Hvorfor er middelaldrende menn så stygge mot unge engasjerte kvinner?

Hva er det som får middelaldrende og godt voksne menn - og noen kvinner - til å gå aldeles av skaftet, bli ufine og direkte vemmelige mot unge jenter som engasjerer seg i miljøkampen? Hva er det som provoserer dem så kraftig at disse mennene og kvinnene blir aldeles uspiselige? Det er et sinne der ute som er helt utrolig. Det må da være mulig å være uenig i sak, og ikke opptre så uverdig og sjofelt.

Vi så det med Greta Thunberg. Alt provoserte med henne. Utseende, klær, væremåte og synspunkter. 

Nå har vi fått vår egen Greta: 17 år gamle Penelope Lea, som ble miljøengasjert allerede som åtte-niåring. Hennes engasjement får menn på min alder og yngre til å rase. Det ble så opphetet og stygt at TV 2 hvor Penelope Lea opptrådte, måtte stenge kommentarfeltet.

Første gang Penelope Lea fikk hatmeldinger var hun bare 12 år!

Vi voksne er ikke akkurat gode rollemodeller.

Det må være fint at unge mennesker engasjerer seg. Det er jo de som får se de verste følgene av hvordan min generasjon har ødelagt det skaperverket Gud satte oss til å forvalgte! Fortsetter vi å oppføre oss så dårlig kan det ende unge mennesker lar være å engasjere seg. Omkostningene blir for store og tøffe. Og så er min generasjon opptatt av å bekjempe mobbing! 

Et sykdomstegn

Det er et alvorlig sykdomstegn når en kristen forsamling applauderer ren mobbing av et annet menneske. For åpen mikrofon i en offentlig TV-sending her om dagen, kalte Jan Hanvold en ikke navngitt person for 'feig' og 'et null' fordi vedkommende valgte å trekke seg fra å delta i et program på TV-Visjon Norge.

At Hanvold ytrer seg som han gjør, er ikke overraskende. Noe annet er kanskje ikke å forvente? Det som virkelig er problematisk er at en forsamling ikke bare aksepterer en slik oppførsel fra en Herrens tjener, men applauderer den. På toppen av dette reagerer noen av de samme folkene på mobbingen av Hanhold. Selv fyrer de opp rundt sjikanen av et menneske som av samvittighetsgrunner ikke vil stille opp på TV Visjon Norge.

Mobbingen av Jan Hanvold er ikke greit. Mye av det som skrives om ham er forferdelig, men det blir ikke bedre når Hanvold selv og hans støttespillere slår tilbake med samme mynt og vel så det. Dette er uverdig og er til stor skade for Kristi kropp. Vi må ta et oppgjør med denne måten å behandle hverandre på.

Vi ber om vekkelse, og det er det vi trenger. Men da må vi vekkes selv og ta et oppgjør med mobbing, sjikanering og trakassering som skjer i Guds forsamling. Det gjelder Jan Hanvold, hans støttespillere så vel som hans motstandere.

Hvorfor dette raseri?

Hvorfor blir vel voksne mennesker så eitrende sinna på Greta Thunberg og klimaengasjerte ungdommer? Hva er det som gjør at så mange går fullstendig fra konseptene, og blir ufine, stygge mobbere og lar enhver anstendighet ligge? De opptrer ikke akkurat som reflekterte, modne voksenpersoner, eller som gode forbilder for de so de kritiserer.

Stusseligst av alt er at voksne kristenpersoner ikke står tilbake fra å mobbe, snakke nedsettende om unge mennesker som er engasjerte. Har ikke vi vært ungdommer? Gjorde ikke vi opprør? Var ikke vi engasjerte for noe vi trodde på? Vår foreldregenerasjon reagerte. På det lange håret, klærne våre, sit down aksjonene, protestmarsjene. Hvorfor må vi reagere på samme måte som dem? Har vi ikke lært noe?

Vi skal snart legges i en grav - er det ikke flott at våre barn og ungdommer engasjerer seg i deres fremtid? Det er de som skal leve videre.

I går gikk UNICEF ut og ba voksne mennesker om å besinne seg! Tenke seg om. Passe munnen sin. Det sier ikke så rent lite at det er blitt nødvendig.

En av de tingene Greta Thunberg hetses for er at hun har Asberger. I tillegg settes det allskens diagnoser på henne - og kristne som opptrer på sosiale medier er ikke bedre. Skammelig er det. Vi burde være blant de første som heier frem mennesker med livsutfordringer!

Men tilbake til årsaken til dette raseriet:

Det skulle ikke være fordi Greta Thunberg og våre flotte ungdommer setter fingeren på et ømt punkt: vår egen grådighet, materialisme og manglende vilje til å ta vare på det fantastiske skaperverket Gud har gitt oss?

Så kan vi være riv ruskende uenige om mangt og mye, men la oss opptre ordentlig.

Som kristne er vi kalt til å snakke vel om og velsigne - ikke forbanne. La oss snakke veln om og velsigne den oppvoksende og kommende generasjonen, og ikke etterlate oss et så dårlig vitnesbyrd om vår tro.

Når satte du deg ned sist for å lytte til et barn og en ungdom? Når hørte du sist hva de virkelig har på hjertet? Når velsignet du sist Greta Thunberg og talte vel om henne og de klimastreikende ungdommene? Eller forbanner du dem?

Jeg ønsker bare å få leve et stillferdig liv i bønn

Det er ikke alle meldinger i innboksen min som er like hyggelige. Etter å ha feiret gudstjenester i både Den evangeliske lutherske frikirke og Misjonskirken i Norge, representert ved Toten frikirke og Oslo Misjonskirke, lå det en 'advarsel fra oven'- slik uttrykte han seg mannen med en bachelor i sosialt arbeid - på mail til meg. 'Nå  er du herved advart,' skrev han og la til at jeg hadde liten tid på meg til å omvende meg. Snart ville det være forbi for slike som meg. Poenget var at jeg var 'forført'.

Forførelsen består visstnok i at jeg ber tidebønner, og henter inspirasjon fra ørkenfedre og ørkenmødre og fra vår norske kristenarv - den keltiske. Og ikke minst fordi jeg arbeider økumenisk.

Da er man visst forført.

Noen er hissige. De går til verbale angrep på meg i sosiale medier, ikke bare for å kalle meg forfører, men sprer også rykter og direkte løgner. Noen skriver brev til menigheter som har invitert meg for å advare mot meg, og be dem trekke tilbake invitasjonen. Et par stykker har fremsatt direkte trusler. De kunne ha vært politianmeldt, så alvorlige er de.

Dette er en del av min hverdag.

Men jeg tror ikke noe annet enn det kirken alltid har trodd og bekjent, og slik det kommer til uttrykk  i de felleskristne trosbekjennelsene: Den apostoliske og Den nikenske. Som forkynner holder jeg meg til det evangeliske. Jeg underviser om Guds kjærlighet slik den kommer til uttrykk i Jesus Kristus og om det hverdagslige bønnelivet, og hvilen i Gud. Ingen av de  menighetene, sommerstevnene eller kirkesamfunnene jeg har besøkt har anklaget meg for noe som helst - heller ikke teologisk. Jeg ønsker å være og bestreber meg på å være samlende.

Jeg ønsker å leve et stillferdig liv i bønn. Det er mitt kall.

Men noen liker åpenbart ikke dette, og har sett det som sin oppgave i livet å advare mot slike som meg. Så langt jeg kan se kommer de uten unntak fra en kirkelig retning. Noen av dem er predikanter.

Jeg kommer likevel til å fortsette tjenesten vår så lenge jeg har helse til det, og besøke menigheter som fortsatt våger å ha meg på besøk. For det er ubehagelig dette, ikke bare for meg og min familie, men også for de menighetene som får disse brevene som advarer mot meg. Jeg deltar ikke i debatter i sosiale medier, så jeg kommer ikke til å ta igjen mot løgnene og bakvaskelsene. Jeg står for det jeg står for, og som Gud har velsignet. Takk til alle som inviterer meg til å tale. Det er også en måte å svare på alt dette som vil ødelegge liv og tjeneste. Det er slitsomt, når jeg ved siden av dette, må leve med Parkinsons og annen sykdom.

Jeg lyser Guds fred over de som står bak dette.

I stor svakhet møter jeg hatet fra Reinert Vigdal og Kjell Sørsdal

Jeg opplever stor kroppslig svakhet for tiden. I natt hadde jeg en nytt kraftig angina-anfall. Hos legen i går fikk jeg vite at jeg har ustabil angina, og vil nå utredes på nytt hos en hjertespesialist. Dette skjer samtidig med at lungesykdommen jeg har er ekstra strevsom å leve med.

Det er status.

Men det som også er tyngende er at Reinert Vigdal og Kjell Sørsdal fortsetter angrepene på meg og med enda større intensitet. Nå også med å legge ut en personlig og helt privat melding fra min datter, alt i den ene hensikt å sverte meg og angripe det jeg står for. Jeg har fått det råd å overse dem. Det er et klokt råd, men vi må også våge å stå opp mot nettmobbing, og særlig når den kommer fra trossøsken.

Det er ingen som er så nedrige at de legger ut private meldinger som andre har skrevet. Korrespondansen mellom din datter og meg, hører oss til, ingen andre. Men slik er det verken for Reinert Vigdal eller Kjell Sørsdal. De misbruker til og med privat korrespondanse.

Flere ganger om dagen legger nå Reinert Vigdal ut meldinger om meg på sin Facebook-side. Det er som om denne mannen har en personlig vendetta mot meg. Jeg har aldri møtt ham eller snakket personlig med ham, men han hater det jeg står for. Ikke minst mitt tverrkirkelige engasjement. Fra både Sørsdal og Vigdal kjenner man det kalde gufset fra mennesker som ikke vil deg vel, men som hater deg og som Vigdal skriver: 'Slett bloggen. Bli frelst'.

Men jeg kommer aldri til å gi etter for disse to mennenes hat. Aldri har jeg vært utsatt for så mye løgn og bakvaskelser som fra disse to. Sørsdal går så langt som at han vil sette ulike psykiatriske diagnoser på meg. Nei, jeg er ikke psykisk syk, men jeg har en svært alvorlig hjerte- og lungelidelse, men disse to kara her bryr seg ikke om slikt. De fortsetter de stygge angrepene.

Nå ber jeg mine venner om forbønn. Det er utrolig slitsomt å stå i dette hver eneste dag. Noen ganger kjennes det nesten for tungt ut. Særlig når man opplever så stor kroppslig svakhet som nå. Det må være lov å si at nok er nok.

Jeg gleder meg veldig til å feire Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Med mennesker som vil meg og familien vel. Og jeg ser frem til å feire gudstjenester ulike steder i tiden fremover. Takk til alle dere som inviterer meg til å tale og undervise. Til tross for min sykdom og store skrøpelighet er det dette som holder meg oppe. Stor nåde er det å kunne få lov til å fortsette forkynnergjerningen, som Gud kalte meg til for 44 år siden. Verken Vigdal eller Sørsdal eller noen andre skal få ta fra meg den gleden. Og jeg kommer til å fortsette å ha fellesskap med trossøsken fra alle kristne sammenhenger. Men for å være helt ærlig: jeg har aldri opplevd mer hat enn nå.

Menigheter som gjerne vil ha besøk i høst eller til våren, må gjerne ta kontakt.

En velsignet Kristi himmelfartsdag til dere alle.

De offentlige mobberne som hylles av mobbere

Så er Otto Jespersen på banen igjen. En av Norges offentlige mobbere som har sin egen fanklubb av de politisk korrekte - ja, nettopp: mobbere. Ikke uventet er det jødene det går ut over denne gangen. De antisemittiske strømningene er kommet til overflaten i Norge. Det er blitt stuerent i en del miljøer å snakke nedsettende om jøder og om Holocaust. Alt i ytringsfrihetens navn. Og du verden så morsomt det er! Men det er ikke annet enn fordommene og hatet som kommer frem, men selvsagt hylles det som kunst. "Såpass må dere tåle", sier enkelte nordmenn til jødene. Jeg husker Mona Levin snakket om det i et foredrag nylig. Jødene må tåle det meste de. De er verdens syndebukker. Otto Jespersens siste sjikanøse offentlige mobbing på TV2 får neppe noen følger. Nå er han riktignok anmeldt av en jøde som mistet flesteparten i sin familie i nazistenes utryddelsesleire, men i Norge er det ok å mobbe mennesker som har lidd så mye. Det er jo kunst, må vite! Jeg vil benytte anledningen til å si til alle Norges jøder at de har venner, som aldri vil finne seg i å tåle mobbingen verken fra denne Jespersen eller noen andre, verken i det offentlige rom, eller i private sammenkomster. Jeg - og mange med meg, hører med blant dem. La oss skrive til TV2 og si tydelig og klart fra at vi ikke finner oss i slikt søppel-TV som Otto Jespersen produserer og at vi ikke finner oss i at man mobber Norges jøder! Det er interessant at selv Kåre Willoch reagerer nå, og sier at han er redd at noen kan bli påvirket av Jespersens uttalelser på en uheldig måte. (Foto: Dagen/Magazinet)