Tradisjon eller Bibel eller begge deler

For Den ortodokse kirke er det ingen forskjell på tradisjonen og Bibelen. Kirken som de helliges fellesskap er jo eldre enn Bibelen som bok. Den kristne gudstjenesten ble jo også feiret før Det nye testamentes skrifter fantes i sin nåværende form. Tradisjonen er for Østkirken ikke bare et teologisk eller filosofisk begrep men Kirkens levende liv.

Dette er kanskje ukjente tanker for en del av bloggens lesere, men før du avfeier dem, tenk dem igjennom en gang til! Det har jeg gjort mange ganger, og jeg finner at Østkirkens teologer har rett. Kirken og dens liv fantes før Det nye testamentes skrifter ble samlet, ja det var jo Kirken selv som samlet dem! Og jeg finner hvile i den kontinuiteten som finnes der siden Ånden falt på pinsefestens dag i Jerusalem.

Med til Kirkens lange tradisjon hører jo også fedrene hellige erfaring fra Det gamle testamentes tid. Fader Benedikt Pohjanen som er prest for Kristi Förklarings Ortodoksa Församling i Överkalix har sagt følgende, som jeg synes gir en veldig god forklaring på sammenhengen mellom Den gamle- og Den nye pakt: "Kanskje skulle vi kunne si at den gamle pakt er Guds gradvise åpenbaring i historien gjennom Faderen, mens den nye pakt er Guds fullkomne åpenbaring i tiden gjennom Sønnen."

Tradisjonen kalles også den apostoliske tradisjonen. Om den kan vi si at den er Kirkens samlede erfaring og kunnskap. Og du verden: Hvilken arv dette er! Her finnes De nytestamentlige tekstene i form av evangelier, epistler, historie og eskatologi, her finnes hymnene, bønnene, de liturgiske tekstene, tidebønnene, Jesusbønnen og andre bønnetradisjoner. Her finnes de hellige og her finnes martyrene. Her finnes Kirken i himmelen og på jorden.

Det jeg kjenner jeg lengter mer og mer etter er noe som er uforanderlig. Når man ser den kirkelige situasjonen i Norge og Norden, kan man lett gripes av fortvilelse. Og jeg gjør det til tider. Man forlater det ene grensemerket etter det andre, og vraker sannheter i Guds ord. Det ser ut som om de selges billig i mange sammenhenger. Men ikke alle - heldigvis. Noen står fast, og vil gjøre det til Kristi strålende gjenkomst. Personlig har jeg fått nok av alle kompromissene, alle avvikelsene, all vranglæren. Gi meg det ekte, solide, grunnfestede. Det som har tålt stormene og vindene siden aposteltiden.