Et ord fra Salmenes Bok har i lengre tid talt inn i min egen livssituasjon, og jeg ble minnet om dette mens jeg lå på sykehuset. Vi finner det i en av valfartssalmene, eller "sanger brukt ved festreisene" opp til Jerusalem.
I Salme 131 heter det: "Jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille." (v.2a)
Hvordan er det mulig å bringe sin sjel til ro? Jeg tror svaret på dette viktige spørsmålet er: ved overgivelse og bønn. Salmisten, som i dette tilfelle er David, fullfører verset slik: "som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst: slik er min sjel i meg."
Ser du det for deg? Det lille barnet som bikker seg inntil sin mors bryst, drikker seg utørst, for så å sovne der. Finnes det noe som er mer fredfylt? Noe som har mer ro over seg?
Det diende barnet er det beste eksemplet som kan gis når man skal beskrive sjelen som har funnet ro. Som jeg har skrevet i en tidligere bloggpost, så erfarer vi ikke så mye av Guds nærhet og omsorg, ganske enkelt fordi vi ikke har tid. Vi leser noe, synes det er godt, for så å haste videre til noe annet. Vi ber, men har sjeldent tid til å lytte. Rastløsheten preger oss, og dermed også forvirring, lede og motløshet.
Herren kaller oss inn til seg, til pustepausene, til vandringen med hvilepuls. Det siste David skriver om i denne valfartssalmen er dette:
"Vent på Herren ..." (v.3)
Det er vanskelig for nåtidsmennesket.
Det meste skulle helst ha skjedd i går, og om ikke det, i dag. Å vente kjennes meningsløst, bortkastet, likevel ligger hemmeligheten her. Disiplene på Øvresalen ventet på det Jesus hadde snakket om: "Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye." (Luk 24,49) Vi vil ha utrustningen, men vi vil ikke ha ventingen.
Rastløsheten og travelheten er i ferd med å ødelegge genuint åndelig liv. Disse to er ved siden av materialismen det åndelige livets verste fiender.
Jesusbønnen bringer min sjel til ro. Den - og det å bare vente i stillheten. Ofte hjelper det hellige rommet meg, ja det finnes rom hvor atmosfæren er fortettet av bønn, bønn som sitter i veggene etter mennesker som har bedt der noen hundre år, og vel så det.
Jeg har sagt til min sjel - du vet at du kan tale til den? - sjel: finn tilbake til hvilen hos Den Evige. Etter oppholdet på sykehuset vil det skje noen omrokkeringer i mitt liv. Jeg vil tro til det bedre.
6 kommentarer:
Hei!
Her er framgangsmåten litt mer detaljert. (Dette ser mye ut bare fordi jeg har skrevet det så detaljert, men det er faktisk ganske enkelt. Ha, ha!)
Først ”logg på” med ditt passord etc.
Etter at du har logget inn velger du ”utforming” (isteden for ”nytt innlegg” som du ellers gjør).
Da kommer du til en side med mange firkanter og overskriften ”Legg til og ordne sideelementer”.
Her klikker du på ”legg til et sideelement” (som står inni en boks øverst til høyre).
Du får da opp en ny boks med mange forskjellige valg. Her må du kanskje rulle litt ned for å finne det som heter ”etiketter”.
Her klikker du på ”legg til i bloggen”, og videre skriver du en overskrift (om du ikke vil kalle den etiketter), velg også om listen skal ”sortere” alfabetisk eller ”etter hyppighet”, og til slutt ”lagre”.(Listen med dine stikkord/etiketter blir nå lagt til automatisk).
Da vil du se at den øverste firkanten til høyre nå heter det som du har valgt å ha som overskrift.
Hvis du ikke vil at denne listen skal stå så langt opp på bloggen din, kan du flytte den nedover ved å klikke og dra den nedover og slippe den der du vil ha den. Boksene/firkantene bytter plass.
(OBS: Hvis du allerede er innlogget, og står i bloggen(hvor innleggene dine ligger), vil du se at det helt oppe til høyre står ”nytt innlegg” og ”tilpass”. Når du er her kan du altså trykke på ”tilpass” for å jobbe med bloggen din. Dette er bare en annen vei å komme inn på disse funksjonene som jeg har beskrevet.)
Håper dette ble forståelig!? Jeg er selv ingen ekspert på dette, men har lekt meg litt og prøvet og feilet – og lært. :o) Det er mye morsomt man kan gjøre på denne ”utforming-siden”. :o)
Når det gjelder "Operation World" så kan jeg prøve å se nærmere på det også. Hvis du har link til den bloggen som har den lagt opp allerede, så vil det være til hjelp om jeg fikk den tror jeg.
Nå skal jeg lese ditt siste innlegg! :o)
Ha en fin lørdag!
elisabeth. :o)
Hei igjen!
Det ble en veldig lang "kommentar", og sikkert helt uinteressant for mange andre. Jeg blir ikke "fornærmet" om du sletter det etter at du har kopiert det (eller hva du gjør med det). Ha, ha!
Lykke til! :o)
BjornOlav,så underbart att läsa det du skriver idag.Det att man kan tala till sin själ att den ska söka och finna vila hos Gud!
Och som ett avvant barn som finner vila hos sin mor,så finner vår ande och själ sin ro och vila och tröst hos vår Far i Himmelen!Jag läste en intressant sak i en bönbok av Öivind Andersen.
Han skriver :"Herren är inte intresserad av att styrka oss,men däremot att VARA VÅR STYRKA!Den som i sin hjälplöshet går steg för steg i BEROENDE AV JESUS,upplever att Herren använder honom,och att det kommer ny kraft in i hans liv!"
Det finns en sång som är
"Hjälp mig Herre att ej själviskt bedja giv mej Herre giv!Hjälp mej att istället bedja att Du ska bli Livet i mitt eget liv"
Vet du BjornOlav min lilla Ellen vittnade för sin mamma och pappa och morfar igår att hon och jag hade bett till Jesus för dej,när du opererades,och som hon sa "Jesus hjälpte honom!"
Jag började att med att säga till Ellen att du sände henne en kram,och det var då som hon vittnade!Var det inte härligt!
Fridshälsningar Karin
Tusen hjertelig takk for gode tips, Elisabeth. Jeg skal se på dette i løpet av dagen. Ha en velsignet helg.
Herlig, herlig, herlig. Lille Ellen er et Jesusvitne! All ære til Jesus! Vi løfter våre hender og takker Jesus for at Han bruker både henne og deg. Vi ber om familievekkelse. Bønneboken du sendte er til velsignelse.
Det går sakte fremover. Har ikke så sterke smerter nå, selv om de kom litt tilbake i dag. Jeg var så dum at jeg løftet på en bok, den var ikke tung, men det skal ikke mer til. Orker heller ikke å gå så langt, noen hundre meter er nok. Men jeg går!
Ha en velsignet helg, Karin!
"Rastløsheten og travelheten er i ferd med å ødelegge genuint åndelig liv. Disse to er ved siden av materialismen det åndelige livets verste fiender."
Ja! Dette må bekjempes på alle fronter! Den er en farlig fiende!
Hilsen
Thomas i S.
Legg inn en kommentar