Grip fremfor alt troens skjold! Del 1

I den profetiske tiltalen jeg har fått for året 2023, og som jeg publiserte på bloggen og på Facebook lørdag 19.november, skrev jeg at det kommer en tid hvor vi trenger å "gripe troens skjold fremfor alle ting". Dette krever en aktiv handling fra vår side. 2023 er definitivt ikke tiden for en passiv ånd. Apostelen Paulus sskriver: "Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slukke alle den ondes brennende piler." (Ef 6,16)

Troens skjold er en del av den åndelige rustningen apostelen ber oss om å kle oss med. La oss se på dette verset i den konteksten det står i: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt..." (v.10-13)  Så beskrives de ulike delene den åndelige rustningen består av: sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens sko, frelsens hjelm, Åndens sverd  - og troens skjold. Og når det gjelder troens skjold, så oppfordrer Paulus oss til FREMFOR ALT Å GRIPE DET! 

Noe har altså prioritet fremfor de andre delene av rustningen. Årsaken til det er at vi med troens skjold skal kunne "slukke alle den ondes brennende piler" som skytes mot oss. En kristen er en måltavle for den onde, og man går ikke gjennom livet uten at djevelen skyter sine brennende piler etter oss. Vi unnslipper ikke ved å late som eller leve som om det ikke skjer! Det gjelder å være forberedt på "den onde dag". 

I 1974, to år etter at jeg var blitt en kristen, var jeg så heldig å lese "Et liv i seier" av C.O Rosenius (1816-1868). Da var jeg 16 år, men jeg husker det som om det var i går. "Et liv i seier" er skrevet med bakgrunn i teksten fra Efeserbrevet om den åndelige rustningen, og noe av det som grep meg så sterkt var å lese om hvordan Rosenius avslører vår sjelefiendes lumske angrep. Rosenius kaller dette for "Satans omskiftningstaktikk". Hør bare: 

"Blant satans måter å angripe på er en mer isikabel, mer villedende og utmattende enn noen annen. Satans renker i egentligste forstand, eller hans omskiftningstaktikk, kunne vi kalle det. Uventet og i all stillhet skifter han fra den ene til den andre side. Han tar på seg et vesen som er helt forskjellig fra hans egentlige, og han kan plutselig friste et menneske i helt motsatt retning av tidligere, eller av hva han kunne vente. Dette er ikke så lett å tro om ham, og mange forstår det ikke." (s.53)

Og videre:

"Alltid spiller satan dette farlige åndelige spill. Den månesyke blir snart kastet i ild, snart i vann. Vi fristes enten til sikkerhet eller fortvilelse, enten til synd eller egenrettferdighet..." (s.55)

Det er ikke for ingenting at djevelen beskrives i Bibelen som "en lysets engel", og at det her i Efeserbrevet beskrives en "ondskapens åndehær". Rosenius siterer Chr.Starcke som forklarer disse ordene slik: "De betegner en ganske skjult og finere åndelig ondskap, som ikke kan finnes hos noen annen skapning enn et åndelig vesen."

Så skriver Rosenius: "Denne usedvanlige sluhet og list i fiendtlige angrep nytter djevelen seg av gjennom himmelske ting. Mens han vrir og vender slik på dem at det blir mulig for ham å bedra oss og føre oss vill ved dem. Særlig nytter djevelen den taktikk å opptre i en skikkelse som er ganske ulik det vesen vi vanligvis gjenkjenner ham i..." (s 56-57)

fortsettes

I dag er det 150 år siden Rosenius døde

I dag er det ganske nøyaktig 150 år siden C.O Rosenius døde. Hvor mange som ble vakt og som kom igjennom til en levende tro på Jesus Kristus, gjennom hele Nordens evangelist, vet alene Gud. Men det er mange. Carl Olof Rosenius, også kalt 'lille-Luther', gav Nordens befolkning evangeliet, og det på en slik måte at de ble løst og fri. Og det skjer fortsatt for mange gjennom de bøkene med samlinger av artikler Rosenius skrev og som fortsatt er i salg.

Carl Olof Rosenius representerer en unik vekkelsesarv ikke bare i nabolandet Sverige, men i hele Norden. Ikke minst gjennom bladet 'Pietisten' og gjennom Husandaktsboken ble tusenvis av mennesker nådd med evangeliet. Og fremdeles er han aktuell gjennom sine bøker, ikke minst gjennom hans kommentar til Romerbrevet som forlaget Arven har gitt på på nytt.

Rosenius betydde mye for meg i en fase av livet, og jeg tar gjerne bøkene hans frem igjen med stor glede. Takket være ham kom jeg frem til frelsesvisshet.

Carl Olof Rosenius vokte opp i omgivelser sterkt preget av den såkalte 'leserbevegelsen' i Norrland. En streng loviskhet var blitt byttet ut med en tydelige evangelieforkynnelse som satte mennesker fri. 15 år gammel kom han selv frem til et bevisst liv i Gud.

Rosenius ble født 3.februar 1816 i Nysetra i Västerbotten. Han var sønn av presten Anders Rosenius. Tidlig ble han grepet av skriftene til Luther og andre oppbyggelige forfattere. Han gikk ofte ut i skogen for å lese, be og reflektere, og kallet til å forkynne Guds modnet seg frem. Som faren ville han bli prest og i 1838 flyttet han til Uppsala for å studere teologi.

Men han skulle komme til å slite med hvorvidt han virkelig var kalt til å bli prest eller ikke. Det var først da han opplevde at han likevel ikke var kalt til å bli prest, men til å bli lekpredikant at ting falt på plass. Rollen som lekpredikant gav ham da også mye større frihet.

I Stockholm traff Rosenius metodistpresten George Scott som skulle komme til å få en avgjørende innflytelse på hans liv. Rosenius skulle bli hans medhjelper og sammen startet de bladet 'Pietisten'. Dette bladet skulle bli et vekkelsesorgan av dimensjoner. I flere tiår ble det hovedorganet for 'de vakte' - de som også ble kalt 'lesere'. Da Scott ble tvunget til å flykte fra Sverige og vende tilbake til England, var det Rosenius som fikk hovedansvaret for bladet. Noen år senere skulle Rosenius være med på å grunnlegge Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (EFS), som har hatt stor betydning i Sverige.

Rosenius ønsket å være en fornyende kraft i Den svenska kyrkan, men mange av prestene var mistenksomme overfor ham, som på sin side også kom med kraftige og krasse uttalelser mot kirken.

Carl Olof Rosenius ble som jeg allerede har nevnt kalt 'Nordens lille Luther' og det ikke uten grunn. Han sto på trygg luthersk grunn og preket gjerne om rettferdiggjørelsen av tro alene, samtidig som han vektla betydningen av en personlig omvendelse. Den arven fikk han fra pietistene.

Om du ikke har lest 'En klar og usvikelig veiledning til fred med Gud' anbefaler jeg den på det varmeste. Ta en titt på nettsiden til forlaget Arven så finner du mye stoff om Rosenius og får muligheten til å kjøpe de bøkene som er oversatt til norsk.

Her er linken til forlaget Arven: http://www.arven.net/

Pinsemenighet søker lutherske røtter

Det skjer spennende ting i Sverige for tiden. Pinsemenigheten United Öresundskyrkan søker nå om å bli en del av Evangeliska Fosterlandsstiftelsen. en luthersk bevegelse grunnlagt med støtte fra Carl Olof Rosenius. Unites Öresundskyrkan har ingen planer om å forlate pinsebevegelsen, men ønsker dobbelt medlemskap.

En av årsakene er at denne menigheten med sin pastor Magnus Persson (bildet) har beveget seg fra å være en ren trosmenighet, til å søke tilbake til de reformatoriske røttene. Menigheten ble i sin tid karakterisert som den mest "kule" menigheten i Sverige, med masse aktiviteter som skulle dra mennesker, til å bli en gudstjenestefeirende forsamling preget av klassisk liturgi hvor nattverdfeiringen og bibelutleggelsen er et hovedanliggende.

Det er først ved årsskiftet det blir klart om United Öresundskyrkan blir en del av Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Anders Wiberg - presten som ble baptistpioner, del 1

Søndag var det ganske nøyaktig 200 år siden Anders Wiberg ble født. Han var luthersk prest, og skulle bli en av baptistpionerene i Sverge.

Jonas Melin, svensk baptist, pastor, bibellærer og pionerkonsulent i Svenska Alliansmission, har skrevet en artikkel om Wiberg. Med Melin's vennlige tillatelse har jeg oversatt den til norsk. Her er del en av to deler:

I går var det 200 år siden Anders Wiberg ble født. Det er verd vår oppmerksomhet. Han ble født 17. juli 1816, i byen Wi, utenfor Hudiksvall og han ble en av de mest betydningsfulle lederne innenfor den svenske baptismen. Her forteller jeg kortfattet hans livshistorie:

Når Anders var sju år døde hans far i forbindelse med et fylleslagsmål. Hans mor fikk dermed eneansvar for å ta vare på gården de eide. Sønnen fikk studere og ved 19 års alderen ble han skrevet inn ved Universitetet i Uppsala hvor han skulle studere teologi for å bli prest. Under oppveksten hadde han lyttet til mange vekkelsespredikanter og vært åndelig søkende, men under studiene i Uppsala kjølnet den åndelige interessen. I 1939 avbrøt han studiene og flyttet til Stockholm.

I Stockholm ble han kjent med den engelske metodistpredikanten George Scott og hørte mye på ham. Her opplevde han en åndelig oppvåkning og ble Scotts medarbeider. En annen av Scotts unge medarbeidere var C.O Rosenius, som senere skulle bli leder av EFS. I 1842 ble George Scott utvist fra Sverige på grunn av sin misjonsvirksomhet. I den forbindelse forlot også Wiberg Stockholm og gjenopptok sine prestestudier i Uppsala.

Anders Wiberg ble presteviet i juni 1843 og fikk sin første prestetjeneste i hjemtraktene utenfor Hudiksvall. Der var han en virkelig vekkelsesprest som arbeidet flittig og førte mange til en levende tro på Kristus. Han hadde ulike prestetjenester frem til 1849 da han ba om å få en pause. Hans samvittighet forbød ham nemlig å dele ut nattverden til mennesker som ikke levde i troen på Kristus. Under sitt opphold i tjenesten som prest var han i virksomhet som predikant for de såkalte norrlänska separatistene. Han ble stadig mer tvilende til statskirken og våren 1851 tok han avskjed med sitt presteembete. 

I forbindelse med et besøk i Stockholm støtte han på baptistiske meninger, men han var overbevist i sitt syn på barnedåpen. Han begynte å studere dåpsspørsmålet for å gi ut en bok hvor han ville forsvare barnedåpen, men så hendte det noe som skulle endre hele hans livsretning. Wiberg fikk følge med en venn til Hamburg som tolk. Der besøkte de baptistmenigheten og samtalte med pastorene Oncken og Köbner. De diskuterte dåpen og Wiberg forsvarte ivrig barnedåpen. Han ble likevel svært tiltalt av menighetens liv og så det slik at han for første gang hadde møtt en menighet som levde etter det nytestamentlige mønster. På hjemreisen studerte han noen hefter om dåpen han hadde fått i Hamburg. Der fant han noen nye synspunkter som rokket ved hans overbevisning og han begynte å studere dåpspørsmålet med ny iver og kom etterhvert frem til en baptistisk overbevisning. Han forteller om dette selv i et brev:

"Før jeg tok dette avgjørende steget, hadde jeg i selskap med en broder besøk Hamburg for å tjene som tolk. Der ble jeg bekjent med baptistmenighetene og med brødrene Oncken og Köbner, med hvilke jeg som ortodoks lutheraner samtalte om dåpen. Da jeg forlot Hamburg, fikk jeg av Köbner noen traktater om dåpen, og de tyske baptistenes trosbekjennelse, og da jeg på hjemreisen leste disse og Pengillys avhandling om dåpen, fikk jeg noen tanker om dåpen som jeg ikke hadde hatt tidligere. Etter at jeg kom hjem til Stockholm studerte jeg Hintons History of Baptism, som De hadde lagt igjen her, og nå er jeg fullt overbevist om at barnedåpen ikke har noen grunn i Bibelen." (Brev til F.O Nilsson, mars 1852. Fra boken: Sanningen är odödlig av Erland Wendel-Hansen, Wetserbergs 1962).

(fortsettes)

200 år siden 'Nordens lille Luther' ble født

Denne måneden er det ganske nøyaktig 200 år siden C.O Rosenius ble født - eller 'Nordens lille Luther' - som han ble kalt. Så langt jeg kan se har det ikke vært noen videre oppmerksomhet rundt dette jubileet, men det burde det. Carl Olof Rosenius representerer en unik vekkelsesarv ikke bare i nabolandet Sverige, men i hele Norden. Ikke minst gjennom bladet 'Pietisten' og gjennom Husandaktsboken ble tusenvis av mennesker nådd med evangeliet. Og fremdeles er han aktuell gjennom sine bøker, ikke minst gjennom hans kommentar til Romerbrevet som forlaget Arven har gitt på på nytt.

Rosenius betydde mye for meg i en fase av livet, og jeg tar gjerne bøkene hans frem igjen med stor glede. Takket være ham kom jeg frem til frelsesvisshet.

Carl Olof Rosenius vokte opp i omgivelser sterkt preget av den såkalte 'leserbevegelsen' i Norrland. En streng loviskhet var blitt byttet ut med en tydelige evangelieforkynnelse som satte mennesker fri. 15 år gammel kom han selv frem til et bevisst liv i Gud.

Rosenius ble født 3.februar 1816 i Nysetra i Västerbotten. Han var sønn av presten Anders Rosenius. Tidlig ble han grepet av skriftene til Luther og andre oppbyggelige forfattere. Han gikk ofte ut i skogen for å lese, be og reflektere, og kallet til å forkynne Guds modnet seg frem. Som faren ville han bli prest og i 1838 flyttet han til Uppsala for å studere teologi.

Men han skulle komme til å slite med hvorvidt han virkelig var kalt til å bli prest eller ikke. Det var først da han opplevde at han likevel ikke var kalt til å bli prest, men til å bli lekpredikant at ting falt på plass. Rollen som lekpredikant gav ham da også mye større frihet.

I Stockholm traff Rosenius metodistpresten George Scott som skulle komme til å få en avgjørende innflytelse på hans liv. Rosenius skulle bli hans medhjelper og sammen startet de bladet 'Pietisten'. Dette bladet skulle bli et vekkelsesorgan av dimensjoner. I flere tiår ble det hovedorganet for 'de vakte' - de som også ble kalt 'lesere'. Da Scott ble tvunget til å flykte fra Sverige og vende tilbake til England, var det Rosenius som fikk hovedansvaret for bladet. Noen år senere skulle Rosenius være med på å grunnlegge Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (EFS), som har hatt stor betydning i Sverige.

Rosenius ønsket å være en fornyende kraft i Den svenska kyrkan, men mange av prestene var mistenksomme overfor ham, som på sin side også kom med kraftige og krasse uttalelser mot kirken.

Carl Olof Rosenius ble som jeg allerede har nevnt kalt 'Nordens lille Luther' og det ikke uten grunn. Han sto på trygg luthersk grunn og preket gjerne om rettferdiggjørelsen av tro alene, samtidig som han vektla betydningen av en personlig omvendelse. Den arven fikk han fra pietistene.

Om du ikke har lest 'En klar og usvikelig veiledning til fred med Gud' anbefaler jeg den på det varmeste. Ta en titt på nettsiden til forlaget Arven så finner du mye stoff om Rosenius og får muligheten til å kjøpe de bøkene som er oversatt til norsk.

Her er linken til forlaget Arven: http://www.arven.net/