På Kristi forklaringsdag ble Aleksandr Solsjenitsyn gravlagt i klostergården til et av Moskvas eldste klostre, Donskoi. Han ble båret til graven av russiske æressoldater, og begravelsen ble overført direkte på russisk stats-TV. Mannen som slo de første revene i Jernteppet, ble til slutt hyllet som den ekte sønn av Russland han var!President Dmitrij Medvedev la ned krans av røde roser. President Medvedev avbrøt sin ferie for å ta del i begravelsen. Statsminister Vladimir Putin var ikke til stede, men har møtt Solsjenitsyn ved ulike anledninger mens han var president. Han har nå beordret av Solsjenitsyns bøker skal brukes i russisk skoleundervisning! Under gudstjenesten forut for gravleggelsen var Solsjenitsyns kiste omringet av levende lys, mens et trekors var plasset på brystet til den kjente kulturpersonligheten. Solsjenitsyn var selv en bekjennende ortodoks kristen, og et trofast medlem av sin kirke. Hundrevis av sørgende la ned blomster ved hans grav, og kysset det enkle trekorset som var satt opp der. En mann la ned et eksemplar av boken: "En dag i Ivan Denisovvitsj' liv" ved siden av korset. Dette var boken som gav Solsjenitsyn det litterære gjennombruddet han trengte, for å bli en stemme i nasjonen. Et militærorkester spilte en sørgemarsj, og soldater skjøt en æressalutt før kisten ble lagt til hvile. Aleksandr Solsjenitsyn hadde for valgt dette gravstedet for fire år siden, og søkt Patriark Alekseij II om tillatelse til å bli gravlagt i dette klosteret fra 1600-tallet. Selve begravelsen foregikk etter ortodoks liturgi, i den store katedralen til Guds Mor av Don.
3 kommentarer:
Det er sterkt å lese om Solsjenitsyns død og begravelse.Tenk at en systemkritiker som ham nå får en æresbegravelse, og at begravelsen overføres på russisk fjernsyn!Jeg vil tro - om det var mulig - at visse tidligere statsledere i Russland nå snur seg i sine graver.Og for kommunistene som fortsatt tror på sin religion må dette være grufullt å være vitne til. Johannes
Enig!Jeg synes det er fantastisk å se hvordan troen på Gud gjenreises i dette som under kommunismen var et ateistisk land.
Solzhenitsyn’s 'To hundre år sammen' (2003) om den russisk-jødiske sameksistensen siden 1772 er fortsatt ikke tilgjengelig på norsk eller engelsk. Et søk på ’Two Hundred years togehter’ på Amazon.com gir svaret ’Currently unavailable’ for den russiske originalen. Så mye for ytringsfriheten i verdens frieste land (USA). Såvidt jeg kan se er boken ikke omtalt i Norge overhodet. I hvert fall får jeg ingen treff når jeg googler ’To hundre år sammen’. Boken er imidlertid oversatt til fransk og tysk.
Hva er det da som gjør boken så farlig? Jo, boken forteller om hvordan jødene i store deler av de siste 200 år har dominert Russland. Blant annet forteller boken historien om oktoberrevolusjonen i 1917, som i motsetning til hva mange tror, ikke var noen russisk revolusjon, men derimot et godt organisert jødisk kupp. Takket være internett begynner dette etterhvert å bli kjent også i vesten. Boken forteller også at den mislykkede revolusjonen i 1905 var et mislykket jødisk kupp. Solzhenitsyn forteller også om den jødiske dominansen av Sovjetunionen de to første tiårene av Sovjetunionens eksistens, og spesielt hvordan jødene totalt kontrollerte det morderiske hemmelige politiet, som gikk under navn som Tcheka, OGPU, NKGB, og NKVD. Jødene var så dominerende i det hemmelige politiet at en russer som falt i klørne på det hemmelige politiet, var så og si sikker på å bli torturert av jøder og henrettet av jøder. Solzhenitsyn lister opp de jødiske forbrytelser mot russere, ukrainere og hviterussere.
Jødene fortsatte å dominere Sovjetunionene under Stalin, da titalls millioner mennesker ble slaktet. Jødene var også totalt dominerende ved oppbyggingen og administrasjonen av slaveleirene som går under navn av Gulag-arkipelet. Hittil har den internasjonale jødedommen ikke innrømmet noen skyld for det som skjedde i de første tiårene av Sovjetunionens eksistens.
Solzhenitsyn dveler også ved jødenes dobbeltmoral og det ekstreme jødiske hykleriet. Solzhenitsyn nevner som eksempel på jødisk hykleri hvordan jødene nekter noen som helst generaliseringer om den jødiske karakter på bakgrunn av jødenes oppførsel i Russland og Sovjetunionen. Ifølge Solzhenitsyn var jødene ekstremt flinke til å generere negative karakteristikker om russerne, samtidig som de nektet noen som helst negative generaliseringer om seg selv. Det er aldri noenting som er jødenes feil. Alt er alltid andres feil. Chuzpah kaller jødene det. En standard for jøder, en annen standard for goyim.
Legg inn en kommentar