Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 1

Vi lever i en tid som krever åndelig årvåkenhet! Åndens budskap i denne tiden er et budskap til 'de som seirer', til overvinnerne. Budskapet til alle de syv menighetene som omtales i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er uten unntak stilet til 'de som seirer', de som slår fiendens angrep tilbake. Dette er definitivt ikke en tid for å sove, for en passiv ånd, men en tid for åndelig årvakenhet. Der er 'mens vi sover' at fienden sår ugress i åkeren.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier det slik: "Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den den fulle visshet i håpet INNTIL ENDEN, SÅ DERE IKKE BLIR SLØVE, men følger etter dem som ved tro OG TÅLMOD arver løftene..." (Hebr 6,11-12/Uthevningene er mine)

Dette livet som Hebreerbrevets forfatter beskriver her tilhører de som har brutt i stykker passivitetens bånd og som forstår distinksjonen mellom det å formidle evangeliet i kjærlighet og bekjempe våre åndelige fiender med Kristi autoritet. 

Om vi ønsker å høre med blant de som seirer, trenger vi mer enn noe annet, utholdenhet! V trenger ikke bare å vite hvordan vi skal kjempe, men hvordan vi kan beholde skarpheten i årvåkenheten i live. Vi trenger en åndelig kampånd, en åndelig aggressivitet. Nei, jeg snakker slett ikke om kjødelig aggressivitet, men om en åndelig.  Om en åndelig djervhet som er født i bønn! Som har reist seg fra den åndelige passiviteten, brutt ut av den, slitt dens bånd i stykker. Realiteten av å være født av Ånden, handler om en helt ny sfære av muligheter, utfordringer og hindringer som folder seg ut foran oss.

I en tid som vår trenger vi å løfte frem igjen Jesu ord fra Matt 11,12: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."

Dette er den form for åndelig aggressivitet jeg snakker om!

Forsiktig tilbakeholdenhet er ingen åndelig dyd i møte med ondskapen!

Men vi må kjempe mot ondskapen med åndelige våpen!

Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i storbyen Korint: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Det er ikke noe passivt med disse stridsvåpnene! De er MEKTIGE, de BRYTER NED - og vi, VI RIVER NED.

Hvordan gjør vi dette? Når vi proklamerer Guds ord og når vi strider i bønn. 

Hva angår ordet 'utholdenhet' sier det oss noe om at det er tider da vi ikke vil nå våre åndelige mål med mindre blir strekket og tøyd. Vi går ikke en mil, vvi går to o tre. Vi kjemper for troen, vi strider mot makter og myndigheter. Vi gir ikke opp. Vi er soldater som er utholdne  i striden. Selv om vi kan bli slått ut er ikke nederlaget endlig. Vi reiser oss opp igjen, og kjemper videre.

Tusener vi lese Guds løfter og føle seg komfortable med dem, men vi er kalt til å inntaa dem!

fortsettes

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 2

Ruts bok er også historien om Israels forfall og frafall, og følgene av dette frafallet, men også om Guds trofasthet mot sitt folk. Hungersnøden i Betlehem i Juda - i Brødhuset - der hor det skulle være overflod, er et bilde på Israel som tross alle velsignelser og alle gode forutsetninger faller fra, og opplever følgene av frafallet: hungersnød, katastrofer g død.

Dette har vært Israels skjebne ved tre av de fangenskap landet og folket har opplevd:

1. Fangenskapet i Egypt som varte i hele 430 år, fra Josefs tid og til Moses.  Redningsmannen ble Josef som samlet korn i gode år, slik at det var forrådskamre når hungersnøden inntraff. Men de 430 årene var virkelig trengselstider. Det var Moses som skulle bringe jødene ut av fangenskapet, slaveriet og fattigdommen.

2. Det andre fangenskapet og den neste landflyktigheten fant sted under det babylonske riket, og varte i 70 år.

3. Det siste og store fangenskapet og den siste landflyktigheten tar tilk i år 70 e.Kr og varer frem til mai 1948, da den moderne staten Israel opprettes. Denne siste landflyktigheten ble den lengste. Den varte i ca 2000 år.

Elimelek og hans familie som Ruts bok handler om må også dra utenlands på grunn av hungersnød. De var efratitter, leser vi. Det vil si at de kom fra Efrata, som bare er et annet navn for Betlehem med omland. De bryter opp derfra, og drar til Moabs land. Moab ligger øst for Dødehavet, og ikke langt unna Betlehem. Her var det merkelig nok ikke hungersnød, så det er noe djupt symbolsk at Brødhuset - Betlehem - manglet brød. Moabittene var etterkommere av Lot, jfr 1:Mos 19,30-37. Det hebraiske ordet som på norsk oversettes med 'ble der', antyder et midlertidig opphold.

Likevel - det er noe skjebnesvangert over dette: 'De kom nå til Moabs land OG BLE DER.' (Rut 1,2)

Det skulle være et kort opphold, ut fra den hebraiske betydningen av ordet som oversettes med 'og ble der'. Det ble ca 10 år. Det var ikke slik det var tenkt. Slikt er det aldri med frafall. Det står om Lot at han dro sine telt bortom Sodoma. Det skulle føre til at han ble der. Et mindre fall, kan føre til et lengre opphold, uten at vi hadde tenkt at det skulle bli slik.

fortsettes

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 1

Pinsen nærmer seg. I år skal jeg følge en jødisk tradisjon. Jeg sk al lese og studere Ruts bok. Den er blitt kalt 'Det gamle testamentes kronjuvel', og ikke uten grunn. Den er et litterært mesterverk, men boken er først og fremst et enestående vitnesbyrd om Guds suverenitet, Hans oppholdende nåde og gir et profetisk bilde av både Israel, og den kristne forsamlingen i endens tid. Den er også en sterk historie om kjærlighet, lojalitet og gjenopprettelse.

Ruts bok, er av av to bøker i Bibelen, som bærer en kvinnes navn. Hvem som har skrevet den er usikkert, men tradisjonelt har profeten Samuel vært identifisert som forfatteren. Noen jødiske rabbinere mener at en av personene i fortellingen, No'omi er forfatteren, men om henvisningene i Rut 4,17-22 er en integrert del av den originale boken, og ikke et senere tillegg, så er ikke boken skrevet av verken Samuel eller No'omi, ettersom begge døde før David var født.  Noen opplysninger i Ruts bok kan tyde på at den ble skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjeringstid. Fortelleren må forklare gamle skikker for sine lesere, hvilket kan tyde på at boken ikke er skrevet samtidig med hendelsene.

Bakgrunnsteppet for Ruts bok er dystert: Rut, No'omi og de andre som nevnes i denne gripende fortellingen må ha levd i den såkalte Dommertiden i Israel (1380 til 1050), en tid som har preget av et ekstremt åndelig og moralsk forfall.

Men dette skal jeg etter hvert få komme tilbake til. I skrivende stund vet jeg ikke hvor mange artikler dette kommer til å. bli, men jeg håper du henger med fra starten av.

'I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land...'

Slik begynner historien.

Navn i Bibelen er ikke tilfeldige, Navn har sin spesielle betydning, odte en profetisk betydning. 'Betlehem' betyr 'brødhuset'. Tragedien er fullkommen når 'brødhuset', selve symbolet på Guds omsorg og opprettholdelse er tomt. Mer enn noe annet beskriver dette den åndelige tilstanden i landet. Hungersnøden som har rammet landet, handler ikke bare om fysisk brød, men om åndelig mat.

Profeten Amos beskriver en slik åndelig hungersnød:

'Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.' (Amos 8,11)

Alt skulle ligge til rette for familien til Elimelek. Hans navn betyr for øvrig: 'Min Gud er konge', hans hiustrus navn No'omi, betyr 'ynde', mens sønnene Mahlon, som var den eldste og Kiljon, har kanskje fått navn etter deres fysiske tilstand. Deres navn betyr henholdsvis 'den sykelige' og 'den visne'. Men det behøver ikke være slik. Navnene kan jo også være gitt den som en beskrivelse av den åndelige situasjonen de vokste opp under, som nettopp var preget av frafall og forfall.

fortsettes

Ånden øses ut - tenk å få leve nå

Se på dette bildet! Det er et profetisk bilde, og jeg har tenkt på det i hele dag etter at en venn av meg på Facebook la det ut. Den Hellige Ånd som øses ut. Den treenige Gud sparer ikke på noe. Så langt jeg kan se er dette menighetens aller største behov. Vi er så flinke til alt og det er ikke det kurset vi ikke kan gå på - men hva er vi vel uten Den Hellige Ånd? Hva er vi uten det levende vannet?

Jo mer jeg har tenkt på det profetiske bildet så har jeg tenkt på et vers i Peters pinsepreken:

"...og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til seg." (Apg.2,38b-39)

Peter siterer profeten Joel om Åndsutøselsen i endens tid. Det er noe håpefullt over den og vi har ikke sett slutten enda! Hør bare:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere. Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede. Blod og ild og røykskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herren dag kommer, den store og herlige. Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Apg.2,17-21)

Jeg takker Gud for at jeg lever nå og får oppleve dette! Tenk alle er med, alle generasjoner. Som 'gammel' får jeg drømme Åndens drømmer!