Behovet for et medlemsskap i en lokal kristen forsamling ser vi også tydelig ut fra Jesu undervisning i Matt 18.
Matt 18,15flg handler om hvordan man behandler en bror som synder: "Hvis din bror synder mot deg, gå da og irettesett ham som en sak bare mellom deg og ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men dersom han ikke vil høre, skal du ta med deg en eller to til, for med utsagn fra to eller tre vitner skal hvert ord stå fast. Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en hedning og en toller for deg." (v.15-17) Det Herren Jesus gjør her er at Han legger ansvaret for å løse forhold mellom brødre på menigheten, om man ikke lykkes med en forsoning selv eller med hjelp av andre. Dette viser til fulle at en lokal forsamling må være en stabil, skikkelig definert, konstituert og ordnet fellesskap, ikke noe uformelig, som ikke har et tydelig medlemsskap. Vi snakker altså ikke om husmøter uten lederskap, det er ikke en ordnet bibelsk forsamling.
Leser vi Apotslenes gjerninger finner vi flere eksempler på det å bli del av, altså medlem av, en menighet. Et slikt eksempel er Apgj 9,26-28: "Da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel. Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Og han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Damaskus i Jesu navn." Hva var det Paulus ville slutte seg til? Forsøkte han å delta på et møte i en kristen forsamling? Det kan umulig være svaret, for de ville neppe ha nektet ham å lytte til forkynnelsen. Dette dreide seg om at de var tvilende til om Paulus virkelig var omvendt, og de ville derfor ikke at han skulle slutte seg til dem på et dypere plan, altså bli en del av fellesskapet. Paulus forsøkte altså å bli medlem i forsamlingen. Det står tydelig så alle kan lese: "slutte seg til displene", som er et uttrykk for fellesskapet av bekjennende troende. Overtalelsesevnene til Barnebas måtte til for at dette skulle gå i orden!
Det greske ordet for å slutte seg til som er brukt i dette skriftavsnittet og i andre sammenhenger i Apostlenes gjerninger betyr bokstavelig å lime, holde sammen, ha sement mellom to ting, og henviser alltid til veldig nære bånd eller avhengighet. I 1.Kor 6,16 er ordet brukt for å beskrive et seksuelt forhold, og i 1.Kor 6,17 er ordet brukt for å beskrive en binding eller en total overgivelse eller hengivelse som kjennetegner en sann kristen. "Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham." I Apgj 8,29 er ordet brukt om evangelisten Filip som blir bedt om å holde seg nært til vognen til den etiopiske hoffmannen. Filip holdt seg nær til den etiopiske hoffmannen helt til han fikk ledet ham til tro på Kristus og døpt ham.
Disse ordene viser at de nytestamentlige forsamlingene hadde en klar medlemsskapsstruktur.
Dagens bilde er hentet fra møtesalen til The International Baptist Church i Sandvika utenfor Oslo. Jeg skal tale der søndag formiddag kl.10.00. Adressen er: Løxaveien 15, Rud. Du er hjertelig velkommen! På talerstolen: Pastor Robert Burns, en av mine gode venner.
(fortsettes)
18 kommentarer:
Samtidig har du vel innrømmet Bjørn Olav at det ikke er lett og finne en menighet i dag som står på Guds ord, og som hverken legger til eller trekker ifra?
Jeg tror heller slik som David Wilkerson at det kommer til å bli en undergrunnskirke etterhvert som det utkrystalliserer seg framover.
Mhv. Wenche Johanne.
Her har du utvilsomt et meget godt poeng, Wenche Johanne. Det er ikke lett å finne en menighet i dag som står på Guds ord, og ikke kompromisser. Dette er vår stor smerte, og for enkelt vil det kanskje ikke la seg gjøre å finne en menighet hvor de kan være trygge på forkynnelsen. Slik er også tilfelle i vårt grisgrendte land. Disse hører likevel med til den universelle menighet, de har ikke bevisst valgt bort menigheten, slik enkelte i dag gjør. De har rett og slett ikke noen menighet å tilhøre. De hører til brudeskaren, og deres lidelse og kors er at de står alene. Gud vil lønne dem for deres trofasthet. De har ikke smusset til sin hvite drakt, de lever i syndsbekjennelsens nåde.
Jeg tror disse vil finne andre, det vil skje en "kobling" i endens tid. Mange vil i årene fremover måtte "gå under jorden" på grunn av forfølgelsen som kommer. Vi får en martyrkirke.
Jeg bor ikke i grisgrendte strøk, men er ikke medlem , dvs. står ikke innskrevet noen steder, etter at jeg gikk ut av LO i Bergen for noen år siden.
Jeg har " erfaring" fra en gammel pinsemenighet i en småby jeg kommer fra, fikk høre at jeg " måtte" være med i en menighet nå som jeg var frelst.
Men der var det dårlig med "føde".
Senere ble det en liten pionermenighet som beg. bra og utartet seg katastofalt.
Så ble det flytting til Byen i vest.
Den karismatike bevegelse har sikkert hatt noe godt med seg, men den har også gjort at folk har kommet på avveier med sine "tillegginger".
Det har ingenting med om en bor i grisgrendte strøk å gjøre, men med hva som skjer i kristenheten generellt og hva slags menigheter som finnes, og hvor trofaste de er imot Ordet og Gud selv?
Ja, vi går til gudstjeneste med mer el. mindre jevne mellomrom, tar nattverden, osv., det område vi bor på er tilknyttet en lokal statskirke, en fin liten arbeidskirke.
De har hatt fellesmøter med en baptistkirke, hvor pastoren nettopp har flyttet.
I dag er det ikke slik at pastorer har et livskall på en plass, tror jeg.
Det kan nok være vanskelig for mange som tilhørte en slik sekterisk menighet som LO og finne en ny.
Har nettopp lest en bok av en messiansk jøde Samuel Schor, som heter Jødene og Jesus, en bok fra beg. av 50-tallet.
Fin bok!
Han skriver allerede der om den degenereringen som var påbegynt i menigheter i England hvor man tok vekk fra Bibelen etter som det passet.
Nærmest profetisk nevnes også hyrder som bare er ute etter og ta til seg selv og ikke gi til fårene.
Du hadde en serie om mentorer for en stund siden , og jeg tenkte;
" Greit å undervise om det, men hvor finner vi sånne ?"
Og: Hvor finnes det oppriktige hjerter, hvor mange av de kristne leser i Bibelen, mangelen på kunnskap fører til at forførelsens makter har framgang.
5. Mosebok, 5: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din makt.
Dette ordet så jeg nettopp, etter og har gått og grunnet noen uker på en tanke som kom opp i meg, at Gud krever at vi skal elske Han først, ikke alle de fine gode ting som har med kristenlivet å gjøre, eller sin tjeneste, og andre fine ting,- men Ham først!
Det er så lett for mange fine gode kristne tjenere å bli mer glad i det som har med kristenheten å gjøre framfor Gud selv!
Før så tenkte jeg at vi måtte elske andre mennesker med nestekjærlighet, men skjønte så at det er Gud vi skal elske først.
"Den som setter sin mor og far, osv, før meg er meg ikke verd".
Hva med alle andre ting, den som setter sin lit til alle andre ting enn Gud selv, kommer fort på avveie!
Mvh. Wenche Johanne.
Wenche Johanne
Takk for at du deler så ærlig og oppriktig fra ditt eget liv. Jeg tror du skriver om noe som er veldig aktuelt for mange mennesker. Selv i en storby kan det være vanskelig å finne et fellesskap hvor man kan høre hjemme. Særlig i en tid så mange slags lærdomsvær og trender.
Bare noen ord om dette med mentorer. Vi kommer til å holde et kurs for medvandrere, som vi nå velger å kalle dette, denne høsten. Det blir lagt til Østlandet, men om det er interesse for det er det ingen ting i veien for at vi også kan holde dette kurset vestpå. Kurset er en grunnleggende innføring i åndelig veiledning, og krever ingen forkunnskaper, kun interesse for tema og kanskje interesse for selv å bli en medvandrer. Vi trenger nemlig å se at Gud reiser opp slike medvandrere overalt i hele Norge, ikke minst trenger vi mange kvinner! Kurset vil gå over en helg, muligens med en oppfølgingshelg. Prisen vil avhenge av hvilket lokale vi kan få leie, men vil ellers kun dekke våre reiseutgifter på billigste måte.
Boken du nevner skulle jeg gjerne ha lest. Vet du hvilket forlag som har utgitt den?
Betyr medlemskap at man har/må ha et papir på at man er medlem eller er det nok at man går regelmessig i fellesskapet?
Selv har jeg i seinere tid vurdert mitt medlemskap i en lokal menighet. Jeg har tenkt at det er bedre å ikke stå som medlem enn å bare være passiv medlem. Samtidig ser jeg viktigheten av å være med i en forsamling. Men jeg ønsker ikke å være aktiv i den menigheten jeg står som medlem. Jeg har heller ikke funnet meg noen annen menighet som jeg tenke meg å være med i.
Jeg tror også på at det bli en undergrunnskirke her til lands. Jeg har nå fått i hus 3 meget interessanne bøker som omhandler forfølgelse. Bøkene er: "Torturert for Kristus" av Richard Wurmbrand, "Kristen i rumensk fengsel" av R. Wurmbrand og "Sabina Wurmbrand - R. Wurmbrands hustru forteller om sitt liv".
Bjørn Olav har skrevet om Wurmbrand tidligere. Jeg håper disse bøkene vil ryste meg og gjøre noe med mine prioriteringer i tiden fremover.
Stener
Om du ikke har spesielle årsaker til å ikke stå i denne menigheten, ville jeg kanskje ha valgt å bli stående der inntil tiden eventuelt kommer for å melde seg ut. Inntil det skjer bør kanskje noe annet være på plass. Nå kan det være spesielle årsaker til at man ser jeg nødt til å melde seg ut, og at man da må stå uten et fellesskap for en tid. Dette kan være en del av det korset man må bære i vår tid. Korset kan bestå i at man ikke har noen menighet eller et fellesskap å gå i. Men er det slik at du kan bli stående, så ville jeg ikke ha valgt å bryte opp. De er tross alt dine søsken i troen. Du har bedt sammen med dem, tatt del i gudstjenestene, og nattverdfellesskapet. I denne fasen av livet ditt ville jeg søkt tett inntil Herren, i bønn, i overgivelse og ventet på Ham. Å vente handler mye om tålmodighet. Jeg vet hvor vanskelig det er, jeg er et utålmodig menneske.
Selv er jeg i noenlunde samme situasjon som deg. Nå ser noe ut til å skje for mitt vedkommende, men det har vært en veldig vanskelig og smertefull prosess. Oppbrudd kan være smertefulle. Å føle seg avvist er en del av min opplevelse. Det har vært tøft.
Jeg glemte dette: Wurmbrands bøker kommer både til å velsigne deg og utfordre deg, ja kanskje til og med ryste deg. Men jeg ville ikke latt være å lese dem for alt i verden.
Nå ble jeg ikke så rent lite nysgjerrig jeg da.Hva er det som skjer med hensyn til menighetsrelasjon for deg?Du får føle deg fri til å svare eller la være.
Johannes
Hadde det vært mulig for Bjørn Olav å skrive en artikkel om tienden? Den har jeg store problemer med for tiden, så lenge jeg velger å være passiv medlem.
Stener
Det er en gammel bok, antagelig skrevet på beg. av 50-tallet, som jeg har hatt med meg i mange og tyve år uten og lese den. Har tidligere forsøkt men ikke fått det til.
Ikke for at den er vanskelig å lese, men det er kanskje slik at det er en tid for alt for alle.
Nå var det lettere, den tok riktig tak i meg.
Jeg fikk denne boken da jeg ble for mange år siden kjent med en eldre kvinne som jeg var hjemmehjelp hos.
Jenny kom jeg til på et tidspnkt. når jeg var moden for/ like før og bli frelst, hos henne åndet det av en egen fred, hun ba en del.
Og hun betød sikkert en del i den prosessen.
Det var så rart å se den spinkle skriften hennes i boka, nå, jeg hadde glemt at det var fra henne som jeg fikk den av.
Som å få en hilsen fra himmelen, fra henne over dødens terskel.
Selv uttalte hun at hennes søster ble frelst etter at deres høyt elskede mor var død, " over dødens terskler" deres mors frelse var ikke gått upåaktet hen.
Jenny var en enkel kvinne fra arbeiderkår,født helt på beg. på 1900-tallet.
Hennes mor som hele livet var en kristen fikk henne utenfor ekteskap og hadde holdt på å kaste seg i elva, men så hadde hun hørt en liten stemme;
" men tenk da på det lille livet som du bærer på inne i deg".
Det var fra Gud, ingen tvil om det.
Den historien har jeg aldri glemt, heller ikke bekjentskapet med Jenny, som døde et par og nitti år gammel, da vi ble kjent var hun et par og åtti.
Aldersforskjellen på noen og femti hadde ikke noe å si.
Nå i det siste kommer det mer fram hva som har betydd noe, og dette er av disse små og enkle ting, som allikevel er svært betydningsfulle.
Så til bokens, oversatt av Evi Selven- opplysninngsserie fra Israels Budbærer, adr. pb 980 Oslo.
Samme forfatter, Samuel Schor, har også gitt ut "Palestina og Bibelen".
Pris dengang var kr 3,50, kunne kjøpes på den tiden beg. av 50-tallet, enten i alle kristelige bokhandler eller direkte fra pb 980OSLO.
Israels Budbærer, som var et opplysningsskrift med red. Meyer Wainer som man dengang kunne bli abonennt på, sikkert gjennom pinsebevegelsen.(?)
Var også tidligere utkommet på svensk v/ Ørebro Missionsforenings
FORLAG, da som ; Judarna, Det Eviga Folket Och dess kommande Konung.
Forlagene er vel sikkert nedlagt for lenge siden?
Men med litt detektivarbeid er det kanskje mulig og finne noen eksemplarer allikevel.
Kanskje lettere på engelsk, gjennom internett.
Kunne jeg få litt mer info om hva en medvandrer innebærer?
Mvh. Wenche Johanne.
Stener:
Jeg kommer tilbake med en artikkel om tienden etter at jeg kommer hjem fra operasjonen. Inntil da ville jeg vel bare foreslå at du kunne vurdere om ikke tienden kunnes gis til misjon? Du har jo et bankende hjerte for misjon, og mange trenger våre bidrag. Kanskje en annen menighet. Forslag: Asia Link? Åpne Dører?
Johannes:
Det er nok bittelitt for tidlig å si noe om dette. Jeg må få komme tilbake til det med det første. Men det er noen puslespillbiter som er i ferd med å falle på plass, og det er jeg veldig glad for.
Wenche Johanne:
Takk for disse verdifulle opplysninger. Jeg skal se om jeg ikke kan finne denne boken på biblioteket eller via Pilegrimen Antikvariat.
Når det gjelder medvandrerkurset så kommer jeg tilbake til det etter at jeg er ferdig med operasjonen onsdag. Kort fortalt handler det om et medmenneske, som er villig til å lytte, og som kan gå et stykke vei med en annen. Ikke ha alle svarene, men hjelpe den andre til å gå sin vei, ikke nødvendigvis ens egen. Der handler om noen enkle prinsipper for disippelskap, og det handler om å bruke de gaver og evner Herren har gitt den enkelte. Det handler om å se en annen.
Ha en riktig velsignet uke.
I like måte, Bjørn-Olav, vær velsignet på alle måter.
Skal huske på deg.
Mvh.WJ.
Takk for at du vil skrive om tienden i en seinere artikkel.
Det ser ut til at vi har mye av det samme syn på tienden. Mange mener og forventer at tienden blir gitt til den menigheten man tilhører. Kanskje enn trenger ikke være så låst med tanke på hvor enn vil gi tienden?
Stener
Så vidt jeg kan se er Mal 3,8 flg det eneste skriftsted som blir tolket dit hen at tienden tilhører menigheten. Spørsmålet mitt er: Tilhører den ikke Herren? Det neste spørsmål vi må stille oss er: Hvordan brukte menigheten penger som ble gitt til den? Det ser for meg ut som om de fattige ble veldig høyt prioritert. Enker og farløse kommer veldig høyt opp på lista, fra Guds synsvinkel. "En ren og usmittet tjeneste for Gud og vår Far er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød ...." (Jak 1,27)
NB En presisering:
Med menigheten mener jeg selvfølgelig den nytestamentlige menighet.
Legg inn en kommentar