Da tilbygget til kirken i New Park Street sto ferdig, rommet den 1800 mennesker. Men dette var slett ikke tilstrekkelig. Folkemassen som trengte seg på var for stor. Det måtte bygges nytt. I mellomtiden leide menigheten den nylig oppførte musikk-hallen i Surrey Gardens til søndagens kveldsmøter (bildet).
Søndag 6.oktober var det 7000 mennesker tilstede.
Det var et stort trosskritt for en menighet med ganske små midler å bygge et hus som skulle romme 6000 mennesker og med en kostnadsramme på 30.000 pund. Menigheten gikk bønnens vei.
Og dette er et viktig poeng! Det var mer bønn enn prekener som gjorde Spurgeon til det han var. Og slik skulle det forbli hele hans liv. Han understreket stadig betydningen av at menigheten sluttet opp om menighetens bønnemøter, og han deltok ivrig selv. Å bli kalt inn på Spurgeons kontor for å be sammen med ham, var en ære for alle som ble dette privilegiet til del.
Metropolitan Tabernacle - som skulle bli menighetens nye navn - ble da også et sterkt vitnesbyrd om bønnens og troens makt. Gang på gang under byggearbeidet viste det seg at menneskets nød er Guds anledning.
En mann i Bristol, som forøvrig aldri hadde hørt Spurgeon tale, sendte 5000 pund. En annen lånte ham 20.000 pund i obligasjoner, som han kunne bruke som pant når han skulle låne penger. La oss ikke glemme at vi her snakker om en pastor som bare var i 20 årene!
Grunnsteinen ble lagt 16.august 1859. Først i 1861 sto ferdig. I mellomtiden måtte menigheten leie Exeter Hall.
Den første prekenen i det nye kirkebygget holdt Spurgeon 23. mars dette året. En ny epoke ble innledet med den.
Hver preken ble skrevet ned av en sekretær. Spurgeon gikk igjennom den på mandager, og korrekturen ble lest på tirsdag. Deretter ble den trykket i ikke mindre enn 25.000 eksemplarer hver uke. Og ofte mer enn det, og den ble spredt verden over.
4.september 1855 preket han på et friluftsmøte i Hackey, og samlet 12.000 mennesker. Hans emne var: 'Himmel og helvete'.
I 1857, på fastedagen, talte han i Krystallpalasset i London til en forsamling på mellom 20.000 og 24.000 mennesker. I 1856 talte ha ved et jubileum for sin bestefar, pastor James Spurgeon, i Stambourne. Det er ved denne anledningen den ærverdige gamle mannen skal ha sagt:
'Min sønnesønn preker evangeliet bedre enn meg, men han preker ikke et bedre evangelium'.
Spurgeons grundige og systematiske bibelundervisning førte da også til en sterk menighetsvekst:
I 1854 talte menigheten 313 medlemmer, neste året 595, året etter 860. I 1857 talte den 1046 medlemmer og slik fortsatte det til den i 1875 talte 4813 medlemmer.
I 1886 gikk diakonene gjennom menighetsprotokollen og fant ut at det antall medlemmer som var blitt opptatt i Spurgeons tid, ved omvendelse og dåp, var hele 10.809 personer!
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar