Hennes mann henrettet fem Amish-barn

Hennes mann drepte fem Amish-jenter i alderen 6-13 år. Det kom som lyn fra klar himmel. Marie Monville forstod ikke at noe forferdelig var like rundt hjørnet. Både hun, og mannen Charlie, var ivrige medlemmer av en menighet. Årene etter tragedien i 2006 har vært forferdelig også for henne. Hvordan kunne dette skje? Først nå har hun funnet fred med Gud.

Hun forstod at noe var galt når ektemannen ringte og sa at han ikke kom hjem. Det hun ikke visste var at Charlie Roberts, en snill mann som kjørte rundt med melkebilen, far til tre barn, på dette tidspunktet hadde tatt 10 Amish-jenter som gissel inne i Amish-skolen i Nickel Mines, en liten landsby i Lancaster fylke i Pennsylvania. Den lille skolen besto bare av ett eneste rom.

Han henrettet seks av disse Amish-barna med å skyte hver av den i bakhodet. Etter å ha ringt kona og fortalt at han ikke kom hjem, satte han pistolen mot sitt eget hode, og begikk selvdrap. Et barn til ble skutt i hodet, men overlevde. Hun kan ikke spise, sitte eller snakke.

Tilbake satt et helt samfunn i sjokk. Foreldrene til de seks Amish-barna var sønderknust. Men det var også Marie og hennes barn. Hvordan er det mulig at en fredelig ektefelle, ivrig kirkegjenger, som ber og leser Guds ord sammen med ektefellen, kan gå hen og henrette barn?

Svaret ligger sannsynligvis i det forhold at Marie og Charlie mistet et barn. Sitt første barn. Etter 26 ukers graviditet. Det for tidligfødte barnet levde bare 20 minutter. Det knuste Charlie. Han kom aldri over det. Dette fant sted i 1997. I årene etter plaget Charlie seg med dette. Men han viste det ikke så mye utad.

Man antar at det er dette som har utløst tragedien. Det sammen med et brev Charlie etterlot seg. 12 år gammel hadde han forgrepet seg på to barn i hans familie. De var tre og fem. Han fantaserte om å kunne gjøre noe lignende igjen. Politiet sjekket opp denne saken i etterkant. Det skulle vise seg at de to påståtte overgrepene aldri hadde funnet sted. Hvorfor løy Charlie om dette? Det vet ingen.

Årene har vært tøffe for Marie. Hun har vendt seg til Herren, og bestemt seg for at alt det Gud har sagt i sitt ord, vil Han holde. Sakte har hun opplevd at Gud har helbredet hennes sår, selv om tapet av disse barna alltid vil være der og minne henne om det grusomme ektefellen gjorde mot dem alle.

Et kraftfullt tegn på at Gud midt i tragedien kan møte mennesker, skjedde da Marie og hennes foreldre, møtte foreldrene til de 10 barn. Stille tok de og holdt rundt hverandre og gråt. Senere skulle disse Amish-foreldrene fortelle henne at de hadde tilgitt drapsmannen og henne for det grufulle som hadde hendt dem!

Denne handlingen var det som hjalp Marie og hennes familie videre med sitt liv.