Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 2

Ruts bok er også historien om Israels forfall og frafall, og følgene av dette frafallet, men også om Guds trofasthet mot sitt folk. Hungersnøden i Betlehem i Juda - i Brødhuset - der hor det skulle være overflod, er et bilde på Israel som tross alle velsignelser og alle gode forutsetninger faller fra, og opplever følgene av frafallet: hungersnød, katastrofer g død.

Dette har vært Israels skjebne ved tre av de fangenskap landet og folket har opplevd:

1. Fangenskapet i Egypt som varte i hele 430 år, fra Josefs tid og til Moses.  Redningsmannen ble Josef som samlet korn i gode år, slik at det var forrådskamre når hungersnøden inntraff. Men de 430 årene var virkelig trengselstider. Det var Moses som skulle bringe jødene ut av fangenskapet, slaveriet og fattigdommen.

2. Det andre fangenskapet og den neste landflyktigheten fant sted under det babylonske riket, og varte i 70 år.

3. Det siste og store fangenskapet og den siste landflyktigheten tar tilk i år 70 e.Kr og varer frem til mai 1948, da den moderne staten Israel opprettes. Denne siste landflyktigheten ble den lengste. Den varte i ca 2000 år.

Elimelek og hans familie som Ruts bok handler om må også dra utenlands på grunn av hungersnød. De var efratitter, leser vi. Det vil si at de kom fra Efrata, som bare er et annet navn for Betlehem med omland. De bryter opp derfra, og drar til Moabs land. Moab ligger øst for Dødehavet, og ikke langt unna Betlehem. Her var det merkelig nok ikke hungersnød, så det er noe djupt symbolsk at Brødhuset - Betlehem - manglet brød. Moabittene var etterkommere av Lot, jfr 1:Mos 19,30-37. Det hebraiske ordet som på norsk oversettes med 'ble der', antyder et midlertidig opphold.

Likevel - det er noe skjebnesvangert over dette: 'De kom nå til Moabs land OG BLE DER.' (Rut 1,2)

Det skulle være et kort opphold, ut fra den hebraiske betydningen av ordet som oversettes med 'og ble der'. Det ble ca 10 år. Det var ikke slik det var tenkt. Slikt er det aldri med frafall. Det står om Lot at han dro sine telt bortom Sodoma. Det skulle føre til at han ble der. Et mindre fall, kan føre til et lengre opphold, uten at vi hadde tenkt at det skulle bli slik.

fortsettes

Ruts bok - et profetisk bilde på Israel og den kristne forsamlingen i endens tid, del 1

Pinsen nærmer seg. I år skal jeg følge en jødisk tradisjon. Jeg sk al lese og studere Ruts bok. Den er blitt kalt 'Det gamle testamentes kronjuvel', og ikke uten grunn. Den er et litterært mesterverk, men boken er først og fremst et enestående vitnesbyrd om Guds suverenitet, Hans oppholdende nåde og gir et profetisk bilde av både Israel, og den kristne forsamlingen i endens tid. Den er også en sterk historie om kjærlighet, lojalitet og gjenopprettelse.

Ruts bok, er av av to bøker i Bibelen, som bærer en kvinnes navn. Hvem som har skrevet den er usikkert, men tradisjonelt har profeten Samuel vært identifisert som forfatteren. Noen jødiske rabbinere mener at en av personene i fortellingen, No'omi er forfatteren, men om henvisningene i Rut 4,17-22 er en integrert del av den originale boken, og ikke et senere tillegg, så er ikke boken skrevet av verken Samuel eller No'omi, ettersom begge døde før David var født.  Noen opplysninger i Ruts bok kan tyde på at den ble skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjeringstid. Fortelleren må forklare gamle skikker for sine lesere, hvilket kan tyde på at boken ikke er skrevet samtidig med hendelsene.

Bakgrunnsteppet for Ruts bok er dystert: Rut, No'omi og de andre som nevnes i denne gripende fortellingen må ha levd i den såkalte Dommertiden i Israel (1380 til 1050), en tid som har preget av et ekstremt åndelig og moralsk forfall.

Men dette skal jeg etter hvert få komme tilbake til. I skrivende stund vet jeg ikke hvor mange artikler dette kommer til å. bli, men jeg håper du henger med fra starten av.

'I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann med sin kone og sine to sønner av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land...'

Slik begynner historien.

Navn i Bibelen er ikke tilfeldige, Navn har sin spesielle betydning, odte en profetisk betydning. 'Betlehem' betyr 'brødhuset'. Tragedien er fullkommen når 'brødhuset', selve symbolet på Guds omsorg og opprettholdelse er tomt. Mer enn noe annet beskriver dette den åndelige tilstanden i landet. Hungersnøden som har rammet landet, handler ikke bare om fysisk brød, men om åndelig mat.

Profeten Amos beskriver en slik åndelig hungersnød:

'Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.' (Amos 8,11)

Alt skulle ligge til rette for familien til Elimelek. Hans navn betyr for øvrig: 'Min Gud er konge', hans hiustrus navn No'omi, betyr 'ynde', mens sønnene Mahlon, som var den eldste og Kiljon, har kanskje fått navn etter deres fysiske tilstand. Deres navn betyr henholdsvis 'den sykelige' og 'den visne'. Men det behøver ikke være slik. Navnene kan jo også være gitt den som en beskrivelse av den åndelige situasjonen de vokste opp under, som nettopp var preget av frafall og forfall.

fortsettes

Et studium av Ruts bok, del 2

I den forrige artikkelen skrev jeg at jødiske rabbinere mener at profeten Samuel er forfatteren av Ruts bok. Men dette kan ikke slås fast med sikkerhet. Noen opplysninger i Ruts bok tyder på at boken er skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjerningstid, og at vi dermed taler om en ukjent forfatter. For det første indikerer Davids ætteliste i Rut 4,18-22 dette. For det andre tyder det første verset på at den var skrevet etter dommernes tid: "I de dager da dommerne styrte ..." Og for det tredje tyder jo det faktum at fortelleren må forklare gamle skikker til leseren i 4,7 på at boken er skrevet i det som blir sett på som selve gullalderen i hebraisk litteratur - Solomos regjerningstid.

Den historiske rammen for boken tyder også på dette. Dommertiden preges av et ekstremt åndelig og moralsk forfall i Israel. Vi snakker om perioden 1380-1050 f.Kr. Og det er ytterst tragiske omstendigheter vi blir vitne til:

"I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet ..." (Rut 1,1) I Betlehem bor en mann ved navn Elimelek, hans kone No'omi og deres to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter. Efrata var et annet navn på Betlehem, hvilket betyr at de tre var fra Betlehem. Her hørte de hjemme.

Hebraiske navn har alltid en betydning. Elimelek betyr f.eks "Gud er konge". Men denne Elimelek lever ikke opp til navnet sitt. Betlehem betyr "brødhuset", og det er jo noe ekstra tragisk at "brødhuset" er tomt. Der hvor det i utgangspunktet skulle være overflod, er det nå bare elendighet.

I våre norske bibler er første del av vers en oversatt slik: "fra Betlehem i Juda ..." I King James oversettes dette slik: "Beth-lehem-judah". Dermed får vi betydningen: "Brødhuset/lovprisning", siden Juda betyr "pris" i betydningen "lovprisning".

I stedet for å forbli i det tomme brødhuset, og lovprise Gud under alle forhold og dermed i praksis sette sin lit til at Gud skulle sørge for dem - hungersnøden til tross - velger Elimelek, hvis navn altså er: "Gud er konge" å forlate Løfteslandet og begi seg til Moab, et område av hedninger. Moab ligger øst for Dødehavet. Moabittene var etterkommere av Lot (1.Mos 19,30-37)

Handler ikke også vi ofte slik? I stedet for å vente på Gud, forsøker vi selv å finne svaret på våre bønner. Det går om regel ikke så bra. Det gjorde det ikke i dette tilfellet heller.

(fortsettes)

Et studium av Ruts bok, del 1

I mitt personlige bibelstudium leser jeg for tiden Ruts bok. Det er en bok som jeg har hatt stor glede av å lese i mange år, og betydde mye i en periode langt tilbake i tid. En av mine beste venner, engelskmannen John Noble, brukte denne boken til å undervise om betydningen av vennskap og enda det har gått så mange år siden jeg hørte den, husker jeg mesteparten av det han sa ennå. Og særlig ordene fra Rut 1,16-17 sitter som spikret: "Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du har din bolig, er vil jeg ta bolig.Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt."

Denne gangen har jeg gjort et dypdykk i teksten, og vil i noen artikler fremover dele med bloggens lesere noe av det jeg har dvelt ved. Kanskje det om litt kan bli en bok av dette?

Ruts bok er blitt kalt "Det gamle testamentes kronjuvel". Det er ikke bare en vakker kjærlighetshistorie, men også et studium i Guds suverenitet, og nåde. Ruts bok handler om forløsningens historie. Boas, Løseren, er et av de tydeligste bildene i hele Det gamle testamente på Kristus og Hans forløsningsverk. Dette er en beskrivelse av Davids slekt, han som var Israels kronede konge, utvalgt av Gud til å bli stamfar til Messias. Og sist; men ikke minst, er dette også en historie om pinsen. Jødene leser Ruts bok på Pinsefestens dag.

Forfatteren er ukjent, men rabbinsk tradisjon hevder at det er Samuel som er forfatteren. Og at han skrev den i siste halvdel av det ellevte århundre f.Kr. Handlingen i Ruts bok finner sted i dommertiden, som en del av begivenhetene som skjer mellomd Josvas død og Samuels fremtreden.

I neste artikkel skal vi se nærmere på selve historien.

(fortsettes)