Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 2

 Jesaja 62 er et av flere skriftsteder som omhandler den bibelske vektertjenesten, og som beskriver hva den inneholder og innebærer: "For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss...På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!" (Jes 62,1+v.6-7) 

En av oppgavene som beskrives her består i å minne Herren om hans ord. Hva betyr det? Er han glemsk, siden vi må minne ham om det? Selvsagt ikke, i hvert fall ikke glemsk på den måten. Han er glemsk med hensyn til våre synder. Han kommer dem ikke lenger i hu. Da snakker jeg om bekjente synder. Men en vekter eller vaktmann for Herren ber og taler med Gud på grunnlag av hva han har sagt i sitt Ord.

Den sikreste måten på å be i henhold til Guds hjerte er å be i følge hans skrevne Ord - med andre ord, å minne Gud om hans løfter. Jesus summerer dette opp i Joh 15,7, hvor det heter: "Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det." 

En beder som hadde djup innsikt i dette var den sør-afrikanske pastoren Andrew Murray. Han skriver i boken: 'Med Kristus i bønnens skole', som for øvrig er en av de beste bøkene jeg har lest om det personlige bønnelivet, følgende: "Den vitale forbindelsen mellom Ordet og bønnen er en av de enkleste og tidligste leksjonene vi lærer i det kristne livet. Som en nyomvendt sa det: 'Jeg ber - jeg taler til min Far; jeg leser - min Far taler til meg.' Før jeg ber, styrker Guds Ord meg med å gi meg tro...Når jeg ber, forbereder Ordet meg ved å åpenbare for hva Faderen vil at jeg skal be om. Etter å ha bedt gir Ordet meg svaret, for det er Ånden som tillater meg å høre Faderens stemme."

"Hvis hans Ord blir i dere,..." Det er hemmeligheten! En vekter er en som gjør djupdykk i Guds Ord, bruker mye tid med å lese, studere og granske Guds Ord. Både for å bli i Ordet, be ut fra Ordet og la seg forvandle av Guds Ord. 

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter." (2.Pet 1,19)

"...idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til..." (1.Pet 1,11)

fortsettes

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 1

Dette er første del av en helt ny artikkelserie om den bibelske vektertjenesten. Serien vil bli publisert med ujevne mellomrom, og jeg kommer til å dele personlige erfaringer jeg har gjort meg. Den handle først og fremst om et intimt vennskap med Gud, hvor vi mottar Hans hjerte, får del i Hans strategier og blir Hans vektere. Tenk hvilken ære det er å bli i stand til å tre fram for nådens trone og være i stand til å se med åndelige øyne på hva Gud gjør, idet Han avdekker dette for oss og gjør oss i stand til å be i følge Hans egne planer. Den bibelske vektertjenesten handler om å våke med Vekteren.

Utgangspunktet for det jeg nå skal skrive er hentet fra 2.Sam 18,24-27: 

"Imidlertid satt David mellom begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bort på muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom løpende alene. Vokteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere. Da så vokteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Kongen sa: Han kommer også med et gledelig budskap. Vekteren sa: Jeg synes den første løper så likt Akima'as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann, han kommer med et godt budskap."

Dette er en god beskrivelse av vekterens rolle. Den bibelske vekteren våker og vokter, og melder fra til sine overordnede. 

En vekter er en mann eller kvinne som har gitt gjensvar til Guds invitasjon om å gå i forbønn for ulike behov. En vekter, oppholder seg ikke bare på muren, men lever også et tilbaketrukket liv med Gud i bønn. Bare Gud alene ser alle de nettene han eller hun tilbringer i våkende bønn, og det er bare andre vektere som vet å verdsette deres oppofrende innsats helt og fullt. 

Det er tre ord som beskriver en forbeders rolle. Det er: Intimitet, det vil si at man lever nært Gud. For det andre er det oppofrelse og personlig offer. Og for det tredje handler det om innvielse.

fortsettes

Vektertjenesten

Bibelen omtaler en rekke steder en vektertjeneste. Vi får blant annet høre i Salme 127 at "dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves," (Salme 127,1) Og i Jes 62,6 leser vi at Gud har plassert vektere på murene rundt Jerusalem, for å vokte byen. Vekterne er heller ikke ukjent fra norsk historie. I går kom jeg over en veldig interessant artikkel en vektertjenesten. Den er publisert 18.januar 2019 i The Daily Star. Den var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk: 

Hver kveld klatrer nattevakten (vekteren) til toppen av klokketårnet i Lausanne-katedralen og går på jobb: han roper ut tiden hver time, og holder en seks århundre gammel tradisjon i hevd. Nattevakten, en av de siste i Europa, varsler ikke lenger denne sveitsiske byen om branner, men han hjelper innbyggerne med å holde styr på tiden.

"Dette er vaktmannen! Klokken har ringt 10. Klokken har ringt 10."

En kald natt i desember gjentar Marco Carrara, som tar på seg jobben på den faste vekterens fridager, meldingen hver time, og endrer bare antallet klokkespill som har ringt.

Han holder hendene rundt munnen og lar stemmen bære over hustakene, akkurat som hans forgjengere har gjort hver kveld siden 1405.

Hele året, fra 22.00 til 02.00, går nattevakten, iført en stor svart hatt og bærende på en lykt, ut til klokketårnets rekkverk for å tjene som en levende klokke for folket i denne pittoreske byen ved kysten. av Genfersjøen.

Nattevakten pleide å spille en langt viktigere rolle.

Da brann utgjorde en permanent trussel mot middelalderbyer og byer bygget i tre, var han en vesentlig del av et nettverk av vektere, hvorav de fleste patruljerte gatene. Fra sin utkikkspost i tårnet i byens katedral fikk katedralvakten i oppgave å slå alarm ved første tegn på røyk.

Over hele Europa var det «tusenvis, om ikke titusenvis» av vektere som beskyttet byrom mot brann, forteller Renato Haeusler, som har den faste vekterstillingen i Lausanne.

Men etter hvert som teknologien utviklet seg, ble den en gang allestedsnærværende posisjonen stort sett foreldet og vaktmennene forsvant nesten over hele kontinentet.

I dag er Lausanne en av bare syv europeiske byer som har opprettholdt tradisjonen med helårsvakt, sammen med Annaberg, Celle og Noerdlingen i Tyskland, Ripon i Storbritannia, Krakow i Polen og Ystad i Sverige.

I Lausanne ble vaktmannen tidligere betrodd å ringe klokken manuelt på timen, men i 1950 ble oppgaven automatisert.

Haeusler erkjenner overfor nyhetsbyrået AFP at stillingen hans ikke lenger tjente en sann praktisk hensikt.

Men «byen er veldig opptatt av å opprettholde denne tradisjonen», understreket 60-åringen, som fungerte som avløservakt i 14 år før han tiltrådte den faste stillingen i 2002.

David Payot, medlem av Lausannes kommunestyre, var enig.

– Dette er en måte å gjøre historien levende på, sier han til AFP.

På begynnelsen av 1960-tallet ble en kunngjøring om at nattevaktens timer ville reduseres – han pleide å ringe ut tiden fra 21:00 til daggry – av mange tolket som en forløper for å skrote posten helt.

Byen ble oversvømmet av brev som krevde at den skulle opprettholde jobben, sa Payot.

Haeusler sier i mellomtiden at han liker den "ute-av-synkroniserte" naturen til arbeidet hans - et yrke som tjener liten hensikt i en tid da dagens virkelighet krever at alt skal være "lønnsomt og effektivt."

Haeusler klatrer opp de 153 slitte steintrappene til toppen av klokketårnet for å kunngjøre klokkeslettet omtrent fire kvelder i uken, for en lønn han sier er "godt under" gjeldende sats for nattarbeid.

Men han har også en annen jobb, med å lyse opp arrangementer og soaréer i regionen ved å bruke vokslys. Noen ganger bruker han timene som vaktmann på å dyppe en veke i varm voks for å lage lysene.

De kveldene han ikke jobber, trer en avløser inn.

– Kveldene kan være rolige og ganske ensomme, sa Carrara til AFP under en av hans skift forrige måned.

Selv om de noen ganger kan være mer animerte, sa han, for eksempel når "Lausanne-beboere, folk fra regionen og til og med turister har muligheten til å besøke vaktmannen."

"Vi er både i hjertet av byen og utenfor den," sa han, og la til at han hadde blitt tiltrukket av "det edle i denne oppgaven", som går "i motsetning til utilitarisme".

Mellom 600 og 700 mennesker besøker tårnet under kveldsvakten hvert år, ifølge Haeusler.

Fra hans synspunkt mer enn 40 meter (131 fot) over byen, kan vekteren observere den endre seg med årstidene. Han sier at han følte seg privilegert som "det siste leddet i en kjede av menn (som gjør denne jobben) som dateres tilbake til 1400-tallet."

Jeg ber om at Gud skal reise opp åndelige vektere som tar ansvar for byene og bygdene de bor i som forbedere. De trengs mer enn noen gang. Derfor har jeg talt mye om den åndelige vektertjenesten der hvor anledningen har bydd seg de siste årene.