Viktig dag i den moderne bønnebevegelsens historie

På denne dagen for 115 år siden lanserte William Seymour sitt 24-7 bønnerom i Azusa Street, Los Angeles, og resten er, som de sier, historie.

I løpet av en måned var hundrevis samlet for å be natt og dag under ledelse av denne bemerkelsesverdige, enøyde afroamerikanske hellighetspredikanten. Det var skandaløst for mange at menn og kvinner, svarte og hvite ba sammen hele natten, men her har vi ekte pentekostalisme: ikke bare å tale i tunger, men etnisk og forsoning mellom menn og kvinner gjennom Guds Ånd.

"Broder Seymour satt generelt bak to tomme skobokser, den ene oppå den andre. Han holdt vanligvis hodet inne i den øverste under møtet, i bønn. Det var ingen stolthet der .... I den gamle bygningen, med dens lave takbjelker og bare gulv ... "(Frank Bartleman)

Det er mer enn 584 millioner pinse- og karismatiske kristne i dag, som representerer den desidert raskest voksende og mest dynamiske fløyen i den globale kirken, som alle sporer røttene sine tilbake til William Seymour og det flerkulturelle 24-7-rommet han opprettet i et forfall klaffbygning på Azusa Street for litt over hundre år siden.

Noen mennesker spør meg fremdeles hva poenget er med et spesielt bønnerom og med å be natt og dag i ett, når det er fullt mulig å også be alene hjemme eller ute i naturen. Vel, kanskje 'Azusa Street' burde være svaret mitt.

Og med hensyn til William Seymour, i en tid da vi ganske riktig feirer store farhedes liv, har svært få hatt større innflytelse enn denne sønnen til frigjorte slaver, oppvokst i ekstrem fattigdom, hvis arv om hvordan man kan lede endrer verden til i dag.

- Pete Grieg/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Bønnebevegelse i Romania får sitt eget bønnefjell

I går ble jeg veldig oppmuntret! En god venn av meg, den rumenske bønnelederen, Ioan Peia, hadde lagt ut en serie bilder fra et bønnefjell i hjemlandet. Dette bønnefjellet var ukjent for meg.

Dette er et av bildene. Bakgrunnen for dette bildet er svært spennende. Dette bønnefjellet finnes i et landområde bare fem kilometer fra Sarmisegetuza som er hovedstaden i Dacia. Går vi tilbake til Romerriket, så var Dacia landet hvor Dacia-folket bodde. Dette har en særdeles viktig betydning for den rumenske nasjonen, fordi det er dette folket som er selve utgangspunktet for det rumenske folket.

Det er her - i dette landskapet at Gud har utøst en bønnens Ånd og folk fra ulike sammenhenger kommer sammen for å be om en gjennomgripende vekkelse i Romania. Som vi ser av bildet har enkelte tatt med seg telt slik at de kan tilbringe en lengre periode her i bønn.

Her er et annet bilde fra det samme bønnefjellet. Legg merke til at rumenerne ber knelende, slik vi også ba her i landet for mange år siden. Dette er mennesker som ydmyker seg for Gud!

La oss takke Gud for det som skjer i Romania! La oss be Herren om at Han øser sin Ånd ut over alle som søker Hans ansikt. Og la oss om om at noe lignende kan skje her i Norge! Foto: Ioan Peia.

En bønnebevegelse for vanlige arbeidsfolk, del 2

Her fortsetter serien om en spennende del av bønnebevegelsens historie, som nok er ukjent for de fleste. Første del ble publisert fredag 13.juni:

På fritiden virket Arthur Blackwood Stephenson (bildet), som evangelist. Han forkynte Guds ord til mange grupper i samfunnet: jernbaneansatte, sjømenn og politimenn. Våren 1861 tok han - sammen med noen gode venner - initiativet til å forkynne evangeliet for sin egen samfunnsklasse: de rike.

Som han sa det: 'slik at sjeler også kan bli frelst blant de bemidlede'.

Og det kom mange av dem til de møtene som samlet masse mennesker i 'Willis rooms'. Dette var 'vekkelsesmøter' i ordets rette forstand, og den store hallen hvor møtene ble holdt var fullsatt.

Arthur Blackwood Stephenson forkynte evangeliet uten å skamme seg. Det var en tydelig forkynnelse av himmel og helvete, og han var ikke redd for å si sannheten til 'høflige ører', som han kalte de som tilhørte de øvre samfunnslag. Men først og fremst vitnet han om den kolossale endringen som hadde funnet sted i hans eget liv, da han ble omvendt til Gud.

Det var et før og etter. Han hadde gått fra død til liv, fra mørke til lys, den dagen han inviterte Jesus inn i sitt liv som Frelser og Herre.

(fortsettes)

En bønnebevegelse for vanlige arbeidsfolk, del 1

Bønnebevegelsens historie er spennende! Opp gjennom historien har Gud reist opp bedende menn og kvinner, som har tatt ulike initiativ til bønn, som igjen har skapt grobunn for gjennomgripende vekkelser. La meg presentere en av dem. Du har kanskje aldri hørt hans navn før:                          

Arthur Blackwood Stephenson (bildet) var en mann som hadde nød for vanlige arbeidsfolk og deres åndelige ve og vel.

I 1872 grunnla han 'The Civil Service Prayer Union'. Den skulle berøre mange mennesker som 'arbeidet på gølvet', det vil si de som var nederst på samfunnsstigen yrkesmessig.

Arthur Blackwood Stephensen (1832-1893), var sterkt grepet av det han hadde opplevd under den forferdelige Krim-krigen som raste i årene 1853 til 1856. Det var en krig mellom Russland på den ene siden, og Det osmanske riket med deres forbunnsfeller: Storbritannia, Frankrike og Sardinia på den andre siden. Krigen startet som den såkalt tiende russisk-tyrkiske krig, men den økende russiske innflytelsen på Balkan, og ikke minst Russlands ønske om tilgang til Middelhavet, førte til at de allierte grep inn i krigen. Et ikke uvesentlig motiv for Krim-krigen var at tsar Nikolai I av Russland mente at Den ortodokse kirke var blitt ydmyket da osmanerne hadde gitt Den romersk-katolske kirke adgang til Det hellige land.

Krim-krigen gav svært høye tapstall av menneskeliv. Både på grunn av krigføringen, men også på grunn av epidemier - kolera, dysenteri og den såkalte 'krim-syken' - en form for influensa.

Krim-krigen vekket Arthur Blackwood Stephensens åndelige bevissthet. Han kjempet med en verden av 'opera og teater, fest og flirt'. Som hadde vært hans liv frem til nå. Han forteller om den sjelelige kampen som raste i hans indre: 'Verden i hjertet, Gud i min samvittighet'.

Han falt stadig i gamle synder. Han forrådte seg selv mange ganger. Verden ville ikke gi slipp så lett.

Under et ball på Buckingham Palace 17. juni 1856 forstår han at han ikke kan fortsette å leve slik lenger - haltende til den ene eller den andre siden. Han måtte velge. Men kampen ble hard.

Han elsket dette selskapslivet. Dansen. Kvinnene. Sositeten. Natten til 28. juni var han igjen fristet til å ta del i ikke mindre enn tre ball. Han kastet seg uti det. Da det tredje ballet gikk mot slutten, kom Arthur Blackwood Stephensen i kraftig syndenød. Han forteller at han satt under en av disse store kandelaberne da han sterkt grepet av Gud, måtte bøye kne og overgi sitt liv helt og fullt i Guds hender. Det var en real omvendelse som fant sted.

(fortsettes)

Mongolia: Ingen kristne i 1990 - nå 50.000 - og de ber 24/7 tredje året på rad!

17. mai er ikke bare Norges nasjonaldag. Det er også de mongolske kristnes årlige bønnedag!

Den mongolske bønnebevegelsen er nå inne i sitt tredje år, hvor det blir bedt 24 timer syv dager i uken, 365 dager i året!

Det skjer forunderlige ting i Mongolia. Så sent som i 1990 var det ingen kjente kristne i landet. I dag regner man med at det finnes 50.000 gjenfødte kristne i landet som grenser til Russland i nord og Kina i sør, øst og vest. Det er i overkant av 400 menigheter i Mongolia i dag.

Og Mongolia er blitt en sendenasjon for misjonærer! Mongoliske menigheter sender misjonærer til: Buryat, Tuva, Afghanistan, USA, Europa og Sør Korea. Ja, hold deg fast! Målet er å sende ut 200 misjonærer fra Mongolia innen år 2020!

Her er noen av bønneemnene mongolske kristne ba over på den årlige bønnedagen, og som fortsetter å være bønnefokus i tiden fremover:

* at hver eneste troende må bli en sann disippel
* at hver menighet må gjøre disipler, være fruktbar og mangfoldiggjørende
* at kristne foreldre må lære barna sine å følge Herren
* at alle kristne ledere må bli Kristus-like i karakter og holdninger
* for en ny generasjon av gudfryktige pastorer, ledere, lærere og misjonærer
* at hver menighet må ha hjerte for misjon og involvert i misjon.