I går kveld leste jeg noe Peter Halldorf har skrevet, og som jeg gleder meg over. Peter Halldorf beskriver de første kristnes gudstjenester slik: 'alle døpte kom sammen på søndagen omkring Ordets og Eukaristiens bord'.
PÅ 100-tallet eksisterte ikke ordet 'kristendom'. Peter Halldorf skriver: 'Det 'kristne' består ikke i en tro som man slutter seg til, men i et fellesskap som man blir innlemmet i. Dette fellesskapet holdes ikke sammen av en felles ide. Det holdes sammen av en felles handling: eukaristiens måltid. 'Kristendommen' finnes ikke. Men den kristne kirken, slik hun fremstår på pinsedagen, kommer alltid til å finnes. Dødsrikets porter skal ikke få makt over henne'.
Det Peter Halldorf sier er at 'eukaristien skaper kirken'. Og det var slik at det var en selvfølge å komme sammen på søndagen. Man uteble ikke. Uteble man uten grunn, ekskommuniserte man egentlig seg selv.
En gudstjeneste uten nattverd er en selvmotsigelse. Det er noe som mangler. Noe helt sentralt, og vesentlig. Det er når rasjonalismen trer frem at kirken begynner med brødrasjonering.
Min drøm er at menighetene må vende tilbake til den urkristne praksisen med å feire nattverd eller eukaristien hver gang man kommer sammen som menighet, og at menighetens medlemmer tar seg tid til å sette seg grundig inn i hva nattverden representerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar