Det finnes en underlig 'kristelig' form for debatt-teknikk. Den går ut på å stemple meningsmotstanderen som 'fariseer' eller 'skriftlærd', og da gjerne i en litt nedlatende eller foraktelig tone.
Det er selvsagt slik at det alltid er 'de andre', og ikke en selv som er 'fariseer' eller 'skriftlærd'. Tanken om at man selv innehar slike tendenser streifer dem ikke.
Det ironiske er at de selv gjerne sitter inne med den 'rette bibelforståelsen' og har 'den rette bibelkunnskapen'. Det er bare 'de andre' som ikke har sett det rette. De andre er 'fariseere' og 'skriftlærde'. De samme personene fnyser av forakt overfor mennesker som har studert teologi. Det er nesten kronbeviset på at man nettopp er 'skriftlærd'. I betydningen at man ikke har forstått noe som helst, og har 'feil ånd'.
Tenk hvor mer fruktbar og interessant en samtale ville ha blitt om man respekterte at man har forskjellig ståsted og representerer forskjellige kirkelig tradisjoner. At man leser Bibelen forskjellig, og har gjort ulike erfaringer med troen og med Gud.
Hvor mye man da kunne lære av hverandre, og hvor hyggeligere en samtale kunne føres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar