Jeg håper dere tilgir at jeg foregriper begivenhetene noe. I morgen, onsdag 6. august feires en av kristenhetens største fester: Kristi forklarings dag. Fordi jeg denne dagen befinner meg på sykehuset, nærmere bestemt på operasjonsbordet, så vil det være praktisk umulig for meg å kunne skrive noe om denne festdagen som har vært feiret siden 300-tallet, på selve dagen. Det blir underlig å skulle feire den under slike omstendigheter! Men slik er nå en gang livet.
Kristi forklaringsdag kommer til oss som en liten påske midt på sommeren: Jesus fremtrer i sin herlighet rett foran øynene på disiplene på en måte som Han ikke skulle gjøre før etter sin oppstandelse. På en måte foregriper Kristi forklaring Hans herlige oppstandelse.
For apostelen Peter ble opplevelsen på fjellet skjellsettende. Ikke bare mens han var der, men det som skjedde, fulgte ham livet ut. Når han skriver sitt andre brev så nevner han dette: "Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,18) På det hellige fjellet. Spesielle Guds-erfaringer knyttes til steder, og selv en fjelltopp kan bli et hellig sted. Der man trekker sine sko av føttene. Og tilber.
Peter Halldorf skriver at "Kristi forklaring avslører den tynne hinnen mellom tiden og evigheten". Jeg liker godt den formuleringen. Jeg tenker stadig på den gudstjenestefeirende menighet i himmelen, på ordene fra Hebr 12:
"Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss ..." (Hebr 12,1a)
På det hellige fjellet stiger to av dem ned: Moses og Elia.
De hellige er med oss.
Det sprenger vår forestillingsevne. Og det gir meg mye trøst. Når jeg feirer gudstjeneste gjør jeg det sammen med alle de hellige - i himmelen og på jorden.
Men det er èn ting til som griper meg så sterkt med Kristi forklaring, og det er lyset. Det man i Den ortodokse kirke kaller: Det uskapte lyset. Jeg skal i en senere bloggartikkel komme tilbake til det, men la meg i denne sammenhengen sitere det jeg fremsier hver eneste dag i mine bønner:
"Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys. sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen."
I herlighetsglansen skuer disiplene Gud. De så "ingen annen uten Jesus." (Matt 17,8)
La oss bruke onsdagen til å meditere over innholdet i Kristi forklarings dag. Det finnes dybder der, om vi tar oss tid til å klyve inn i teksten og bli der en stund.
Kristi forklaringsdag kommer til oss som en liten påske midt på sommeren: Jesus fremtrer i sin herlighet rett foran øynene på disiplene på en måte som Han ikke skulle gjøre før etter sin oppstandelse. På en måte foregriper Kristi forklaring Hans herlige oppstandelse.
For apostelen Peter ble opplevelsen på fjellet skjellsettende. Ikke bare mens han var der, men det som skjedde, fulgte ham livet ut. Når han skriver sitt andre brev så nevner han dette: "Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,18) På det hellige fjellet. Spesielle Guds-erfaringer knyttes til steder, og selv en fjelltopp kan bli et hellig sted. Der man trekker sine sko av føttene. Og tilber.
Peter Halldorf skriver at "Kristi forklaring avslører den tynne hinnen mellom tiden og evigheten". Jeg liker godt den formuleringen. Jeg tenker stadig på den gudstjenestefeirende menighet i himmelen, på ordene fra Hebr 12:
"Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss ..." (Hebr 12,1a)
På det hellige fjellet stiger to av dem ned: Moses og Elia.
De hellige er med oss.
Det sprenger vår forestillingsevne. Og det gir meg mye trøst. Når jeg feirer gudstjeneste gjør jeg det sammen med alle de hellige - i himmelen og på jorden.
Men det er èn ting til som griper meg så sterkt med Kristi forklaring, og det er lyset. Det man i Den ortodokse kirke kaller: Det uskapte lyset. Jeg skal i en senere bloggartikkel komme tilbake til det, men la meg i denne sammenhengen sitere det jeg fremsier hver eneste dag i mine bønner:
"Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys. sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen."
I herlighetsglansen skuer disiplene Gud. De så "ingen annen uten Jesus." (Matt 17,8)
La oss bruke onsdagen til å meditere over innholdet i Kristi forklarings dag. Det finnes dybder der, om vi tar oss tid til å klyve inn i teksten og bli der en stund.
6 kommentarer:
Jeg håper at du har hatt ei god natt der du har fått hvilt i Herrens armer.
At Kristi forklarings dag er en av kristenhetens største fester er helt ukjent for meg. Er dette en dag som har vært feiret i våre menigheter i alle år? Iallefall ikke i frimenigheter? Jeg har ikke sett noen annonsering som tyder på.Det kan godt hende jeg ikke har den fulle oversikten. Min menigheten skal ikke samles for å feire denne festdagen.
Takk for at du gjør oss oppmerksom på denne festen. Jeg vil feire dagen på min måte.
Stener
Jeg har sovet godt, Stener, så takk for forbønn. Men jeg skal være ærlig å si at jeg er litt urolig innfor inngrepet i morgen tidlig.
Kristi forklaringsdag er nok ukjent for de fleste frikirkelige. Den norske kirke feirer den, men på en helt annen tid på året. De feirer den etter Såmannssøndagen, før 1.søndag før faste.
Men i Østkirken, og uten at jeg har sjekket det, kanskje også i Romerkirken, har denne dagen vært feiret siden 300-tallet.
Vi får feire den på vår måte. Jeg vil bruke dagen til å takke for Lyset, og for den herlighet som følger med Den treenige Gud.
Når det gjelder kirkelige festdager generellt er vi fattige i frikirke-Norge. Mange menigheter feirer ikke den største av dem alle: påsken. Særlig pinsekarismatiske menigheter tar pause da, og reiser til fjells. Så kommer de tilbake og feirer 2. påskedag på kvelden. Dermed går de glipp av hale påskedramaet, og feiringen av Kristi oppstandelse. For ikke å snakke om pinsen. Hvem feirer pinse, eller Kristi himmelfart?
Ha en velsignet uke, Stener.
i morgen skal vi be for deg, bror.
Hilsen Olaf
Takk Olaf, og hils til dine!
Kjære Bjørn Olav!
Har vore på ferie i Bulgaria i to veker, og har ikkje fått med meg dei siste artiklane og ordskifta. Eg visste at du skulle på operasjonsbordet i august, og eg vonar og ber om at alt har gått fint og etter planen.
Medan eg var i Bulgaria jobba eg akkurat med denne teksten om Jesu forklaring. Visste ikkje då at han var så aktuell som dette med tanke på kyrkjeåret.
Det er så mykje stort i denne teksten. Det er så tydeleg at ingen av oss kan ta oss til å få sjå Guds herlegdom som strålar fram frå Jesus. Den må bli openberra for oss av Han. Men den som får sjå, vert forvandla etter det han/ho får sjå, skriv Paulus ein plass. Så lat oss be om å få sjå.
God bedring, bror. Må Guds kraft vera over deg.
Helsing
Jens
Takk for gode ønsker, Jens. Bulgaria må ha vært flott! Jeg hører mange er veldig fornøyd med å reise dit, og så mye spennende å se!
Spennende at du har gjort et dypdykk i beretningene om Kristi forklarelse. Jeg tror du er inne på et svært vesnetlig poeng: Ånden må åpenbare dette for oss.
Skulle gjerne ha hørt deg preke over denne teksten! Tar du opp din undervisning på CD?
Legg inn en kommentar