Ny abbed for Hellige Johannes døperens kloster i Essex

Hellige Johannes Døperens kloster i Tolleshunt Knights, i nærheten av Essex i England, har fått ny abbed. Fader Peter Vryzas tar over etter arkimandrit Kyrillos, som nå trekker seg tilbake på grunn av svekket helse på grunn av sin alder.

Fader Peter er 42 år gammel og har en doktorgrad i teologi.

Hellige Johannes Døperens kloster er den eldste ortodokse monastiske kommuniteten i Storbritannia, grunnlagt i 1958 av staretsen Sophrony Sakharov, som var et åndelig barn av den hellige Silouan av Athos. I dette klosteret bes Jesusbønnen kontinuerlig.

Sophrony tjente som klosterets abbed frem til sin død i 1993. Det var arkimandrit Kyrillos som tok over etter ham. Nå driver han med opplæring av fader Peter. Fader Peter er greker, og ble en del av klosteret i 2002 i en alder av 25. Han er en disippel av staretsen Zacharias, som en nær disippel av  staretsen Sophrony.

Jesusbønnen er som friskt åndelig vann

I Tolleshunt Knights, Maldon, Essex, England finnes det et kloster ved navn The Patriarchal Stavropegic Monastery of St. John the Baptist (bildet).

Det ble grunnlagt i 1959 av Elder Sofrony, som jeg har omtalt ved flere anledninger her på bloggen. Han grunnla klostret sammen med Arkimandrit Symeon, som var hans åndelige sønn og en veileder som mange oppsøkte for å få åndelige råd. I går leste jeg noe denne Symeon har skrevet om Jesusbønnen, som velsignet meg. Denne arkimandrit, som ble fostret bønn av av Sofrony og har vært med i klostrets bønnefellesskap fra begynnelsen.

Symeon sammenligner det å be Jesusbønnen som å vandre i de snøkledde fjellene. Fra de høye snøkledde toppene som forsvinner i skyene kommer det vann som gir liv. Der oppe har de tatt imot vannet fra himmelen for at det skal gi grønske langs fjellsidene, like ned i dalens bunn.

Å vandre i dalene er ikke vanskelig og krever ingen spesiell guide. Det går til og med å ta en tur opp på høydene uten en veiviser, men om man vil høyrere opp må man ha hjelp.

Slik er det også med Jesusbønnen. Alle kan be den og den gir hver beder noe. Hver og en kan drikke av det friske vannet, etter tørst og evne, men den som tenker seg riktig høyt bør skaffe seg en veileder. Jeg lurer ofte på hvorfor det er så greit at vi får veiledning på de fleste av livets områder, men på det åndelige området må vi klare oss på egen hånd. Min erfaring er at vi alle vil ha nytte av å gå i åndelig veiledning.

Hellige Johannes døperens kloster - et sted for bønn og praktisering av Jesusbønnen

I Tolleshunt Knights i Essex, England finner du Den Hellige Johannes døperens kloster, grunnlagt i 1959 av staretsen Sofrony Sakharov (1896-1993). Dette klostret har vært et viktig sted for den bønnefornyelsen vi nå ser i mange ulike sammenhenger, både innen den ortodokse kirke og i andre kirkesamfunn. Her bes Jesusbønnen to ganger om dagen, og hver gang sammenhengende i to timer. Sofrony Sakarov (det lille bildet) var født av ortodokse foreldre i Russland, og allerede som barn hadde han åpenbaringer av Kristus. Selv som en liten gutt levde han et rikt bønneliv. Han kunne be 45 minutter daglig. På grunn av sitt kunstneriske talent fikk han komme inn på Kunstakademiet, og senere studerte han Skolen for maling, skulptur og arkitektur. Hans kunsteriske evner førte ham så til Paris, i 1922 men to år senere gjorde personlige erfaringer av Guds kjærlighet, etter at han i en lengre periode hadde levd fjernt fra Ham. Sofrony, født Sergej Symeonovich Sakharov, ble en av de første studentene ved Hellige Sergius Ortodokse teologiske Institutt i Paris. Herfra gikk så ferden til Mt Athos i 1926 hvor han ble en del av det russisk ortodokse klostret Hellige Panteleimon. Målet var å lære å be og ha den rette holdningen til Gud! Det var her han fikk navnet Sopfrony. Han ble ordinert til diakon, og det var her i dette klostret at han skulle lære å kjenne den hellige Silouan, som er blitt kalt det 19 århundres mest autentiske munk. Vennskapet med fader Silouan skulle vare livet ut, og fikk en meget stor betydning for Sofrony. Takket være dette vennsskapet har vi også fått del i fader Silouans liv og undervisning ved at Sofrony samlet dette i en bok som også har hatt stor betydning for mitt eget liv. Etter fader Silouans død i 1938 fulgte han Silouans råd og forlot klostret for å leve som eneboer.

Han levde først i ørkenen, senere i en hule. Dette var under 2. verdenskrig, og varte hele krigen ut. Han levde i intens bønn for verden, og led mye i sjelelig smerte på grunn av grusomhetene som skjedde på fastlandet. Fader Sofrony tok på seg forbederens rolle og dermed identifiserte han seg sterkt med de han ba for, ja faktisk så mye at han ble legemlig syk. I 1941 ble han ordinert prest, og ble en åndelig far for mange av munkene på Athos.

Det er noe uklart hvorfor fader Sofrony forlater Athos etter andre verdenskrigs slutt. Det kan være på grunn av sviktende helse, eller at han ville fullføre sine teologiske studier eller av andre årsaker, men han reiser i alle fall tilbake til Paris. I 1958 reiser han så til England, og flere som ønsker å leve et monastisk liv begynner å søke opp fader Sofrony. Dette fører til at han året etter grunnlegger kommuniteten i Essex.

Kommuniteten i Essex er grunnlagt for å styrke det indre bønnelivet. Ved siden av den stadig gjentagende Jesusbønnen, feires den guddommelige liturgien tre til fire ganger i uken. Fader Sofrony døde i juni 1993. Da hadde kommuniteten søkt myndighetene om å få gravlegge sine medlemmer på eiendommen til klostret. Dette kunne bare skje om de fikk laget en krypt i kjelleren til klosterkirken. Fader Sofrony som da var syk, sa at han ikke ville død før krypten sto ferdig. De som arbeidet med den sa at krypten ville stå ferdig 12. juli, og fader Sofrony sa: Jeg er rede. Så den 11. juli sovnet han inn, og den 14. ble han så begravet i krypten under kirken. Samme år ble fader Kyrill (det store bildet) leder for klosteret.

Jeg håper at jeg i løpet av dette eller neste år skal få anledning til å bo på dette klosteret en periode for å lære mer om bønn og praktiseringen av Jesusbønnen. En god venn av meg reiser dit i august, og det skal bli spennende å høre hvilke erfaringer han gjør seg med dette stedet.

Klosterets dagsrytme ser slik ut:

Saturday: 7:00am - Hours and Divine Liturgy
5:00-9:00pm - Vigil
Sunday: 10:15am - Hours and Divine Liturgy
3:00pm - Vespers and and Paraklesis, followed by talks in Greek, English
Daily: 6.00-8:30am and 5:30-8:00pm - Repetition of the Jesus Prayer
Tuesday: 7:00am - Hours and Divine Liturgy
Feastdays: Vigil on the preceding evening; Hours and Divine Liturgy in the morning.