Noen spørsmål og svar om Jesusbønnen

I den siste tiden har jeg fått flere interessante spørsmål om Jesusbønnen. Jeg skal forsøke å besvare noen av dem i denne korte artikkelen. Men la meg først si noe om bakgrunnen for den:

Jesusbønnen lyder slik:

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."

Det finnes ulike varianter av denne bønnen, blant annet er det de som kun ber navnet Jesus, og gjentar dette i stillhet, ærbødighet.

Du vil se av den opprinnelige ordlyden at dette er den bønnen den blinde Bartimeus ba. Denne bønnen er blitt bedt siden den første kristne tid. Den har sin bakgrunn i den ærefrykt for Guds navn som vi finner i Den Hellige Skrift, spesielt bruken av Jesu navn i Det nye testamentes skrifter. Den går via de såkalte ørkenfedrenes bønnetradisjoner til den åndelige bevegelsen i Østkirken som er blitt kalt for den "hesykhastiske tradisjonen". Hesykhasmen hadde sin blomstringstid på Athosfjellet i Hellas (se bildet, hvor en ortodoks munk ber Jesusbønnen ved hjelp av en bønnesnor), og fant senere veien til Russland, der Jesusbønnen har djupe røtter i det brede lag av befolkningen. Her i vest er den "oppdaget" på 1900-tallet. Den blir her i vest bedt av mange mennesker med ulik konfesjonell bakgrunn.

Ordet "hesykhasme" er avledet fra det greske ordet "hesykhia" som betyr fred eller ro. Det er snakk om en indre fred som inntrer når interessemotsetninger har opphørt. Jesusbønnen fører oss dit. Den etter hvert uopphørlige gjentagelsen av navnet Jesus, frelsernavnet, fører oss inn i stillhet, ro, fred. For egen del vil jeg avlegge det vitnesbyrd at ingen annen bønn har brakt meg inn i Guds nærvær som å be denne bønnen.

Men så til spørsmålene:

Hvorfor disse stadige gjentagelser? Sier ikke Jesus noe om at vi ikke skal gjenta ord? Jo, Han gjør så, i Matt 6,7: "Når dere ber skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord." Umiddelbart etter at Han har sagt dette, lærer Han dem å be Fadervår. Om det forholder seg slik at vi ikke skal gjenta våre ord når vi ber, så må vel det da også bety at det holder å be Fadervår en gang? Hvis ikke, ber vi også den mer enn en gang.

Det var nok ikke dette Jesus mente. Han snakket om meningsløse gjentagelser og bruk av mange ord.

De som påpeker at man ikke skal gjenta sine bønner, vil jeg tro ber om det samme mange ganger selv. Kanskje hver eneste dag. Jeg kjenner noen som stadig gjentar vers fra Bibelen. Jeg har hørt denne mannen be samme setning i årevis. Likevel spurte han meg her om dagen hvorfor jeg gjentar Jesusbønnen, og var redd for at jeg var i ferd med å rote meg inn i noe okkult! Han ser altså ikke noe problem med å gjenta samme ordene i sine egne bønner år etter år, problemet oppstår fordi Jesusbønnen for ham høres farlig ut.

Men sier noen: Det var Fadervår Jesus lærte disiplene å be, ikke Jesusbønnen. Det er også riktig, men ba disiplene bare Fadervår? Ba de ikke også salmene fra Salmenes bok? Og ba de ikke personlige bønner? Apostelen Paulus skriver til forsamlingen i Tessaloniki: "Be uavbrut." (1.Tess 5,17) Hvordan er det mulig? En pinsevenn vil kanskje svare: Ved å be i tunger. Javel, men hva med de som ikke ber i tunger?

I boken "En russisk pilegrims beretning" stilles nettopp dette spørsmålet: Hvordan er det mulig å be uavlatelig? Og svaret som etter hvert kommer frem ved lesningen av boken, er Jesusbønnen. Når du begynner å praktisere den på rett måte begynner din ånd etter hvert å be den selv.

Enkelte har sagt til meg: Å be Jesusbønnen er en okkult praksis.

Jeg har veldig vanskelig å forstå det. Jesusbønnen er egentlig en trosbekjennelse. Hva bekjenner jeg. Jo, jeg sier: Herre. Hvilken Herre snakker jeg om? Jesus Kristus. Jeg sier navnet Jesus, altså Frelsernavnet, det navnet et hvert kne må bøye seg for. Jeg nevner navnet Kristus, altså Den Salvede, Han som er Allherskeren, Jeg bekjenner at Han er Guds Sønn, og jeg ber om at Han må se i nåde til meg! Tror du virkelig at det er demoner som liker dette, og at det er demoner som får mennesker til å be slik?

Jo, men hva med gjentagelsene og hvorfor si om seg selv at man er en synder? Er man ikke rettferdig? Jo, man er rettferdig i Kristus, men jo nærmere man kommer Gud, jo mer av sin egen synd ser man. Rettferdig, men samtidig synder. Jeg har stadig behov for å be Gud om å se i nåde til meg. Faktisk mange ganger om dagen. Man opplever så mangt i løpet av en dag, og er det noe jeg trenger, så er det Guds nåde. Derfor har jeg ingen vanskeligheter med å be om Guds nåde mange ganger om dagen. Og jeg har heller ingen problemer med å lyse navnet Jesus Kristus over mitt liv.

Så til bønnesnoren. Er det ikke slik at ulike religioner bruker slike? Jo, det er også riktig. Katolikkene har sin rosenkrans, muslimer og andre sine bønnekjeder. Bønnesnoren er først og fremst et rent pedagogisk hjelpemiddel. Det sitter ingen magisk kraft i denne ulltråden! Den er ment å kunne hjelpe deg til å konsentrere deg når du ber. Den kan hjelpe deg til å holde styr på om du vil be Jesusbønnen 30, 50 eller 100 ganger. Du behøver selvsagt ikke å bruke den for å kunne be Jesusbønnen, men som sagt, den er et pedagogisk hjelpemiddel. Det er ikke en rosenkrans. Men bønnesnoren kan også brukes på den måten at når vi tar på knutene, så kan de minne oss om de piskeslagene Jesus fikk før Han ble korsfestet. Det er en meditasjon i seg selv, og jeg tviler på at demonene synes noe om at vi minnes Jesu lidelse og død for oss. Tror du det?

Bakgrunnen for bønnesnoren kjenner jeg ikke. Men jeg vil tro den er like gammel som hesykhasmen. Sansynligheten er stor for at en eller annen munk fant ut at dette var et nyttig hjelpemiddel, når han satt i stillheten og ba ute i ørkenen.

Kom gjerne med flere spørsmål og uydypende kommentarer til dette emne.