For å tjene sin evige hensikt, og "gjenopprette alt det" som Han "har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av", (Apgj 3,21) har Gud opp igjennom menighetens historie brukt ulike menn og kvinner. I en serie artikler skal vi se nærmere på denne gjenopprettelsen som skal gå forut for Jesu gjenkomst. Den første i denne serien med mini-portretter er:
Theodore Austin-Sparks (bildet). Han har jeg valgt som førstemann ut fordi det i år er 120 år siden han ble født. Sparks, som for det meste ble kalt T.Austin-Sparks eller TAS ble født i London i 1888. 17 år gammel ble han en kristen etter å ha lyttet til en gruppe gateevangelister i Glasgow. Dit hadde han flyttet som en liten gutt, for å bo hos farens slektninger. Ikke lenge etter at han hadde fått møte Kristus blant disse gateevangelistene, begynte han selv å avlegge et frimodig vitnesbyrd på Glasgows gater. 24 år gammel ble han ordinert som baptistpastor, og fra 1912-1926 ledet han tre forsamlinger i London-området. Det var i disse årene han ble kjent med og innledet et tett samarbeide med Jessie Penn-Lewis. I 1926 kom det til et brudd med Penn-Lewis og hennes organisasjon, og Austin-Sparks sa også fra seg sin ordinasjon som baptistpastor. Han etablerte Honor Oak Christian Fellowship and Conference Center i en leid skolebygning. Det er ulike årsaker til bruddet med Penn-Lewis, som det vil føre for langt å gå inn på i denne presentasjonen. Men den norske forskeren Geir Lie har påpekt at en av dem ligger i det forhold at Austin-Sparks åpnet opp for nattverdfeiring for mennesker med ulik kirketilhørighet, for å uttrykke de troendes enhet i Kristus.
Mitt eget kjennskap til T.Austin-Sparks forfatterskap skjedde tidlig på 1970-tallet da jeg ble kjent med Watchman Nee og hans bøker og tjeneste i Kina. Boken "Det normale kristenliv" og senere "Det normale menighetsliv", som var de to første bøkene av Nee jeg leste, fikk stor og vedvarende betydning for meg. Med Nee dukket også T.Austin-Sparks opp. På flere måter kan man si at T.Austin-Sparks var en betydelig påvirkningskilde for Nee selv. Senere var jeg så heldig å få tak på de fleste av T.Austin-Sparks bøker, og de satte dype spor i en ung manns sinn. Hans sterke understrekelse av korsets betydning for helliggjørelsen, hans understrekning av Kristi oppstandelses betydning og ikke minst hans åpenbaring om Guds rike og Guds evige hensikt, alt dette forandret mitt liv fullstendig. Med Nee og Austin-Sparks ble det på en måte et slags vannskille for meg, et før og et etter.
Og det er nok som bibellærer, og internasjonal sådan, at T.Austin-Sparks er blitt kjent. Som en grundig sådan. Gjennom publiseringen av blant annet tidsskriftet: A Witness and a Testimony, utgitt i årene 1923 og frem til Austin-Sparks død i 1971, nådde han ut til svært mange mennesker. Hans bøker fikk også stor betydning. Bøkene er stort sett enten redigert fra hans tidsskriftarikler eller fra hans taler og bibelundervisning. Som bibellærer besøkte han ulike land i Europa, Nord-Amerika og Asia og han holdt konferanser i Storbritania, USA, Sveits, Taiwan og på Filippinene.
(fortsettes)
Theodore Austin-Sparks (bildet). Han har jeg valgt som førstemann ut fordi det i år er 120 år siden han ble født. Sparks, som for det meste ble kalt T.Austin-Sparks eller TAS ble født i London i 1888. 17 år gammel ble han en kristen etter å ha lyttet til en gruppe gateevangelister i Glasgow. Dit hadde han flyttet som en liten gutt, for å bo hos farens slektninger. Ikke lenge etter at han hadde fått møte Kristus blant disse gateevangelistene, begynte han selv å avlegge et frimodig vitnesbyrd på Glasgows gater. 24 år gammel ble han ordinert som baptistpastor, og fra 1912-1926 ledet han tre forsamlinger i London-området. Det var i disse årene han ble kjent med og innledet et tett samarbeide med Jessie Penn-Lewis. I 1926 kom det til et brudd med Penn-Lewis og hennes organisasjon, og Austin-Sparks sa også fra seg sin ordinasjon som baptistpastor. Han etablerte Honor Oak Christian Fellowship and Conference Center i en leid skolebygning. Det er ulike årsaker til bruddet med Penn-Lewis, som det vil føre for langt å gå inn på i denne presentasjonen. Men den norske forskeren Geir Lie har påpekt at en av dem ligger i det forhold at Austin-Sparks åpnet opp for nattverdfeiring for mennesker med ulik kirketilhørighet, for å uttrykke de troendes enhet i Kristus.
Mitt eget kjennskap til T.Austin-Sparks forfatterskap skjedde tidlig på 1970-tallet da jeg ble kjent med Watchman Nee og hans bøker og tjeneste i Kina. Boken "Det normale kristenliv" og senere "Det normale menighetsliv", som var de to første bøkene av Nee jeg leste, fikk stor og vedvarende betydning for meg. Med Nee dukket også T.Austin-Sparks opp. På flere måter kan man si at T.Austin-Sparks var en betydelig påvirkningskilde for Nee selv. Senere var jeg så heldig å få tak på de fleste av T.Austin-Sparks bøker, og de satte dype spor i en ung manns sinn. Hans sterke understrekelse av korsets betydning for helliggjørelsen, hans understrekning av Kristi oppstandelses betydning og ikke minst hans åpenbaring om Guds rike og Guds evige hensikt, alt dette forandret mitt liv fullstendig. Med Nee og Austin-Sparks ble det på en måte et slags vannskille for meg, et før og et etter.
Og det er nok som bibellærer, og internasjonal sådan, at T.Austin-Sparks er blitt kjent. Som en grundig sådan. Gjennom publiseringen av blant annet tidsskriftet: A Witness and a Testimony, utgitt i årene 1923 og frem til Austin-Sparks død i 1971, nådde han ut til svært mange mennesker. Hans bøker fikk også stor betydning. Bøkene er stort sett enten redigert fra hans tidsskriftarikler eller fra hans taler og bibelundervisning. Som bibellærer besøkte han ulike land i Europa, Nord-Amerika og Asia og han holdt konferanser i Storbritania, USA, Sveits, Taiwan og på Filippinene.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar