250 års markering av indianer-massakre i USA

En av de største tragediene i amerikansk historie ble nylig minnet.

Indianere og andre amerikanere markerte sammen med andre at det er 250 år siden den grusomme massakren ved Conestoga.

Indianer-landsbyen Conestoga, som var opprettet av William Penn, var omgitt av mange bondegårder drevet av mennoniter. Historikeren Darvin L. Martin, som deltok på markeringen, kunne fortelle at nybyggerne som slo seg ned i Pennsylvania tolket landet de var blitt gitt som 'en guddommelig gave'. De hadde utvandret på grunn av grusomme forfølgelser i Europa.

'De tok vare på landet og det var kjært for dem som om det var Guds gave til dem. Det faktum at innfødte amerikanere levde her, var noe som de tenkte på i etterhånd. I deres tanker var det Gud selv som hadde forberedt dette landet for dem. Nå - 200-300 år etterpå, kan vi se tilbake og forhåpentligvis har vi et annet perspektiv på det hele', sa Martin, som har skrevet boken 'A Clash of Cultures'.

27.desember 1763 red 60 skotsk-irske menn fra Paxton ned hovedgaten i Lancaster. I utkanten av denne gaten, fantes det et sted hvor Conestoga-indianerne ble holdt innesperret. Byen Lancaster hadde opprettet stedet for 'deres beskyttelse'. De 60 mennene fra Paxton gikk inn porten, og drepte alle Susquehannok indianerne. Drapene var særdeles brutale. Samtlige menn, kvinner og barn av denne stammen ble utryddet.

'Presbyterianerne. de skotsk-irske, våre forfedre i den presbyterianske kirke, var kjent som kampens menn', sa Charles W. Gross, selv pastor i den presbyterianske kirke, i forbindelse med markeringen. Han la til:

'Langs hele den sørlige grensen til Pennsylvania finnes det presbyterianske kirker. De var som en beskyttelseslinje mot katolikkene. Og kan dere gjette? De beskyttet alle, enten du var kveker, mennonite eller Amish. De kjempet for de som ikke ville kjempe, og flere av de som ikke ville kjempe de benyttet seg av presbyterianerne, for de ville kjempe uansett', sa Charles W. Gross og var beskjemmet over sin kirkes historie.

Mennene var Paxton utviklet en plan for eliminere den indianske befolkningen. Det hele resulterte i et folkemord. To uker før drapene inne i Lancaster hadde de ridd inn i indianerlandsbyen og brent ned deres hjem og drept de som oppholdt seg der.

Ingen ble arrestert og ingen ble dømt for disse ugjerningene. Selv om mennonitene som bodde rundt indianerreservatet ikke deltok i ugjerningene, var de tause og sa ingen ting.

'Det var dette som var problemet. Vi skulle ha stått opp opp og tatt avstand fra uretten, slik Bibelen sier vi skal. I stedet forholdt vi oss tause og på den måten har vi også vår skyld i det hele', sa J. Richard Thomas, en av de tidligere talsmennene for Mennonite Church, USA.

Billedtekst: Borgermesteren i Lancaster, Rick Gray, sammen med indianere under markeringen av massakren. Foto: Dale D. Gehman

Hennes mann henrettet fem Amish-barn

Hennes mann drepte fem Amish-jenter i alderen 6-13 år. Det kom som lyn fra klar himmel. Marie Monville forstod ikke at noe forferdelig var like rundt hjørnet. Både hun, og mannen Charlie, var ivrige medlemmer av en menighet. Årene etter tragedien i 2006 har vært forferdelig også for henne. Hvordan kunne dette skje? Først nå har hun funnet fred med Gud.

Hun forstod at noe var galt når ektemannen ringte og sa at han ikke kom hjem. Det hun ikke visste var at Charlie Roberts, en snill mann som kjørte rundt med melkebilen, far til tre barn, på dette tidspunktet hadde tatt 10 Amish-jenter som gissel inne i Amish-skolen i Nickel Mines, en liten landsby i Lancaster fylke i Pennsylvania. Den lille skolen besto bare av ett eneste rom.

Han henrettet seks av disse Amish-barna med å skyte hver av den i bakhodet. Etter å ha ringt kona og fortalt at han ikke kom hjem, satte han pistolen mot sitt eget hode, og begikk selvdrap. Et barn til ble skutt i hodet, men overlevde. Hun kan ikke spise, sitte eller snakke.

Tilbake satt et helt samfunn i sjokk. Foreldrene til de seks Amish-barna var sønderknust. Men det var også Marie og hennes barn. Hvordan er det mulig at en fredelig ektefelle, ivrig kirkegjenger, som ber og leser Guds ord sammen med ektefellen, kan gå hen og henrette barn?

Svaret ligger sannsynligvis i det forhold at Marie og Charlie mistet et barn. Sitt første barn. Etter 26 ukers graviditet. Det for tidligfødte barnet levde bare 20 minutter. Det knuste Charlie. Han kom aldri over det. Dette fant sted i 1997. I årene etter plaget Charlie seg med dette. Men han viste det ikke så mye utad.

Man antar at det er dette som har utløst tragedien. Det sammen med et brev Charlie etterlot seg. 12 år gammel hadde han forgrepet seg på to barn i hans familie. De var tre og fem. Han fantaserte om å kunne gjøre noe lignende igjen. Politiet sjekket opp denne saken i etterkant. Det skulle vise seg at de to påståtte overgrepene aldri hadde funnet sted. Hvorfor løy Charlie om dette? Det vet ingen.

Årene har vært tøffe for Marie. Hun har vendt seg til Herren, og bestemt seg for at alt det Gud har sagt i sitt ord, vil Han holde. Sakte har hun opplevd at Gud har helbredet hennes sår, selv om tapet av disse barna alltid vil være der og minne henne om det grusomme ektefellen gjorde mot dem alle.

Et kraftfullt tegn på at Gud midt i tragedien kan møte mennesker, skjedde da Marie og hennes foreldre, møtte foreldrene til de 10 barn. Stille tok de og holdt rundt hverandre og gråt. Senere skulle disse Amish-foreldrene fortelle henne at de hadde tilgitt drapsmannen og henne for det grufulle som hadde hendt dem!

Denne handlingen var det som hjalp Marie og hennes familie videre med sitt liv.

Utendørs gudstjeneste gir mulighet for å komme i kontakt med kirkefremmede

Mer enn 400 mennesker fra syv ulike menigheter fra byen Lancaster i Pennsylvanina kom sammen i Lancaster County Central Park, for å feire gudstjeneste utendørs søndag 15. september.

Det er tiende året på rad at dette skjer, og er blitt et svært populært tiltak. Hensikten er å nå ut til flere med evangeliet, og gjøre det i en form som er lett tilgjengelig for folk flest. Folk tar med seg sine egne stoler, og bringer med seg mat. Etter gudstjenesten spiser de sammen, og deler med de som kommer ellers oppholder seg i parken eller er invitert med som gjester. Denne utendørsgudstjenesten er en fin måte å komme i kontakt med nye mennesker på, og har ført til flere gode samtaler og for noens vedkommende også sitt første besøk i en menighet etterpå!

De syv menighetene som står sammen om dette er Laurel Street Mennonite Church, Sunnyside Mennonite Church, Rossmere Mennonite Church, West End Mennonite Fellowship, Mosaic, Connect og River's Edge.

På bildet ser vi en lovsangsgruppe fra Zambia som deltar på gudstjenesten.

22 år gammel amerikaner angrep tre mennonitedamer i alderen 84-90 på grunn av deres tro

22 år gamle Dereck Taylor Holt (bildet) er siktet for hatkriminalitet etter at han angrep tre eldre mennonite kvinner i deres hjem i Lancaster i Pennsylvania fredag.

Angrepet på de tre eldre søstrene var svært brutalt, og var motivert ut fra religiøst hat. Han vandaliserte deres hjem, og benyttet et elektrosjokk våpen mot kroppen deres.

For å få tilgang til deres hjem utgav han seg for å være mennonite, og sa at han solgte forsikringer. To av søstrene var til stede da Holt angrep dem, mens en tredje søster kom til stedet mens angrepet pågikk.

De tre søstene er i alderen 84-90 år. Holt slo og sparket dem, og brukte elektrosjokkvåpenet mot deres kropper, noe som forårsaket stor smerte for de gamle damene. Mens han holdt på med dette leste han høyt fra Bibelen deres, og rev den i stykker foran deres øyne. Etter angrepet helte han kjemikalier over deres møbler. De tre ble etterlatt alene med store skader.

Holt ble arrestert lørdag.

La oss be for de tre eldre damene, som har lidd overlast både fysisk og psykisk.