Noen tanker 1.pinsedag 2024

 Den apostoliske trosbekjennelse inneholder ti setninger om Jesu person og verk, men bare en om Den Hellige Ånd. Forholdet en til ti er betegnende for interessen for Den Hellige Ånd i den kristne kirkes historie. Ingen lære angående den kristne tro har blitt så forsømt. Prekener og sanger er påfallende fattige på dette område. Dette er meget merkelig, ettersom Den Hellige Ånd er åpenbaringens ytterste grunn og gjenløsningens særegne kraft.

Ingen annen religion har noe som tilsvarer den kristne læren om Ånden, og i den kristne tro er det ikke noe annet som er så betydningsfullt, så gjennomtrengende og så effektivt. John Owen taler om den som troens prøvesten, den artikkel som menigheten står eller faller med. Thomas Arnold sier at den er "det viktigste av alt". Vi lever nå i Åndens tidsalder, Gud åpenbarer seg på denne måte for sitt folk. Den som ikke kjenner Den Hellige Ånd, kan ikke kjenne Gud.

Den hellige skrift fremstiller han som åpenbarer all sannhet, som den aktive kraft i forsoningsverket og først og sist som nådens redskap i frelseserfaringen. I ham og ved ham meddeles den kraft som frelser. Opplysning og overbevisning,  omvendelse og gjenfødelse, visshet og helliggjørelse, er alt sammen et verk av Gud, den evige Ånd. For menigheten er han visdommens og kraftens kilde og strøm. Menigheten er Kristi kropp, men Den Hellige Ånd skal bo i menigheten og kontrollere den. Han leder, inspirerer og kontrollerer. Denne tidsalder er først og fremst Åndens tidsalder.

- Samuel Chadwick: Pinseliv og pinsekraft, Filadelfiaforlaget 1971, side 7-8

Tanker en pinseaften 2024

 

"Menigheten er hjelpeløs uten Åndens nærvær og kraft. Menigheten har aldri tidligere talt så mye om seg selv og sine problemer. Dette er alltid et dårlig tegn. Lysten til å snakke om virksomheten tiltar i samme grad som kraften avtar. Det blir flere konferanser og diskusjoner når virksomheten mislykkes. Problemene kommer av at man mislykkes.

Man har ikke noe behov av å diskutere problemet så lenge man når dem. Det er ikke noe problem med tomme kirker så lenge kirkene er fulle. Man har ingen bønnemøteproblemer så lenge bønnemøtene pulserer av liv og tilfredsstiller hjertets og livets mange behov. Om selve tiltrekningskraften savnes, er det ingenting som trekker. Det er ingen ide å innby til middag om det ikke er noe å spise...

Menigheten har mistet autoritetens kjennetegn, visdommens hemmelighet og kraftens gave på grunn av at en hardnakket har forsømt og tilsidesatt Den Hellige Ånd. Kraftløshet og nederlag er uunngåelig fakta når men søker å erstatte Guds Ånds nærvær og kraft med verdslig visdom og verdslige resultater."

- Samuel Chadwick: Pinseliv og pinsekraft. Filadelfiaforlaget 1971, side 10-11

Leonard Ravenhill - bederen og vekkelsesevangelisten

I dag fikk jeg lyst til å skrive om en mann som har hatt - og har - stor betydning i mitt liv.

Leonard Ravenhill er hans navn. Her er han avbildet med sin kone Martha. Jeg har i mitt eie et brev fra henne, hvor hun forteller om sin mann. Det brevet er for meg en skatt jeg tar godt vare på.

Leonard Ravenhill var David Wilkersons åndelig far og mentor. Det er ikke vanskelig å forstå. For Leonard Ravenhill var ikke 'bare' vekkelsesforkynneren par excellence - han var fremfor alt bederen. Han var en mann vel kjent for å leve i Guds nærværet daglig. En bønnens atmosfære og en hellighet preget ham.

Han var født i Leeds i Yorkshire i 1907. Han fikk sin utdannelse ved Cliff College, og der fikk han sin undervisning og åndelige veileder av en annen stor beder, Samuel Chadwick, en av de gamle wesleyanske metodistene. Ravenhill studerte kirkehistorie, og var spesielt opptatt av vekkelsenes historie.

Leonard Ravenhill var evangelist, og han dro store menneskeskarer under sin evangelistiske tjeneste under Den andre verdenskrig. Mange av de som kom til tro den gangen, ble senere evangelister, pastorer og misjonærer.

I 1939 giftet han seg med Martha, og de fikk tre sønner sammen: Paul, David og Philip, de førstnevnte er i dag i kristen fulltidstjeneste, sistnevnte arbeider som lærer.

Det var i 1950 at Leonard Ravenhill tok med seg familien og flyttet til Amerika. 10 år senere reiser han over hele det amerikanske kontinentet og holder vekkelsesmøter, gjerne i store telt, og mange mennesker kom til tro på Jesus.

På 1980-tallet flytter så familien Ravenhill til byen Lindale i Texas. Her forble han livet ut. Blant annet foreleste han ved Bethany College of Missions i Minnesota og ved Last Days Ranch som ikke lå så langt unna hjemmet hans. Den ble bygget opp av den kjente kristne sangeren, Keith Green, som omkom i en flyulykke.

Leonard Ravenhill var en skarp kritiker av dagens kirke og kristenhetens lunkenhet. Men med djupfølt medlidenhet overfor Kristi kropp. Han levde hva han preket. Han var ikke en bitter og sint gammel mann, som svingte svøpen, men en som opplevde Kristi lidelsesfelleskap og bar alt frem i bønn.

Han er kjent for sine mange bøker, om vekkelse og bønn. Dessverre er ingen av dem oversatt til norsk. Undrer meg på hvorfor?

I november er det 20 år siden han døde. På gravstøtten står det:

'Båret av engler. Leonard Ravenhill 1907-1994. Er de tingene lever for verd at Jesus døde for dem?

Hvor er det blitt av undervisningen om Åndens dåp?

Samuel Chadwick (bildet), var en av de mest innflytelsesrike metodister i moderne tid. Som rektor ved Cliff College fikk han prege mange pastorer og forkynnere. En av dem var Leonard Ravenhill. Chadwick var kjent for å være en bønnens mann, og en benådet vekkelsesforkynner. Han skrev en rekke bøker. En av dem er en bok om pinsens betydning både for menighetens liv og den enkeltes kristenliv. Jeg har funnet frem igjen denne boken, og leser den på nytt - med stort utbytte. Jeg tror Samuel Chadwick i denne boken setter fingeren på vårt største problem: Mangelen på Den Hellige Ånds kraft og salvelse!

Hør bare:

"Menigheten har mistet autoritetens kjennetegn, visdommens hemmelighet og kraftens gave på grunn av at den hardnakket har forsømt og tilsidesatt Den Hellige Ånd... Menigheten er hjelpeløs uten Åndens nærvær og kraft. Menigheten har aldri talt så mye om seg selv og sine problemer. Dette er alltid et dårlig tegn. Lysten til å snakke om virksomheten tiltar i samme grad som kraften avtar. Det blir flere konferanser og diskusjoner når virksomheten mislykkes..."

Samuel Chadwick snakker om at menigheten vokser under Åndens ledelse og holdes ved like ved Åndens nærvær. Så sier han:

"Men forlater man Ånden, så blir kristendommen bare et spørsmål om oppfostring og utvikling."

Er det dette som har rammet oss med alle de kursene og konferansene som arrangeres? Hvor er det blitt av undervisningen om Åndens dåp? Som et friskt vindpust kom den karismatiske vekkelsen. Men hvem taler om Åndens dåp lenger? Selv i pinsemenighetene snakkes det ikke om det. Er vi av fienden blitt lurt til å tro at krisen vi opplever kan løses ved å kurses mer?

Korset og verden

Et opphold på det lokale sykehuset for nye prøver, gav meg muligheten til å lese litt i en liten bok av Samuel Chadwick (bildet), som heter: "Korsets evangelium". Boken som i sin tid ble utgitt av Norsk Forlagsselskap i 1938, for ganske nøyaktig 70 år siden, arvet jeg etter en av byens kristne leger som døde for noen år siden. Det var et litt spesielt sammentreff, i og med at jeg har brukt deler av dagen sammen med en kardiolog.

Samuel Chadwick, rektor på Cliff College i England, ble kalt sin samtids John Wesley. Han var, ved siden av å være en forkynner av Guds nåde, også en bønnens mann. Slikt har gjerne en sammenheng! Chadwick fikk stor innflytelse i Leonard Ravenhills liv, og begge disse to har vært med på å tenne gnisten og skape en lengsel etter vekkelse og Guds inngripen i mange menneskers liv, mitt eget inklusive.

I denne og noen øvrige artikler vil jeg dele med bloggens lesere hva Samuel Chadwick har å si om korset. Dette er ikke forkynnelse vi hører mye av i dag, men dessto største er behovet for å la flere få del i den. Her er hva Samuel Chadwick selv skriver om korset og verden:

Korsets står mellom to verdener. Det danner skillelinjen mellom denne verdens riker og Himlenes Rike. De er vesensforskjellige og utelukker hverandre gjensidig. Å tilhøre på den ene side stenger en ute fra den andre. De som er av denne verden, er fremmede for det åndelige rike, og de som er av det åndelige rike, er korsfestet for verden. 'Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Gud ikke i ham.' Verdens emblem er et beger, Rikets tegn er et kors. Verdensrikets prinsipp er selv-tilfredsstillelse, og dets område er kjødet, Himlenes rikes prinsipp er korsfestelse av selvet, og dets område er ånden.

Korset skiller. På den ene side er verden og på den andre side Guds rike. Alle som er på den himmelske side, bærer korsets merke og har gått igjennom en erfaring ved hvilken de er blitt korsfestet for verden, og verden er blitt korsfestet for dem. Ingen andre enn korsbærere tilhører Himlenes Rike. Det er seglet på borgerskap og merket på kristent disippelforhold.