Gløden er en ild som brenner, del 1

La meg introdusere en skikkelig pinsevenn for deg! En som brant med en hellig ild, og ilden fikk andre til å brenne!

Hør bare:

'Hellig glød er en ild som brenner i den troendes hjerte og som driver ham til energisk å anstrenge seg til det ytterste for å frelse mennesker og bygge Guds rike. Det er blitt sagt om vår Herre og Mester at Han vil at 'alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne' (1.Tim 2,4), og på samme måte vil den som brenner av hellig glød at alle skal bli frelst. Han ikke bare vil det, han arbeider også for det av all sin kraft og med hele sitt følelsesregister uten å gi opp, slik som profeten David sa:

'Jeg skal ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen, ikke unne meg blund på øynene, og ikke la øyelokkene hvile før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige'. (Salme 132,3-5)

På samme måte kan den som tennes av hellig glød ikke gi opp eller hvile før han har funnet en plass til Herren i alle menneskers hjerter 'for på alle mulige måter å frelse noen' (1.Kor 9,22)

Denne glød er den ild som brenner i hjertet hos den som er fylt med Den Hellige Ånd, i et hjerte som gløder av kjærlighet til Gud, til mennesker og til Guds rike. På denne måten arbeider han fullt av iver og glød og for å følge opp sin hellige lengsel etter å redde andre og utbre Guds rike.

Hvor vidunderlig er det ikke når Gud vil sende sine disipler for å forkynne og Ånden kommer ned som ildtunger over dem. Det var slik Han gjorde dem brennende for tjeneste, slik at deres ord når de forkynte evangeliet ble flammende, som brennende piler som satte hjerter i brann og vekket samvittigheten og ikke vendte forgjeves tilbake (Jes 55,11)

Apostelen Peters tale på pinsedagen førte 3000 mennesker til tro (Apg 2,4). Gjennom denne brennende Ånd og hellige glød kom Guds rike med kraft.

Det var om denne ild som vår Herre Jesus sa: 'Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent! (Luk 13,49)

Dette var den fakkel som ble tent på pinsedagen og som fortsatte å brenne sterkt ved at de de hellige apostlene stod fast gjennom de angrep som kom fra både jøder og romere, og vitnet om sin tro 'uhindret og med stor frimodighet' (Apg 28,31) og 'stor nåde var over dem alle' (Apg 4,31-33)

Ordene tilhører pave Shenouda III, den 117 paven over Alexandria og patriark over Markus stift, som døde 17. mars i fjor. Jeg har oversatt dette fra hans bok: 'Hellig glød'.

Du kan lese mer i morgen.

(fortsettes)