Amish-jente sporløst borte

18 år gamle Linda Stoltzfoos, som tilhører et Amish-samfunn i Lancaster County i Pennsylvania, har vært savnet siden søndag. Politiet frykter at hun har vært utsatt for en kriminell handling. Det pågår nå en massiv leteaksjon, og hver kveld samles Amish-samfunnet og andre kristne seg til et utendørs bønnemøte, hvor de ber om at Linda blir funnet.

18 åringen forsvant etter en gudstjeneste søndag. Hun ble sist sett utenfor en en bondegård på Stumptown Road i selve hjertet av Amish-land i Pennsylvania. Da var hun på vei hjem. Siden har ingen sett henne. Det er ingen ting som tyder på at hun har stukket hjemmefra. Linda Stoltzfoos karakteriseres som en stillferdig og snill tenåringsjente, som var glad i hjemmet sitt.

Jeg vil gjerne oppfordre mine lesere til å ta henne, familien hennes og hele dette Amish-samfunnet med i deres bønner.

Sterke reaksjoner etter at pastor kjøpte bil til fire millioner

Det har vakt sterke reaksjoner i Pittsburg, Pennsylvania, etter at det ble kjent at William H. Curtis, som er hovedpastor i Mount Ararat Baptist Church, har kjøpt seg ny bil som koster fire millioner kroner. Bilen, en Bentley Bentayga (bildet) koster mer enn dobbelt så mye som et hus i nabolaget der pastoren bor. Og Pittsburg er kjent for å ha en stor andel som lever under fattigdomsgrensen og har mange bostedsløse.

Mount Ararat Baptist Church er en av de såkalte 'mega-kirkene' i USA med over 10.000 medlemmer. Curtis, er ikke bare pastor for menigheten, som han har grunnlagt, men han er også instruktør ved United Theological Seminary i Ohio og er medeier i et teknologi og markedsføringsfirma.

Assisterende professor ved United Theological Seminary, Samuel Cruz, reagerer i følge nettavisen The Christian Post, sterkt på de ekstravagante livet pastor Curtis lever:

"Evangeliet er gode nyheter for de fattige. Jeg kan ikke se at det å eie en bil som koster fire millioner kroner bidrar på noen som helst måte til å spre evangeliet. Dette kan ikke rettferdiggjøres på noen måte."

Cruz kaller dette for en direkte umoralsk handling.

Jeg husker David Wilkerson fortalte for mange år siden at han for første gang i sitt liv hadde kjøpt seg en ny bil. Den var ikke dyr, men David Wilkerson kjente seg uvel når han parkerte den utenfor kirken han var pastor for. Den passet ikke inn i et miljø med så mange fattige. Så David Wilkerson leverte inn igjen bilen, og kjøpte seg en bruktbil. Den nye bilen han hadde kjøpt skapte ikke troverdighet til det kall han hadde som forkynner.

250 års markering av indianer-massakre i USA

En av de største tragediene i amerikansk historie ble nylig minnet.

Indianere og andre amerikanere markerte sammen med andre at det er 250 år siden den grusomme massakren ved Conestoga.

Indianer-landsbyen Conestoga, som var opprettet av William Penn, var omgitt av mange bondegårder drevet av mennoniter. Historikeren Darvin L. Martin, som deltok på markeringen, kunne fortelle at nybyggerne som slo seg ned i Pennsylvania tolket landet de var blitt gitt som 'en guddommelig gave'. De hadde utvandret på grunn av grusomme forfølgelser i Europa.

'De tok vare på landet og det var kjært for dem som om det var Guds gave til dem. Det faktum at innfødte amerikanere levde her, var noe som de tenkte på i etterhånd. I deres tanker var det Gud selv som hadde forberedt dette landet for dem. Nå - 200-300 år etterpå, kan vi se tilbake og forhåpentligvis har vi et annet perspektiv på det hele', sa Martin, som har skrevet boken 'A Clash of Cultures'.

27.desember 1763 red 60 skotsk-irske menn fra Paxton ned hovedgaten i Lancaster. I utkanten av denne gaten, fantes det et sted hvor Conestoga-indianerne ble holdt innesperret. Byen Lancaster hadde opprettet stedet for 'deres beskyttelse'. De 60 mennene fra Paxton gikk inn porten, og drepte alle Susquehannok indianerne. Drapene var særdeles brutale. Samtlige menn, kvinner og barn av denne stammen ble utryddet.

'Presbyterianerne. de skotsk-irske, våre forfedre i den presbyterianske kirke, var kjent som kampens menn', sa Charles W. Gross, selv pastor i den presbyterianske kirke, i forbindelse med markeringen. Han la til:

'Langs hele den sørlige grensen til Pennsylvania finnes det presbyterianske kirker. De var som en beskyttelseslinje mot katolikkene. Og kan dere gjette? De beskyttet alle, enten du var kveker, mennonite eller Amish. De kjempet for de som ikke ville kjempe, og flere av de som ikke ville kjempe de benyttet seg av presbyterianerne, for de ville kjempe uansett', sa Charles W. Gross og var beskjemmet over sin kirkes historie.

Mennene var Paxton utviklet en plan for eliminere den indianske befolkningen. Det hele resulterte i et folkemord. To uker før drapene inne i Lancaster hadde de ridd inn i indianerlandsbyen og brent ned deres hjem og drept de som oppholdt seg der.

Ingen ble arrestert og ingen ble dømt for disse ugjerningene. Selv om mennonitene som bodde rundt indianerreservatet ikke deltok i ugjerningene, var de tause og sa ingen ting.

'Det var dette som var problemet. Vi skulle ha stått opp opp og tatt avstand fra uretten, slik Bibelen sier vi skal. I stedet forholdt vi oss tause og på den måten har vi også vår skyld i det hele', sa J. Richard Thomas, en av de tidligere talsmennene for Mennonite Church, USA.

Billedtekst: Borgermesteren i Lancaster, Rick Gray, sammen med indianere under markeringen av massakren. Foto: Dale D. Gehman