Stoltheten kler seg i ulike klær. De kreftene den representerer er ikke nøytrale. Bak den står ondskapens åndehær. Ingen av oss er upåvirkelige av denne makten.
En slik makt er de religiøse åndsmaktene. Det er de som får oss til å tro at vår kirke er bedre eller overlegen andres. At vi ikke har noe å lære av andre troende, at vi sitter med sannheten alene. Når en kristen står frem og sier at han eller hun ikke har noe å lære av en annen kirke-tradisjon, har man utvilsomt med religiøse åndsmakter å gjøre. Da har man nemlig bøyd kne for stoltheten. Den som ser ned på andre, og mener seg selv å kjenne sannheten. De er de samme åndsmaktene som sto bak og står bak forfølgelsen av andre troende, og som opp gjennom kirkens historie har bokstavelig talt har stått bak drapene og torturen av kristne fra andre sammenhenger enn sin egen.
Det er de religiøse åndsmaktene som får oss til å snakke negativt om andre troende. Det er de som sto bak holdningene til menigheten i Laodikea, som mente om seg selv at den var 'rik, har overflod, ingen nød'. De religiøse åndsmaktene hindret den i selverkjennelsen. For i Jesu øyne var den 'ussel, ynkelig, fattig, blind og naken'! Snakk om manglende selvinnsikt.
Men slik fremstår enkelte menigheter og kirkeledere den dag i dag. De har en historie og tradisjon bak seg, som de soler seg i og tror at de representerer det ypperste av alt Gud har reist opp på denne jord. Derfor tillater de seg å mene at om andre troende av annen overbevisning enn dem selv, må vende om og tro som de tror, og at de slett ikke har noe som helst å lære av andre kirkers troserfaringer.
Hovmod står for fall. Det gjelder oss alle. La oss ta oss i vare så vi ikke blir fanget inn og blir underlagt de religiøse åndsmaktene. Det er ikke godt å ha med dem å gjøre. De er forførende åndsmakter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar