Få russere går til kirken - men de blir mer religiøse

De ligger der som smykker i landskapet, de ortodokse kirkene og katedralene i Russland. Som her i Pskov - en by jeg har besøkt en rekke ganger.

Russerne er et religiøst folk, og etter Sovjetunionens fall, er det blitt restaurert og bygget kirker i stort antall. Koblingen mellom stat og kirke er tilbake slik den var under det gamle tsar-regimet.

Men - for det er et stort 'men' her - selv om de ortodokse kirkene er mange, er det få russere som går til gudstjeneste. Det viser en ny undersøkelse gjort av det amerikanske forskningssenteret Pew Research Center.

Det er en liten vekst, men den er liten: I 1991 var tre av 10 russere ortodokse kristne. I 2008 er var det syv av 10 som oppgir at det var ortodokse kristne. Tallet på ikke-religiøse synker fra 61 prosent til 18 prosent i samme tidsperiode.

Men til tross for at flere oppgir at de er ortodokse er det få som går i kirken. I 1991 sa kun to prosent av de spurte at de gikk i kirken, eller til møter minst en gang i måneden. 17 år senere er dette tallet steget til syv prosent.

Undersøkelsen viser også at jo eldre russerne blir, jo mer religiøse blir de, og deres interesse for Den ortodokse kirke øker.

Man skal ikke reise mye i Russland før man ser at denne undersøkelsen viser et ganske korrekt bilde av situasjonen. Det er selvsagt noe avhengig av sted, men de gudstjenestene jeg har overvært har vist at oppslutningen om gudstjenestene ikke er så stor. Den russisk-ortodokse kirke sliter med det mange statskirker sliter med: man blir en tung symbolmettet institusjon som folk benytter for de store familieritene som dåp, bryllup og begravelse, og ved enkelte kirkelige høytider som jul og påske.

Dessverre foreligger det ingen tall for evangelikale kirker i Russland i denne undersøkelsen. Men antallet som deltar her er ofte mye høyere fordi man har sluttet seg frivillig til disse kirkene, og har gjerne et personlig engasjement som kristen.

Det er ingen tvil om at Russland fremdeles er et stort misjonsfelt. Jeg har reist gjennom områder hvor det ikke finnes en eneste kirke. Små og store landsbyer uten et eneste evangelisk vitne. Dette kaller på vår forbønn. Høstmarkene er hvite.