Telt, oppbrudd, nattely

 De to siste nettene har jeg drømt om telt. Om raske omskiftninger, endringer. Om oppbrudd. Jeg har vært på reise, og lett etter steder jeg kunne finne ly for nattemørket.

I morgengryet hører jeg i drømme en kjær venn fra slutten av 1970-tallet, Lars Kapelrud, synge sin egen vise: "La oss bryte opp og brenne broene, ja la oss vende hjem. La oss sørge for at våre teltplugger står løse i jorden."

Det er som om Herren minner meg om at det nye året er oppbruddets tid. Et år hvor vi må være klare for raske omskiftninger. Et år hvor vi trenger å søke ly hos Herren.

Det er et ord fra Salme 91 som jeg bønneleser hver dag: "Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige..."

Er ikke dette bildet blendende vakkert? Dette ordet kan også oversettes: "Bli over natten" og "Den som sover i Guds hus om natten."

Fantastisk!

Det er akkurat det jeg trenger: "sove i Guds hus om natten." Mens Han, Den veldige, Den allmektige Gud, våker over meg, da er jeg trygg. Og natt kan forstås både som den fysiske natten, men også om de tider i våre liv, da vi opplever det Johannes av Korset kaller: "sjelens mørke natt." Da kan vi finne nattely hos Gud. Jeg har gjort Gud til min bolig.

Et forunderlig bønnesvar

May Sissel og jeg ber Salme 91 høyt og unisont sammen hver dag. Det har vi gjort en stund nå. I natt fikk jeg oppleve at løftene holder. Ved 03.00 ble jeg rammet av et nytt kraftig angina-anfall. Etter at jeg fikk brukt nitrospray ga de intense smertene seg, men jeg var veldig urolig og redd.

'Nå trenger jeg noen som kan be for meg,' sa jeg til meg selv, men hvem er oppe nå midt på natta?

Jeg hadde ikke tenkt tanken ferdig før det piper i telefonen. Den er fra en munk i et kloster i Arizona i USA. Han spør: 'Kjære Bjørn Olav, hvordan går det med dere?' Så får jeg fortalt denne kjære munken hvordan jeg har det, og munken tar kontakt med klosterfellesskapets prior og så ber de for meg. Det er kveld i Arizona.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter, men på gudfeldigheter.

Munken, som gjerne vil være anonym, forteller at han ble ledet til å be mye om assistanse av engler og at jeg skulle få oppleve Herrens nærhet. Etter en stund sovnet jeg, og våknet igjen kl.10.00 i formiddag. Smertene er borte, men det kjennes ut som en dampveivals har kjørt over meg.

Gud våker over oss!

I natt fikk jeg oppleve ordene fra Salme 91:

'For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.' v.11-12

Stor takk til alle som husker oss i deres forbønner.

Jeg sover i Guds hus om natten

Jeg har begynt å be Salme 91 hver dag. Jeg ber den høyt - over livet mitt, og familiens liv - og har bestemt meg for å gjøre det ut året. Det er spesielt vers en. Jeg stanser opp ved og dveler ved ordene, før jeg leser og ber videre. Jeg bønneleser fra den nye oversettelsen av 2011:

'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige.'

Er ikke dette bildet blendende vakkert?

Her om dagen lyttet jeg til den messianske jøden Reuven Doron, som går igjennom enkelte skriftsteder fra Bibelen og stanser opp ved enkelte hebraiske nøkkelord. Han utdypet dette verset og sa at det også kan oversettes: 'bli over natten' og 'De som sover i Guds hus om natten.'

Fantastisk!

Det er akkurat det jeg trenger: 'sove i Guds hus om natten.' Mens Han, Den veldige, Den allmektige Gud, våker over meg. Da er jeg trygg.

Og natt kan forstås både som den fysiske natten, men også om de tider i våre liv, da vi opplever sjelens mørke natt. Da kan vi finne nattely hos Gud.

Jeg har gjort Gud til min bolig.

Vi feirer Herrens måltid hver dag

I vår felles bønnestund har May Sissel og jeg begynt å bryte brødet hver dag. Vi begynner bønnestunden vår med å lese Salme 91 vekselsvis og ender opp med å lese det siste verset i denne fantastiske salmen samstemmig:

"Med et langt liv vil Jeg mette ham og la ham se Min frelse." (v.16)

Dermed proklamerer vi Guds ords løfter over våre liv.

Så leser jeg innstiftelsesordene slik apostelen Paulus gjengir dem i 1.Kor 11,23-26: "For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt dere: At Herren Jesus i den natt han ble forrådt, tok et brød, og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: Ta, et! Dette er Min kropp som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også begeret etter måltidet og sa: Dette beger er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om Meg. For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette beger, forkynner dere Herrens død. inntil Han kommer."

Så i vårt eget hjem forkynnes Herrens død og innholdet av den hver eneste dag. Det er en proklamasjon over Herrens død og Hans seierrike oppstandelse!

Når vi har tatt del i brødet og vinen, fremsier vi verset fra 1.Kor 10,16:

"Velsignelsens beger som vi velsigner er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp? For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet."

Vi har begynt å gjøre dette fordi Herrens måltid er en sterk proklamasjon av hva vi eier i Kristus: frelse og legedom!

Klippe, la meg skjule meg i deg

"La  meg skjule meg i deg", er en god bønn å be når livet blir vanskelig. Den gamle av dage, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Kristi Far, er et sikkert skjulested - og hvilested.

Jeg oppholder meg i Salme 91,1 disse dagene:

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen hos Den veldige ..."

For meg er det mer enn ord. Det er en realitet.

Og så synger jeg med Augustus Montaque Toplady (1776)

Ved hvert flyktig åndedrag og i dødens favnetak,  når til ukjent land jeg går,  og jeg for din domstol står,  klippe, du som brast for meg,  la meg gjemme meg i deg!