyon i det sørlige Frankrike, sa det slik ved en anledning:

"Guds herlighet blir synlig gjennom et menneskeliv som leves helt og fullt."

Ireneus levde i årene mellom 130 og 200. Han var greker av fødsel, født i en kristen familie i Lille-Asia, mest sannsynlig i byen Smyrna. I et brev forteller han hvordan han som ung ofte lyttet til Polykarp, lederen for menigheten i Smyrna. Denne Polykarp hadde vært disippel av apostelen Johannes, og etterlot uutslettelige inntrykk i den unge Ireneus. Ved Polykarps føtter møtte han sitt livskall.

Denne Ireneus ble så en inspirasjon for andre, blant annet for Martin av Tours.

Rundt år 371 ble denne Martin mot sin vilje utnevnt til biskop av Tours i Frankrike. Men det var ikke Martins ønske. Hans djupe lengsel handlet om å be. Derfor fikk han bygget seg en liten hytte syv kilometer fra Tours hvor han kunne trekke seg tilbake for å be.

Men han ble ikke her lenge alene. Snart hadde 80 menn sluttet seg til for å be sammen med ham. Og rundt Martin ble det bygget små monastiske kommuniteter, kommuniteter som har inspirert lignende bedende fellesskap i dag. Dette skjedde 200 år før ordet "kloster" kom i bruk. Disse 80 mennene ble av Martin satt inn i en fulltidstjeneste i bønn og lovprisning. Dag og natt. Og Guds herlighet gjestet Tours.

(fortsettes)

Dette er del tre av en serie som handler om å leve for Guds ansikt og i Hans nærhet. Første del ble publisert tirsdag 30. august, mens andre del ble publisert onsdag 31.august. 

For Guds trone dag og natt, del 2

Både Bibelen og kirkens historie forteller oss om menn og kvinner som har våket i bønn dag og natt.

Her er del to av serien som handler om å leve for Guds ansikt og i Hans nærhet. Første del ble publisert i går, tirsdag 30.august.

En av disse var kong David, han som kirkens første historiker, legen og evangelisten Lukas, beskriver som "en mann etter Guds hjerte."

Jeg ber om at Gud gir meg det samme sønderknuste hjerte som David ba om. For, skriver David, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte, vil du, Gud, ikke forakte." (Salme 51,19/Norsk Bibel 88, 1.opplag 1988). Gud hører bare bønner fra sønderbrutte mennesker, for Skriften slår fast at "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak 4,6) Alle stolte som vil før eller senere oppdage at Herren står dem imot.

Gud ydmyket seg. Gang på gang på gang.

Hør hvordan Gud presenterer seg selv for profeten Jesaja:

"For så sier Den Høye, Den Opphøyede. han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å opplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." (Jes 57,15)

I det siste har jeg bedt Herren om å få vite hva som Han ønsker jeg skal be om. Da vet jeg at jeg får bønnesvar! Apostelen Johannes har noe å si om dette: "Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1.Joh 5,14-15)

Derfor ønsker jeg å være himmelvendt, som David. Jeg ber om å få den rette blikkretningen, og ber om å få nåde til å holde opp med å se etter det jordiske, og begynne å se etter det evige. Jeg ber om å få holde opp med å kaste bort bønnetiden min på ting som blir borte, og begynne å tro Gud for det evige. Jeg må innrømme at jeg har kastet bort mye verdifull tid for å faste og be for akkurat de tingene som Gud vil jeg skal gi slipp på. Hva med deg? Vi ber om å få mer styrke til å holde fast på de tingene vi har, mens Gud ber oss om å slippe taket.

Etter hvert som David fikk nåde til å slippe taket, hadde han i grunn bare en lengsel, og den var skapt av Den Hellige Ånd: "EN TING har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter; At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å SKUE Herrens liflighet (skjønnhet) og grunne i Hans tempel." (Salme 27,4)

Det er når vi kommer hit at vi har EN TING å be om at Gud øser sin velsignelse ut over oss så det renner over! Når ingen ting annet betyr noe for oss enn å få leve for Guds ansikt.

Ledet av Guds Ånd satte kong David rundt år 1000 f.Kr inn 288 sangere og 4000 musikere som skulle tjene for Guds ansikt dag og natt:

"Dette var sangerne, familiehoder blant levittene, de holdt til i kamrene og var fri for annen tjeneste. For de var dag og natt opptatt med sitt eget arbeid." (1.Krøn 9,33)

Men denne tilbedelsen - dag og natt - innfor Guds ansikt stanset ikke opp med kong David. I generasjonene etter ham var det minst syv konger eller stattholdere i Juda som fulgte påbudene hans om å videreføre ordningen. I Davids - og i disse syv kongenes dager - fantes det på jorden en kontinuerlig tilbedelse av Ham som alene tilkommer all ære, pris og tilbedelse: Den tre ganger hellige Gud, Jahve.

Du kan lese om dem her:
Salomo - 2.Krøn 8
Josjafat - 2.Krøn 20
Joasj, ved presten Jojada - 2.Krøn 23-24
Hiskia - 2.Krøn 29-30
Josjia - 2.Krøn 35
Esra og Nehamja - Esra 3,10 og Neh 12,28-47

(fortsettes)

Foran Guds trone dag og natt, del 1

Natten er ofte en tid på døgnet da jeg ber. Da ber jeg gjerne for mennesker som har bedt meg om forbønn, eller for mennesker som Herren minner meg om. Det har sammenheng med at sykdom frarøver meg søvnen.  Men jeg er ikke den eneste som ber nattestider.

Det finnes en egen salme som forteller om bønnen om natten:

"Se, lov Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene! Løft hendene opp til helligdommen og lov Herren! Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord." (Salme 134)

Det hender i slike nattetider at jeg tenker på bønneatmosfæren som finnes rundt Guds trone. Den himmelske tronsalen er et sted fylt av herlighet, og gullskålene som finnes der fylles med de helliges bønner. Serafer, disse himmelske vesener, har omgitt Guds trone fra evighetens morgen. Det er et mektig syn profeten Jesaja ser:

"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet." (Jes 6,1-3)

Det er interessant å sammenligne dette synet Jesaja har med det synet Johannes har, når Johannes får se Herrens trone. Da leser vi dette i Bibelens lovprisnings- og tilbedelsesbok: Åpenbaringen:

"Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt foran og omkring den, er det fire livsvesener ... Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer ..." (Åp 4,6 og v.8b)

Foran tronen er det noe som skjer dag - og natt. Et sted fylt av tilbedelse, av røkelse. Så mektig! Det må være et fantastisk sted.

Og de som ber lever med i denne atmosfæren. Når vi løfter hellige hender mot helligdommen, skjer det noe både på jorden og i himmelen. Bønnen i Jesu navn gir oss tilgang til tronsalen, vi kobler oss på all aktiviteten som finnes der. En beder - selv om han eller hun ber i ensomheten om nettene - er ikke alene. Man blir en del av denne fortettede bønne- og tilbedelsesatmosfæren som finnes foran tronen:

"Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse - det er de helliges bønner ..." (Åp 5,8)

"Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken og røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner..." (Åp 8,3-4)

Jeg vil være en del av det som skjer foran Guds trone! Dette vil jeg ha del i! Dette er min lengsel!

Jeg deler den med kong David:

"Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter. At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)

Hvor fantastisk er det ikke i himmelen! Ikke nok med at Guds herlighet er der - himmelen er også full av sang og musikk og mektige lyder. Rundt troen er det ikke stille!

"Fra tronen går det ut lyn og røster og tordendrønn ..." (Åp 4,5)
"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så og hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åp 5,9-14)

Det er mektig, dette! Slik er det rundt tronen! Det er denne bønnens og tilbedelsens atmosfære jeg vil inn i.

(fortsettes)