Åndelig liv, del 3

Her er tredje og siste del av artikkelen til Enzo Bianchi, som jeg har oversatt:

Ut over dette må vi også være ærlige og trofaste i forhold til virkeligheten, det vil si at vi må gi vårt samtykke til den - for det er i historien og i hverdagen, når vi er sammen med andre mennesker og ikke uten dem, at vi lærer Gud å kjenne og vår relasjon til Ham vokser.

Det er i slike tilfeller at vårt åndelige liv kan skape harmoni i lydigheten mot Gud og trofastheten mot jorden i et liv av tro, håp og kjærlighet. Det er da vi kan gi vårt 'ja' til Gud som kaller oss med de gaver og de begrensninger som karakteriserer oss som skapte vesener. Det er å gi seg på en trosvandring i Kristi etterfølgelse for å erfare at Kristus bor i oss. Paulus skriver til de kristne i Korint:

'Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Kristus bor i dere?' (2.Kor 13,5)

Vår åndelighet utvikles i 'hjertet', i vårt aller innerste, der ønsker, beslutninger og viljen tar form. Det er der ektheten i vår kristne tro kommer til uttrykk. Det kristne livet består ikke i å gå videre i en stadig leting etter noe nytt, men snarere om å 'gå på djupet'. En nedstigning i vårt indre for å oppdage at det aller helligste i Guds tempel befinner seg i vår kropp. Det handler altså om å 'holde Kristus hellig i våre hjerter' (jfr 1.Pet 3,15). Det er i våre hjerter vi blir helliget, det er der vi tar imot den guddommelige Treenigheten: 'Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham'. (Joh 14,23) Målet med vårt åndelige liv er å bli delaktig i det guddommelige livet, det som kirkefedrene kalte for guddommeliggjørelse.

'Gud er blitt menneske for at menneske skulle bli Gud', skriver Gregorios av Nazianos og Maximos Bekjenneren sammenfatter så godt: ' Guddommeliggjørelsen virkeliggjøres når den guddommelige kjærligheten, som podes inn i oss, får oss til å tilgi slik Kristus tilgav på korset. Når blir du som Gud? Når du, som Kristus på korset, kan si: 'Far, forlat dem' eller 'Far, jeg gir mitt liv for dem'.

Dette er meningen med vårt åndelige liv, et liv befestet i troen på Gud Faderen og Skaperen. Å være berørt og styrt av den helliggjørende Ånden, innpodet i Sønnen, vår Frelser, som lar oss elske slik Han elsket oss. Det er i relasjonen til Kristus at vi får mat slik at vi vokser.