Et studium av Ruts bok, del 2

I den forrige artikkelen skrev jeg at jødiske rabbinere mener at profeten Samuel er forfatteren av Ruts bok. Men dette kan ikke slås fast med sikkerhet. Noen opplysninger i Ruts bok tyder på at boken er skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjerningstid, og at vi dermed taler om en ukjent forfatter. For det første indikerer Davids ætteliste i Rut 4,18-22 dette. For det andre tyder det første verset på at den var skrevet etter dommernes tid: "I de dager da dommerne styrte ..." Og for det tredje tyder jo det faktum at fortelleren må forklare gamle skikker til leseren i 4,7 på at boken er skrevet i det som blir sett på som selve gullalderen i hebraisk litteratur - Solomos regjerningstid.

Den historiske rammen for boken tyder også på dette. Dommertiden preges av et ekstremt åndelig og moralsk forfall i Israel. Vi snakker om perioden 1380-1050 f.Kr. Og det er ytterst tragiske omstendigheter vi blir vitne til:

"I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet ..." (Rut 1,1) I Betlehem bor en mann ved navn Elimelek, hans kone No'omi og deres to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter. Efrata var et annet navn på Betlehem, hvilket betyr at de tre var fra Betlehem. Her hørte de hjemme.

Hebraiske navn har alltid en betydning. Elimelek betyr f.eks "Gud er konge". Men denne Elimelek lever ikke opp til navnet sitt. Betlehem betyr "brødhuset", og det er jo noe ekstra tragisk at "brødhuset" er tomt. Der hvor det i utgangspunktet skulle være overflod, er det nå bare elendighet.

I våre norske bibler er første del av vers en oversatt slik: "fra Betlehem i Juda ..." I King James oversettes dette slik: "Beth-lehem-judah". Dermed får vi betydningen: "Brødhuset/lovprisning", siden Juda betyr "pris" i betydningen "lovprisning".

I stedet for å forbli i det tomme brødhuset, og lovprise Gud under alle forhold og dermed i praksis sette sin lit til at Gud skulle sørge for dem - hungersnøden til tross - velger Elimelek, hvis navn altså er: "Gud er konge" å forlate Løfteslandet og begi seg til Moab, et område av hedninger. Moab ligger øst for Dødehavet. Moabittene var etterkommere av Lot (1.Mos 19,30-37)

Handler ikke også vi ofte slik? I stedet for å vente på Gud, forsøker vi selv å finne svaret på våre bønner. Det går om regel ikke så bra. Det gjorde det ikke i dette tilfellet heller.

(fortsettes)

Et studium av Ruts bok, del 1

I mitt personlige bibelstudium leser jeg for tiden Ruts bok. Det er en bok som jeg har hatt stor glede av å lese i mange år, og betydde mye i en periode langt tilbake i tid. En av mine beste venner, engelskmannen John Noble, brukte denne boken til å undervise om betydningen av vennskap og enda det har gått så mange år siden jeg hørte den, husker jeg mesteparten av det han sa ennå. Og særlig ordene fra Rut 1,16-17 sitter som spikret: "Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du har din bolig, er vil jeg ta bolig.Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt."

Denne gangen har jeg gjort et dypdykk i teksten, og vil i noen artikler fremover dele med bloggens lesere noe av det jeg har dvelt ved. Kanskje det om litt kan bli en bok av dette?

Ruts bok er blitt kalt "Det gamle testamentes kronjuvel". Det er ikke bare en vakker kjærlighetshistorie, men også et studium i Guds suverenitet, og nåde. Ruts bok handler om forløsningens historie. Boas, Løseren, er et av de tydeligste bildene i hele Det gamle testamente på Kristus og Hans forløsningsverk. Dette er en beskrivelse av Davids slekt, han som var Israels kronede konge, utvalgt av Gud til å bli stamfar til Messias. Og sist; men ikke minst, er dette også en historie om pinsen. Jødene leser Ruts bok på Pinsefestens dag.

Forfatteren er ukjent, men rabbinsk tradisjon hevder at det er Samuel som er forfatteren. Og at han skrev den i siste halvdel av det ellevte århundre f.Kr. Handlingen i Ruts bok finner sted i dommertiden, som en del av begivenhetene som skjer mellomd Josvas død og Samuels fremtreden.

I neste artikkel skal vi se nærmere på selve historien.

(fortsettes)

En munk, en ulv og en ørn

Se innslaget med den serbiske munken som lever sammen med en ulv og en ørn! Det finnes mange slike eksempler på eneboere som lever i nær kontakt med skaperverket. Serafim av Sarov var et slikt eksempel. Til ham kom en bjørn, som spiste det Serafim holdt frem for den. Skaperverket stunder jo, lik oss, etter vår forløsning, og en dag da "ulven skal bo sammen med lammet, leoparden skal skal legge seg ned hos kjeet, kalven, ungløven og gjøvfeet skal gå sammen. En liten gutt skal drive dem ..." (Jes 11,6flg)