En ukjent troshelt fra Kina

Historien du nå er i ferd med å bli kjent med har vært ukjent misjonshistorie for de aller, aller fleste av oss. Det er historien om Zhang Jiakun (bildet), som ble født i 1913 i Yantai - tidligere kalt Chefoo - en kystby Shandong provinsen i Kina, av en hengitt kristen familie, som har vært kristne i to generasjoner.

Hun var i tenårene da hun fikk sin første formelle undervisning i Bibelen på en bibelskole. Det var i denne tiden at hun opplevde Guds kall til tjeneste, og startet opp et studentarbeid i Yantai.

I 1948 dro hun til Shanghai for å arbeide for publiseringsavdelingen ved Chinese Christian Evangelism Fellowship. Gjennom de neste åtte årene skrev hun og redigerte bøker, lovsanger og artikler som ble publisert i kristne aviser og nyhetsbrev. I Kina er hun best kjent for andaktsboken 'Levende vann', en bok som var populær både i Kina og utenfor landets grenser.

Under Kulturrevolusjonen (1966-1976) sirkulerte håndskrevne kopier av denne boken, og fremdeles leses den blant dagens husmenighetsmedlemmer.

Mens hun oppholdt seg i Shanghai begynte Zhang Jiakun også å produsere kristne radioprogrammer. Hun ble dermed en av pionerene innen kristent radioarbeid i Kina. Mange lyttet til disse radiosendingene, og fant troen på Jesus gjennom dem. Selv livnærte hun seg gjennom disse årene som pianolærerinne.

I 1956 stengte kommunistene dørene til publiseringsvirksomheten, og Zhang Jiakun ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet. I 1960 ble hun dømt til husarrest. Det skulle gå hele 22 år før hun ble rehabilitert og fikk tilbake sin frihet.

Men før det tilbrakte hun årene i husarrest i et lite mørkt rom på noen få kvadratmeter. Rommet på Østre Beijing gate i Shanghai hadde bare en dør, som vendte ut mot en mørk korridor og det var så mørkt i rommet og i korridoren at lyset måtte stå på hele dagen. Veggene var våte og fulle av mugg. Zhang Jiakun dekket dem til med avispapir. Hun hadde et lite skap av bambus som hun hadde kopper og kar i, et lite bord, og klærne hennes hadde hun i en trekiste, som også var hennes seng!

Her levde hun frem til 1987, bare avbrutt av noen opphold på sykehus. Hun var frarøvet all sin frihet, og hun måtte utstå verbal utskjelling og fysisk avstraffelse. Dette året flyttet hun til California i USA, hvor hun bodde frem til sin død i 1993. Årene i USA brukte hun til å skrive syv bøker på kinesisk.

I 1972 skrev hun om årene i husarrest. År hun beskrev som år hvor hun gikk fra svakhet til styrke, fra kamp til lydighet, fra mismodighet til overgivelse. Hun siterte døperen Johannes som sa: 'Han skal vokse, jeg skal avta'.

Har vi noe å lære?