Stusseligst av alt er at voksne kristenpersoner ikke står tilbake fra å mobbe, snakke nedsettende om unge mennesker som er engasjerte. Har ikke vi vært ungdommer? Gjorde ikke vi opprør? Var ikke vi engasjerte for noe vi trodde på? Vår foreldregenerasjon reagerte. På det lange håret, klærne våre, sit down aksjonene, protestmarsjene. Hvorfor må vi reagere på samme måte som dem? Har vi ikke lært noe?
Vi skal snart legges i en grav - er det ikke flott at våre barn og ungdommer engasjerer seg i deres fremtid? Det er de som skal leve videre.
I går gikk UNICEF ut og ba voksne mennesker om å besinne seg! Tenke seg om. Passe munnen sin. Det sier ikke så rent lite at det er blitt nødvendig.
En av de tingene Greta Thunberg hetses for er at hun har Asberger. I tillegg settes det allskens diagnoser på henne - og kristne som opptrer på sosiale medier er ikke bedre. Skammelig er det. Vi burde være blant de første som heier frem mennesker med livsutfordringer!
Men tilbake til årsaken til dette raseriet:
Det skulle ikke være fordi Greta Thunberg og våre flotte ungdommer setter fingeren på et ømt punkt: vår egen grådighet, materialisme og manglende vilje til å ta vare på det fantastiske skaperverket Gud har gitt oss?
Så kan vi være riv ruskende uenige om mangt og mye, men la oss opptre ordentlig.
Som kristne er vi kalt til å snakke vel om og velsigne - ikke forbanne. La oss snakke veln om og velsigne den oppvoksende og kommende generasjonen, og ikke etterlate oss et så dårlig vitnesbyrd om vår tro.
Når satte du deg ned sist for å lytte til et barn og en ungdom? Når hørte du sist hva de virkelig har på hjertet? Når velsignet du sist Greta Thunberg og talte vel om henne og de klimastreikende ungdommene? Eller forbanner du dem?
