Åndskreftene som sto bak nazismen styrer fortsatt verden

'2. verdenskrig er over og det kan være at nazismen er overvunnet som politisk og militær størrelse, men den ånd som sto bak og som beveget seg gjennom den for å gjøre den hedensk og ødelegge en nasjon og nærmest hele den siviliserte verden... disse kreftene styrer fortsatt verden og venter på den neste muligheten til å blande seg inn i menneskenes gjøren og laden, mens kirken sover'.

Art Katz (bildet), messiansk jøde, forkynner, anerkjent profetisk røst, i en tale i Tyskland i 1986. Katz døde i 2007.

'For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet'. (Ef 6,12)

Religiøse og forførende åndsmakter

Hovmod står for fall, sier Guds ord. Stoltheten er noe vi alle må passe oss for.

Stoltheten kler seg i ulike klær. De kreftene den representerer er ikke nøytrale. Bak den står ondskapens åndehær. Ingen av oss er upåvirkelige av denne makten.

En slik makt er de religiøse åndsmaktene. Det er de som får oss til å tro at vår kirke er bedre eller overlegen andres. At vi ikke har noe å lære av andre troende, at vi sitter med sannheten alene. Når en kristen står frem og sier at han eller hun ikke har noe å lære av en annen kirke-tradisjon, har man utvilsomt med religiøse åndsmakter å gjøre. Da har man nemlig bøyd kne for stoltheten. Den som ser ned på andre, og mener seg selv å kjenne sannheten. De er de samme åndsmaktene som sto bak og står bak forfølgelsen av andre troende, og som opp gjennom kirkens historie har bokstavelig talt har stått bak drapene og torturen av kristne fra andre sammenhenger enn sin egen.

Det er de religiøse åndsmaktene som får oss til å snakke negativt om andre troende. Det er de som sto bak holdningene til menigheten i Laodikea, som mente om seg selv at den var 'rik, har overflod, ingen nød'. De religiøse åndsmaktene hindret den i selverkjennelsen. For i Jesu øyne var den 'ussel, ynkelig, fattig, blind og naken'! Snakk om manglende selvinnsikt.

Men slik fremstår enkelte menigheter og kirkeledere den dag i dag. De har en historie og tradisjon bak seg, som de soler seg i og tror at de representerer det ypperste av alt Gud har reist opp på denne jord. Derfor tillater de seg å mene at om andre troende av annen overbevisning enn dem selv, må vende om og tro som de tror, og at de slett ikke har noe som helst å lære av andre kirkers troserfaringer.

Hovmod står for fall. Det gjelder oss alle. La oss ta oss i vare så vi ikke blir fanget inn og blir underlagt de religiøse åndsmaktene. Det er ikke godt å ha med dem å gjøre. De er forførende åndsmakter.

Hvordan unngå å bli forført, del 2

Derek Prince, her sammen med sin kone Ruth, forteller at han i 1994 for første gang kom i direkte kontakt med en av disse gruppene, hvor disse merkelige manifestasjonene skjedde. Han skriver: "En gruppe ledere dro til disse møtene og kom alle begeistret tilbake. De kunne fortelle at de hadde vært med på noe vidunderlig og at vi alle trengte å oppleve dette. De sa: 'Dette trenger vi ikke å prøve. Vi trenger ikke å undersøke dette nærmere.Vi trenger å være åpne og mottagelige for det.' Når jeg hørte dette begynte jeg virkelig å bli mistenkelig ovefor dette som skjedde, fordi en slik uttalelse står i direkte motsetning til hva Bibelen sier. I 1.Tess 5,21 skriver Paulus: "Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt." Så hvis vi ikke prøver alle ting, så er vi ulydige mot Skriften, og alle som sier til oss at vi ikke skal prøve alle ting, han er selv ikke i harmoni med Skriften . Vi kan nemlig ikke stole på vårt hjerte når det gjelder hva som er sant. Ord 28,26 sier: "Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre." Så vær ikke en dåre, stol ikke på ditt eget hjerte. Stol ikke på det hjertet ditt sier, fordi det er ikke pålitelig," skriver Prince og siterer Jer 17,9: "Hjertet er svikefullt, mer enn noe annet; det kan ikke leges. Hvem kjenner det?"

Dette er et ganske annerledes råd enn det vi vanligvis får. I dag sier man gjerne: Hva sier hjertet ditt? Gjør hva hjertet ditt sier du skal gjøre. Men dette er ikke et bibelsk råd! Den eneste pålitelige kilden er Bibelen – Guds ord.

La meg dele et par egne opplevelser med bloggens lesere. For en del år siden, det var vel helt i begynnelsen på den såkalte Torontovekkelsen. I en menighet i Oslo, jeg sier ikke hvilken, var det en stor konferanse. I forbindelse med kveldsmøtet en av dagene begynte vi å se noen av de manifestasjonene vi hadde hørt om fra Toronto. Hundebjeffing, mennesker som kaklet som haner, voldsom ubehersket latter, og mennesker som ristet og skaket. Vi var en del ledere til stede, og vi gikk rundt i salen og så på dette som skjedde. Da spurte jeg dem: Er dette fra Gud? De fleste av dem nikket bekreftende ja. Så sa jeg: Hvis vi forflytter oss tilbake i tiden, la oss si fem år. Om dere så det samme da, hvordan ville dere bedømme det samme? Flere av dem sa: Da ville vi sagt det var demonisk. Så sa jeg: Hvorfor sier dere ikke det samme nå? Denne gangen fikk jeg ikke noe svar.


Ved en senere anledning fikk vi besøk i den lokale predikantforeningen jeg da var medlem av. Vedkommende ble visstnok sterkt brukt av Gud, og det skjedde masse tegn og under. Jeg opplevde mannen som svært spesiell, og han hadde en svært nedlatende holdning til oss lokale pastorer. Han var den store Guds mannen! Etter at han hadde delt sine opplevelser med oss, som var sterkt fokusert på ham selv, så sa han: Nå skal jeg be for dere! Jeg husker jeg reiste meg spontant og sa høyt: Du skal ikke be for meg!


Vel, reaksjonen uteble ikke! Etter å ha forklart de tilstedeværende hvorfor jeg ikke ønsket å få del i hva denne mannen hadde, fulgte flere av pastorene meg og takket nei til forbønn.


Nå synes jeg det er flott at mennesker ber for meg, og ønsker å be for meg, for jeg vet at jeg trenger det! Men jeg vil ikke få del i hva som helst. Og denne mannen representerte noe som jeg absolutt ikke ville skulle ha innflytelse i mitt eget liv.