Og vips fikk Den norske kirke 125.000 nye medlemmer!

Kirkevekst ser ut til å være mange forskjellige ting. Den norske kirke har f.eks fått 125.000 nye medlemmer bare ved et pennestrøk!
Byråkratene i Den norske kirke har bestemt at føre opp nordmenn som bor i utlandet, som medlemmer.

Måten de gjør det på er særdeles spesiell: De 125.000 er beregnet på den måten at man regner med at det bor ca 143.088 norske statsborgere i utlandet. Av disse trekker departementet fra 8,2 prosent, siden det er 8,2 prosent utenlandske statsborgere i Norge. Og 4,4 prosent fordi dette er den delen av den norske befolkningen som er over 80 år, hvilket er gjennomsnittlig levealder. Tilbake står man med 125.000 nye medlemmer.

Hvordan hadde staten reagert om vi som tilhører andre kirkesamfunn hadde operert med 'omtrentlig' medlemstall? At vi hadde lagt til noen tusen medlemmer, og på den måten fått mer pengestøtte? Hadde det blitt oppfattet som svindel? Den romersk katolske kirke kunne f.eks si at de 200.000 uregistrerte polakkene i Norge er katolikker, og vips kunne de få mange titalls millioner i ekstra pengestøtte. Men slikt er ikke mulig for Den romersk-katolske kirke, men det er mulig for Den norske kirke!

Tvangsinnmeldt?
Og fortsatt er det slik at medlemsregisteret i Den norske kirke fungerer på denne måten: om foreldre som er kirkemedlemmer velger å ikke døpe sine barn, blir disse likevel ført inn i medlemsprotokollen! Frem til de er 18 år vil de stå som medlemmer av Den norske kirke, enten de vil eller ikke. Når de er 18 meldes de automatisk ut - i hvert fall er det det som sies.

Dåpstallene øker - men medlemstallet minker

En liten økning i antall døpte, men en nedgang i antall medlemmer. Det er konklusjonen på årsrapporten fra Sørstatsbaptistene. Sørstatsbaptistene, som ble etablert i 1845, er fremdeles det største protestantiske kirkesamfunnet i USA, med ca 16 millioner medlemmer.

Men de strever. Medlemstallet er synkende, og slik har det vært siden 2007. Det faktiske tallet er 0,98 prosent fra 2010 til 2011. Fra 2009 til 2010 var nedgangen på 0,15 prosent. Også antallet som deltar på gudstjenestene er lavere enn før. Fortsetter nedgangen i samme takt vil Sørstatsbaptistene oppleve samme nedgang som Metodistene har gjort i USA.

Det eneste lyspunktet i årsrapporten er at dåpstallene stiger. De steg med 0,70 prosent til 333.341 personer, som lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro.

Nedgangen til tross, Sørstatsbaptistene fortsetter å utføre det de er kalt til å gjøre i følge Matt 28,18-20:

'Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende'.

I dag opptas jeg som medlem av Den katolske kirke

Ved messen i St.Olav's kirke i Oslo kl.17.00 i dag, opptas jeg som medlem av Den romersk-katolske kirke. Det kommer sikkert ikke som er overraskelse. For meg er det en særdeles stor glede at det er pavens egen predikant, Raniero Cantalamessa, som skal tale under den økumeniske gudstjenesten, hvor representanter for flere kirkesamfunn er tilstede. Fra Sverige deltar representanter for Östanbäck kloster. I forbindelse med at jeg blir medlem av Den romersk-katolske kirke, har biskop Bernt Eidsvig sendt ut følgende kommunike:

'Det er en stor glede for Kirken å kunne oppta Bjørn Olav Hansen som medlem. Gjennom sitt mangeårige journalistiske virke har Hansen allerede betydd mye for vår Kirke, og han vil i forbindelse med dagens messe bli utnevnt til biskopens særskilte medarbeider for offentlig informasjon.

Oslo Katolske bispedømme
1.april 2012
Bernt Eidsvig'.

Det er første gang pavens hoffpredikant, Raniero Cantalamessa, taler i Norge. Han har tidligere talt ved den svenske Oasebevegelsens sommerstevne, og er kjent som en svært god taler. Biskop Eidsvig celebrerer messen.

På bildet ses Raniero Cantalamessa tale for paven.

Nyfødte blir automatisk medlem av Den norske kirke

Selv om Den norske kirke er statens offisielle religionsvesen, er det tydlig at vi lever i et stadig mer sekularisert samfunn. Derfor er det underlig at vi fremdeles har en praksis her i landet hvor nyfødte automatisk blir medlemmer av Statskirken. Folkeregisteret har den praksis at de regner med at nyfødte tilhører samme trossamfunn som foreldrene. Men barn blir også innmeldt i Den norske kirke selv om foreldrene ikke er medlemmer!

Barn blir faktisk automatisk innmeldt i Den norske kirke av Folkeregistret. Oppføringen blir stående inntil barna er 18 år dersom det i mellomtiden ikke er informert om noe annet. Dersom en av foreldrene er kirkemedlem og den andre ikke er det, så har Den norske kirke forrang!

Du leste rett. Og vi lever i 2011.

Vi kan altså få den situasjonen at foreldre, hvor den ene er medlem av en frimenighet, som baptister eller pinsevenner, og den andre er medlem av Den norske kirke, og begge går i frimenigheten, så er barna deres innskrevet i Den norske kirke. Man må aktivt melde barna ut, eller så blir de stående som medlemmer til de har fylt 18 år. Her tvinger man altså barn - og deres foreldre, til å stå som tilhørige i Den norske kirke. Mange vet nok ikke om dette.

Norsk og svensk pinsebevegelse i endring

Utviklingstendensene i svensk og norsk pinsebevegelse kan tyde på at man fra ledende hold har gitt opp den den opprinnelige nytestamentlige læren om at menigheten er en forsamling av troende mennesker. Det er nok en utvikling mange pinsevenner og baptister ser på med stor sorg.

For en god del år siden gav Ivar Trannum ut boken "Menigheten og vi" på daværende Filadelfiaforlaget. Det står ingen utgivelsesdato på den, men jeg vil tro den må ha kommet ut en gang på begynnelsen av 1970-tallet, for den hører med blant en av de første bøkene jeg kjøpte meg rett etter at jeg ble en kristen i 1972. Boken gir uttrykk for et helt annet menighetssyn enn det mange av dagens ledere gir uttrykk for. Hør bare:

"Menigheten er ingen forening eller organisasjon. Den er heller ikke alle mennesker innen et bestemt territorium, by, bygd eller fylke. Menigheten er ikke av verden eller ett med den. Jesus sa: 'I er ikke av denne verden, likesom jeg ikke er av denne verden.' Men Guds menighet er en høytidsskare av førstefødte sønner og døtre som er oppskrevet i himlene (Hebr 12,23), altså et nytt samfunn som en kommer inn i gjennom omvendelse og gjenfødelse av Guds ord og Ånd, en frelse fra mørke til lys og fra Satans makt og til Gud.

Menigheten i aposteltiden bestod av mennesker som fattet et annet sinn, lot seg frelse fra den vanartede slekt, og som lot seg døpe. 'De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til omkring tre tusen sjeler. Og de holdt trolig fast ed apostlenes lære, ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.' (Apg 2,41-42) 'Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og èn sjel.' (Apg 4,32) De kom til lyset, og gjennom frelsen i Kristus Jesus løstes de fra syndelivet og verdensvesenet, og ble ført inn i et rikt fellesskap med Kristus og hverandre. Slikt er mulig bare ved tro og personlig opplevelse av Gud. Da først blir det åndelig enhet og samfunn."

Det kan se ut som om at ledelsen i den svenske pinsebevegelsen mer ser for seg en form for folkekirke fremfor en forsamling bestående av troende og døpte medlemmer. Da forsvinner noe av det viktigste som særpreger pinsebevegelsen. Tro hva Barrat (bildet) og Pethrus ville sagt om dette?

De går mot at svenske pinsemenigheter selv velger om dåp skal være medlemskriterium

Det skal bli spennende å se om norske pinsevenner blir påvirket av rådsmøtet til svenske pinsevenner som ble holdt i helgen. Spørsmålene om hvilke kriterier som skal gjelde for medlemskap er jo også oppe til drøftelse på vår side av grensen.

De forsamlingene som danner Pingst - Fria församlingar i samverkan (FFS) - drøftet i helgen både forholdet til misjon og hvilke medlemskriterier som skal gjelde. Det store spørsmålet i Norge er om man kan tillate medlemskap uten at vedkommende som ønsker å bli medlem er døpt.

Pelle Hörnmark, som er nasjonal leder for Pingst og referansegruppen som har arbeidet med disse spørsmålene mente at veien videre ikke er å ha en felles plattform, men respektere at hver forsamling må velge sin vei. I følge svenske Dagen sa Hörnmark følgende:

"- De stadgar vi haft har inte lett till väckelse, det kan vi konstatera, det är något annat som ger det. Kan vi respektera att vi är fria församlingar som gör lite olika val i de här frågorna? Hittills har vi fått sitta och titta på stadgarna hos de församlingar som vill bli en del av Pingst FFS för att godkänna dem. Jag skulle önska att vi kunde komma bort från det, att vi skulle bli mindre portvakter och istället formulerade ett dokument med vår tro och våra övertygelser som förstärker vilka vi är. Skriver man under på dem och rekommenderas av en annan pingstförsamling så är man med, då kan medlems- och ledarstruktur få skifta."

Min personlige mening er at jeg skulle ønske svensk pinsebevegelse holdt på den gamle strukturen, og at den gjaldt alle menigheter slik at man ikke var i tvil om hvor pinsebevegelsen står i så viktige spørsmål som dåp og medlemskap.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=260739

http://mikaelkarlendal.pingstkyrkan.net/?p=942

Kan alle bli medlem av svenske pinsemenigheter?

Det blir spennende å se hvor svensk pinsebevegelse havner til slutt. I følge svenske Dagen deltar nå seks forsamlinger i en referansegruppe, som skal utrede spørsmålene rundt hvem som kan være medlem av en menighet. Innen mai skal denne referansegruppen legge frem et forslag til en alternativ forsamlingsordning. Dermed er også svensk pinsebevegelse inne i samme prosess som den norske.

I et intervju med Dagen slår forstanderen for svensk pinsebevegelse, Pelle Hörnmark (bildet), fast at svensk pinsebevegelse har forlatt begrepet menighetstukt.

I prosjektet som nå er satt i gang i Sverige skal man se nærmere på spørsmålene knyttet til om barnedøpte kan være medlemmer av en pinsemenighet. I følge Dagen sier Hörnmark at referansegruppen ikke skal drøfte de teologiske spørsmålene, men at dette i første rekke handler om et ordningsspørsmål. Når Dagens journalist spør om spørsmålene rundt medlemskap for homofile og samboende også skal drøftes i denne referansegruppen, svarer Hörnmark bekreftende på dette.

Du kan lese mer om saken her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=241701

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 6

Her følger de to siste gode grunnene for å være medlem av en lokal kristen forsamling. Alt i alt har jeg funnet 15 bevis for at den første menighet opererte med medlemskap. Jeg har ikke funnet et eneste skriftsted som viser at en kristen kunne leve uavhengig av det kristne fellesskapet, og bare være kristen hjemme alene.

14. Bibelen skiller mellom de som "gjør urett" og "de hellige".

Dette ser vi tydelig om vi leser 1.Kor 6,1-10. Apostelen Paulus skriver i vers 5: "Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom brødre?" Paulus refser menigheten i Korint fordi de går til verdslige dommere når de har konflikter mellom brødre: "Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere." (v.6) Disse brødrene han her snakker om blir kalt menighet i 1.Kor 1,2: "... til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre."

15. Bibelen skiller mellom de som "Guds hus" og de som ikke adlyder evangeliet.

I 1.Pet 4,17 leser vi: "For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med de som ikke vil tro Guds evangelium."

Her ser man enda en gang at det er et tydelig skille mellom de som er medlem av en menighet, og de som står utenfor dette fellesskapet. I 1.Tim 3,15 skriver apostelen Paulus:

"Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan du bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunvoll."

Menigheten er en konkret, fysisk størrelse. Den er ikke - slik enkelte hevder - bare åndelig. Den består av konkrete mennesker hvis identitet er kjent av alle de som er med i den lokale forsamlingen. I 1.Kor 14,23 leser vi: "Om nå HELE MENIGHETEN KOMMER SAMMEN PÅ SAMME STED ..."

Hebreerbrevets forfatter skriver:

"... la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg."

Dette ordet alene viser jo at en kristen skal tilhøre en lokal forsamling, og ikke holde seg borte når den kommer sammen.

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 5

Her følger noen nye gode grunner for å være tilsluttet en lokal kristen forsamling:

12. Eksklusjon fra menigheten

Skal man kunne ekskludere noen må man nødvendigvis være medlem av noe! Man kan jo ikke ekskludere seg selv. Derfor er skrifstedet som forteller om den apostoliske befalingen om å ekskludere en bror fra menigheten i Korint, et sterkt bevis for at de første menighetene praktiserte medlemskap. Her er skriftstedet: "Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? Men dem som er utenfor skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!" (1.Kor 5,11-13)

Legg også merke til at apostelen Paulus omtaler to grupper i disse versene. Han snakker om de som er utenfor og de som er innenfor. Hvem er disse. De som er innenfor kan jo ikke være noen enn de som er medlem av den lokale menigheten.

Det finnes også en parallell til dette skriftstedet i 2.Tessalonikerbrev 3,13-14:

"Men dere, brødre! Bli ikke trette av å gjøre det gode. Men dersom noen ikke vil adlyde våre ord her i brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke samkvem med ham, for at han må gå i seg selv."

Det Paulus skriver om her må nødvendigvis handle om menighetsmedlemmer. I Korinterbrevet skriver Paulus at vi ikke har noe med hva ikke-kristne driver med. De skal Gud ta seg av. Apostelen Paulus skriver her til den lokale kristne forsamlingen i Tessaloniki, det er de som får dette brevet. De medlemmene som ikke vil adlyde Guds ord, skal man merke seg, sier apostelen. Den første menigheten bedrev menighetstukt. Det er et ord som nesten ikke eksisterer i dagens menigheter. Disse fikk blant annet ikke del i nattverden når menigheten kom sammen for å feire den.

13. Det er ingen grunn til å utvise menighetstukt hvis det ikke er snakk om medlemskap.

Jesus omtaler menighetstukten i Matteus 18:

"Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andrem for at enhver sak skal stå fast ved to eler tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig, sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen." (v.15-18)

Hvillken menighet er det her snakk om? Det kan ikke være èn person som sitter hjemme i stua hos seg selv. Han eller henne er ikke menigheten. Her omtales tre ting:

1. Deg selv.
2. To personer
3. Menigheten

Det finnes et vers fra 1.Korinterbrev som viser oss at menigheten handler om dette: de troende som kommer sammen.

"Om nå HELE MENIGHETEN KOMMER SAMMEN PÅ SAMME STED ...." (1.Kor 14,23)

(fortsettes)

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 4

Her følger flere gode grunner for å være medlem av en lokal kristen forsamling:

10. De eldste hadde ansvar for bestemte mennesker.

De eldste i Efesos fikk en helt konkret arbeidsoppgave lagt på seg: "Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod." (Apgj 20,28) For å kunne utføre denne oppgaven er det opplagt at "hjorden" det her er snakk om er en bestemt gruppe mennesker. Hvordan skulle de eldste ellers kunne utføre sin oppgave? Det var tydelig kjent hvem som tilhørte denne "flokken" eller "hjorden", og slikt kunne bare forekomme om det var snakk om medlemskap.

11. De som skapte problemer kom innenfra.

Paulus advarte de eldste i menigheten i Efesos: "Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale ..." (Apgj 20,29-30) Med andre ord: Menigheten opplever ikke bare farer utenfra, men også innenfra. Om det var snakk om - slik enkelte hevder - at vi klarer oss uten å være en del av en lokal forsamling, så ville det jo ikke være snakk om å advare mot farer innenfra! Igjen får vi en bekreftelse på at det var snakk om medlemskap.

(fortsettes)

På bildet ser vi noen av medlemmene av den internasjonale baptistkirken i Sandvika utenfor Oslo.

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 3

Her følger flere gode grunner for å være medlem av en lokal kristen forsamling:

7. Medlemmene valgte de som skulle tjene i menigheten.

Apostlene ber medlemmene av den lokale forsamlingen i Jerusalem om å velge de som skulle tjene som menighetens diakoner. Det hadde jo ikke vært behov for noe slikt som det er riktig - slik enkelte hevder - at menigheten bare er universell, og ikke lokal. I Apgj 6,3 leser vi:

"Da kalte de tolv sammen hele disippelskaren og sa: Det er ikke tilrådelig at vi skal forlate Guds ord og tjene ved bordene. Derfor, brødre, skal dere ta ut sju menn blant dere, menn som har godt vitnesbyrd, som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom og som vi kan utpeke til denne oppgaven."

Apostlene talte også til en konkret gruppe mennesker som Lukas omtaler som "brødre". Menigheten beskrives som disippelskaren. Hvem er dette? De som var medlemmer av den lokale forsamlingen i Jerusalem. De som skulle velges som menighetens diakoner skulle også velges blant disse "brødrene". Uansett hvordan du snur og vender på dette, må det her være snakk om medlemskap.

8. Medlemstallet i menighetene vokste

Det er interessant å lese Apgj 9,31: "Menighetene over hele Judea, Galatia og Samaria hadde nå fred og ble oppbygget. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, ble de stadig flere."

Dette gir igjen en klar indikasjon på at vi snakker om medlemskap. Utgangspunktet er en gruppe mennesker, siden det her altså snakkes om at de ble "stadig flere". Hvis man ikke vet hvem man snakker om, så kan man jo heller ikke vite at man øker antallet!

9. Medlemstallet økte daglig

"Slik ble menighetene styrket i troen, og daglig økte de betydelig i antall." (Apgj 16,5)

Her ser vi det samme. En slik uttalelse som dette ville være umulig hvis det ikke hadde vært et helt konkret tall i utgangspunktet. Alle disse ble altså en del av de lokale menighetene som ble grunnlagt. Les f.eks Apgj 14,21-23 og 15,36, og sammenlign med 16,4-5.

(fortsettes)


Bildet er fra baptistkirken i Tambov i Ukraina.

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 2

Her følger noen flere gode grunner for å være medlem av en lokal kristen forsamling:

4. Herren la mennesker til den lokale menigheten.

"Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten." (Apgj 2,47)

Hvilken menighet er det her snakk om? Menigheten i Jerusalem, en lokal forsamling. Det ser vi av konteksten dette står i. Dette ser vi veldig tydelig i de versene forut for vers 47: "De som nå nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre." Uttrykket "de andre" sikter til de 120 som var samlet i bønn før pinsedagen. Så leser vi videre: "De (altså de 3120) holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene... Alle som trodde var sammen og hadde alle ting felles. De (altså de 3120) solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, etter om enhver hadde behov. De (altså de 3120) holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene...." (v. 41-42 og v.44-46)

At mennesker ble lagt til denne lokale forsamlingen, var altså Herrens eget verk.

5. Det skilles mellom menigheten og de som er utenfor den.

Dette ser vi blant annet av Apgj 5,11: "Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette." Menigheten er en egen størrelse, dernest tales det om alle de andre som hørte om det som skjedde med Ananias og Saffira. Vi ser her at det var kjent hvem som tilhørte menigheten, og hvem som ikke gjorde det. Glem heller ikke at det er Den Hellige Ånd som har inspirert Guds ord, så det er altså Ånden som viser oss at det er en forskjell.

6. Enkelte våget ikke å slutte seg til menigheten

Umiddelbart etter at Ananias og Saffira er døde, leser vi: "Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt." (Apg 5,13) Dette viser med all tydelighet hvem som tilhørte menigheten, og hvem som ikke gjorde det. Noen tilhørte menigheten, andre våget ikke å gjøre det. Å tilhøre betyr i denne sammenhengen at de er medlemmer.

(fortsettes)

Bildet viser interiøret i en ukrainsk baptistkirke.

15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 1

Jeg møter av og til mennesker - og senest i går - som påstår at de godt kan klare seg som kristne uten å være medlem av en lokal kristen forsamling. Det er ikke det innskrevne medlemsskapet som betyr noe, sier de. Det holder at man er åndelig forbundet med hverandre, og at man har navnet sitt skrevet i Livets bok. Andre snakker om at menigheten er usynlig, den er kun himmelsk. Eller at man bare trenger å være medlem av en universell menighet. Stemmer dette med Det nye testamente?

Jeg har funnet 15 gode grunner for at en kristen burde tilhøre en bibeltroende menighet. Faktisk har jeg ikke funnet et eneste eksempel i Det nye testamente som viser at det er mulig å være en kristen, uten å være medlem av en kristen menighet. Det er faktisk selvmotsigende.

1. Den første menighet hadde medlemskap.

"I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene, til sammen var de omkring hundre og tjue på et sted." (Apgj 1,15) Menigheten i Jerusalem hadde altså en navneliste med 120 navn som utgjorde menigheten i denne byen. Nå er det de som henger seg opp i ordet "omtrent", men dette er kun en talemåte. Det handler ikke om unøyaktighet. Vi finner eksempler på det samme en rekke steder i Det nye testamente. I Joh 1,40 leser vi: "Det var omkring den tiende time..." Et lignende eksempel er Joh 6,19: "Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier ..." Vi ser også av sammenhengen i Apgj 1, at det er snakk om navn på konkrete personer. I vers 15-16 nevnes navnene på apostlene og Maria, Jesu mor og så nevner Lukas de 120. Man visste selvsagt hvem disse 120 var.

2. Alle var samlet på ett sted.

Legg merke til hva som sto i vers 15. De 120 var samlet "på et sted". Det er nok et bevis på at dette var en konkret gruppe mennesker, ikke noe "åndelig" eller "svevende", men virkelige mennesker som var samlet på et bestemt sted. Vi ser det samme i Apgj 2 i forbindelse med pinsefestens dag: "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apgj 2,1). Her ser vi med all tydelighet at det var snakk om en bestemt gruppe mennesker som var samlet på et bestemt sted.

3. Tillagt menigheten

På pinsedagen legges så en helt bestemt mengde mennesker til denne lokale forsamlingen, nærmere bestemt 3000 mennesker. Ikke 2500, eller 2800, men 3000. Alle mennesker med navn. De legges til menigheten ved at de lar seg døpe:

"De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre." (Agj 2,41)

Hvor mange medlemmer hadde nå den lokale forsamlingen i Jerusalem? 3120 medlemmer. Det snakkes altså om konkrete mennesker. Og de holder sammen. For i neste verset heter det nemlig:

"Og de..." Hvem er disse "de"? De 3120. "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." (v.42)

(fortsettes)

På bildet ser vi informasjonstavlen utenfor Metropolitan Tabernacle i London, hvor legendariske C.H Spurgeon var pastor. Siden 1972 har Peter Masters vært pastor her. For noen år siden hadde jeg gleden av å delta på en nattverdgudstjeneste her.

Norske pinsevenner diskuterer synet på dåp og medlemsskap denne helgen

60 pinseledere er samlet på Hedmarktoppen denne helgen for å samtale om dåpen. Det var i forbindelse med årets predikantkonferanse at det ble nedsatt et utvalg som skal drøfte dåpspraksis og medlemskap. Spørsmålene burde interessere flere enn pinsevennene.

Problemstillingen er som følger:

Flere menigheter opplever en tilstrømning av nye mennesker som deltar aktivt i menigheten, men som ikke vil la seg døpe. De lever med sin barnedåp. Samtidig har man et stort antall passive medlemmer, som er troende døpt. Hva gjør man med dette? Skal man åpne opp for medlemskap, uten at den som blir medlem lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro, men vedblir i sitt barnedåpssyn?

Ingen konklusjon rundt dette brennbare temaet er trukket. Denne helgen fører man læresamtaler om det teologiske synet for troende dåp, og man samtaler om hvilke konsekvenser ulike syn får.

Karl Inge Tangen fra Filadelfia Oslo innledet til samtalene i går. I følge nettutgaven til Korsets Seier sa Tangen blant annet:

- Det er problematisk at legfolket nå er blitt så økumenisk at mange ikke lenger anser menighetstilhørighet som viktig. Dette er ikke bare et uttrykk for økumenikk, men også for individualisme. I det senmoderne samfunnet finnes tendenser til en økende individualisering av trosinnhold, i den forstand at troens innhold i større grad blir forstått som en subjektiv konstruksjon. Eksempler på at folk lager sin egen påersonlige dåpsteologi har jeg dokumentert i min egen doktoravhandling og i personlige vitnesbyrd som er presentert i prosessen Filadelfia, Oslo har hatt i den prosessen vi har hatt rundt dåpsspørsmålet.

Det er derfor ikke overraskende at spørsmålet om dåp og medlemskap anses som en betydelig utfordring i flere pinsemenigheter og baptistiske menigheter i Skandinavia.

I vårt naboland Sverige er man nå kommet i en meget spesiell situasjon. Der ser det nå ut for at Svenska Baptistsamfundet, Missionskyrkan og Metodistkyrkan blir slått sammen. Hvordan de får dette til er det ikke like lett å forstå. Det betyr i praksis at de som står for troende dåp må vike for de som står for barnedåp. Dette har ført til at baptister som står for et klassisk baptistisk syn på dåpen, har dannet Nätverket for klassisk baptisme og kristen tro. En link til dette nettverket finner du under "Interessante linker" til høyre på bloggen.

Pinsebevegelsen vil føre samtaler om dåp og medlemsskap frem til 2011

Lederrådet i pinsebevegelsen vil bruke tiden frem til neste års predikantkonferanse til å utrede spørsmålet om dåp og medlemshåndtering. Samtalene som er ført på predikantkonferansen, vil danne utgangspunkt, for videre drøftelser i mange ulike fora innen bevegelsen.

Egil Svartdahl, tidligere forstander for Filadelfia Oslo, sier i en kommentar til Korsets Seier på nett, at "vi har ikke en dåpsdebatt i pinsebevegelsen, men en debatt om medlemshåndtering som berører dåpsspørsmål."

Egil Svartdahl har forøvrig levert et innsiktsfullt bidrag om dåpens betydning i studieutgaven til Bibelen Guds Ord. Hans bidrag burde også være grunnlag for videre samtaler om disse viktige spørsmålene. Jeg håper også flere kan ta del i samtalene om dette temaet på bloggen her. Takk til dere som allerede har bidratt.

Bildet er tatt i forbindelse med en dåpshøytidelighet på Shetland. En god venn av vår familie, Marie fra Barbados, er nettopp blitt døpt av pastor Jamie Tonge (venstre) fra Emmanuel Christian Fellowship.

Når bekjennelsen til Kristi herrevelde bare blir ord

Behovet for en sterk understrekning av den første kristne trosbekjennelse: Jesus er Herre!, blir påtrengende i den pågående debatten i Sverige om hvem som kan bli medlemmer av en kristen forsamling.

I de første kristne forsamlingene lød det:

"I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære." (Fil 2,10-11)

Leser man de innledende versene til Åpenbaringsboken finner vi også at Jesus er Allherskeren.

Når en menighet åpner for at "Man kan bli medlem om man lever i homosexuell relation," som Saronkyrkan i Göteborg nå gjør, hjelper det lite om man tilføyer: "men vi undervisar om och uppmuntrar till äktenskap mellan man och kvinna eller celibat. Vi ger inte förtroendeuppdrag till den som väljer att leva i sexuella relationer utanför äktenskapet mellan man och kvinna." Det hjelper lite om at sier seg enig i forsamlingsordning hvor det blant annet heter at medlemsskap gis til de som "tror på Jesus Kristus som Herre och frälsare." Handlingene tilsier jo noe helt annet. På den ene siden bekjenner man at Jesus er Herre, på den andre siden aksepterer man at to mennesker lever klart og tydelig i full strid med bekjennelsens innhold. Dette henger ikke på greip. Bekjennelsen og handlingen må samsvare. Ellers vil jo bekjennelsen bare bli ord. Og ord som ikke betyr noe mer enn ord. Man vil bekjenne seg til Jesus som Herre, men man vil altså ikke gjøre Jesus til Herre i sitt liv. Man fortsetter å leve i strid med Guds ord.

Slikt er altså mulig i en kristen forsamling i 2009. Det skjer fordi man misforstår at etterfølgelsen av Jesus har sin pris, korset er et anstøt, etterfølgelsen er dyrebar. Utviklingen vi nå se skje i Sverige er bare trist. Med mindre noen er tydelige på hva Guds ord faktisk sier.

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?ID=168816

Dåp kriterium for medlemsskap i menigheten?

Det går år mellom hver gang det er dåpsdebatt i Norge. I vårt naboland Sverige er det derimot en debatt på gang på to "fronter". Den ene debatten dreier seg om hvorvidt svenske pinsemenigheter bør åpne for medlemskap uten dåp, den andre debatten dreier seg om spørsmålene som er knyttet til at Svenska Missionskyrkan, Metodistkyrkan og Svenska Baptistsamfundet slår seg sammen og blir ett kirkesamfunn neste år. Hva som skal skje med dåpssynet til det nye kirkesamfunnet er et av spørsmålene som må avklares.

Troendedåp og medlemskap har alltid hørt tett sammen i pinsebevegelsen. Men dette er blitt mindre selvklart med årene. Pastorer, medlemmer og forsamlinger tenker veldig ulikt om dette. I flere år har Sentrumkirken i Sundbyberg søkt om å bli en del av den svenske pinsebevegelsen, men har fått nei. Årsaken er at denne menigheten ikke har troendedåp som medlemskriterium. Men i takt med at flere pinsemenigheter slås sammen med andre frimenigheter, stilles det nå spørsmål om ikke medlemskriteriene må endres. På kort tid har dermed to av Sveriges døperbevegelser kommet i nærmest samme situasjon.

Jeg har vanskeligheter med å se at det er mulig å bli en del av en kristen lokal forsamling, uten at man blir døpt, eller er døpt. Apgj 2,41 taler tydelig om at dåp og medlemsskap hører sammen:

"De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler."

Når Saulus blir frelst, leser vi følgende:

"Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager." (Apgj 9,18-19)

Paulus ble ikke en del av forsamlingen i Damaskus før han var blitt døpt.

I 1.Korinterbrev ser vi at dåpen knyttes til det å være en del av Kristi kropp:

"For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme..." (1.Kor 12,13)

Slik jeg ser det kommer dåpen som en konsekvens av at man har tatt imot Jesus som sin Herre og Frelser, og dåpen gir da adgang til fellesskapet av de troende. Jeg finner ikke noe grunnlag for at man kan være et udøpt medlem av Kristi forsamling. Heller ikke at man kan være døpt og ikke medlem av noen forsamling.

En medlemspakt for Metropolitan Tabernacle fra 1689

Den første pastoren for Metropolitan Tabernacle i London, Benjamin Keach forfattet en bekjennelse som ble gjentatt hver gang denne baptistforsamlingen feiret brødsbrytelsen. Den er skrevet i 1689. 200 år senere, C.H. Spurgeon ledet denne forsamlingen. Også han brukte denne bekjennelsen. Det samme gjør dagens pastor, Peter Masters. I fjor sommer hadde jeg gleden av å overvære en søndagsgudstjeneste i Metopolitan Tabernacle og da feiret vi også brødsbrytelse. Det var en sterk opplevelse. Pakten er oversatt og språklig bearbeidet fra originalen.


1. Vi lover å vandre i hellighet, gudsfrykt, ydmykhet og søskenkjærlighet, slik at nattverdhandlingen blir til Guds velbehag, til det beste for oss og resten av Guds folk.


2. Vi lover å våke over måten vi snakker på, slik at vi ikke synder mot hverandre, og om så har skjedd måtte Gud åpenbare det for oss. Måtte vi oppgløde hverandre til å elske hverandre og til gode gjerninger, til å advare, formane og påminne hverandre i mildhet, i følge Kristi befalninger.


3. Vi lover å be inderlig for hverandre, og for at menigheten vår skal vokse og oppleve Guds nærvær og herlighet, at Ånden skal utøses over oss og om Hans beskyttelse til Hans ære.


4. Vi lover å bære hverandres byrder, gi oss til hverandre og kjenne tilhørighet til hvernadre, både utenfor og innenfor vår sammenheng, alt etter som Gud gir oss styrke.


5. Vi lover også å bære over med hverandres svakheter, hjelpe hverandre når vi faller og når vi er svake, med medfølelse og ikke dele dem med andre utenfor menigheten.


6. Vi ønsker å kjempe for evangeliets sannhet sammen og for Guds renhet og ordninger, og unngå strid og splittelse. Vi skal legge "vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd". (Ef 4,3)


7. Vi lover å komme sammen på Herrens dag, og på andre dager, når Herren gir oss muligheter til dette, for å tjene og gi Gud all ære, for å undervise hverandre og for å sørge for denne menighetens beste.


8. Vi lover også i følge vår evne og underholde vår pastor. Gud har forordnet det slik at de som forkynner evangeliet også skal leve av det.

Medlemspakt for bedre å tjene Kristus og hverandre

Medlemmene av Wood Green Mennonite Church i sentrum av London ønsker å leve et forpliktende liv til hverandre. Med røtter i den anabaptistiske tradisjonen, er kristent disippelskap en måte å leve på hvor fellesskap, brødsbrytelse, undervisning og bønn hører med. I tillegg har de laget det de kaller for en medlemspakt, som alle som ønsker å bli en del av Wood Green fellesskapet sier seg enig i. Jeg synes innholdet i denne pakten er så interessant at jeg har oversatt den og gjengir den her:


Gud kaller oss til å være Hans folk på dette sted. Vi bekjenner Jesus, korsfestet og oppstanden, for å være Guds Sønn, Messias og Herre. Han har satt oss fri fra syndens bånd og ondskapens krefter. Gjennom dåp og utøselsen av Hans av Hans hellige Ånd, så er vi blitt født inn i et nytt liv som adopterte barn av Guds familie. Vi har vendt oss bort fra å tjene oss selv til å følge Jesus. Hans lære og praksis er vår livsregel. Gud, som arbeider gjennom sin Ånd, former og bygger sin menighet. Sammen som fellesskap ønsker vi å gjøre Hans vilje.


1. Han gjør oss til en kjærlig og omsorgsfull familie i hvilken hver av oss kjenner friheten som tilhører Guds barn.


2. Han gjør det mulig for oss å dele våre liv og eiendeler fritt, og være ansvarsfulle forvaltere av jordens ressurser.


3. Han leder oss til et nært fellesskap med seg selv, gjennom personlig og felles disipliner som tilbedelse, bønn og studier.


4. Han lærer gjennom Skriften, som er den endelige autoritet for vår tro og vårt liv.


5. Han helbreder og gjenoppretter oss når vi underordner oss hverandre i felles ledelse og korrigering, og når vi deler med hverandre den ledelse vi har fått for avgjørende områder av våre liv.


6. Han åpner våre liv slik at andre kan høre de gode nyhetene, se Jesus, og bli dratt inn i helheten (Shalom) av Hans rike.


7. Han ydmyker oss til å leve i tjeneste og gjestfrihet overfor våre naboer.


8. Han viser oss hvordan vi kan arbeide for fred og rettferdighet i vår opprørte verden, og følge det sårbare ikke-voldelige eksemplet til Hans Sønn, Jesus.


9. Han renser våre liv slik at vi i enkelhet og integritet kan søke Hans rike og rettferdighet fremfor alle andre ting.
Gud handler for å forsone hele sin skapelse med seg. Rettferdighet, fred og glede er selve kjennetegnene på Hans rike. Som medlemmer av dette fellesskapet og Kristi verdensvide legeme, hengir vi oss selv til å be og arbeide for disse livskvalitetene. Selv om vi i vår svaket og ulydighet fristes til å vende oss vekk fra den sanne veien, erfarer vi allerede noe av skjønnheten av Guds rike i våre liv sammen. Full av forventning ser vi frem til dagen da Jesus kommer igjen og Guds vilje vil skje i alle ting både på jorden og i himmelen.


I lyset av dette som her er skrevet hengir vi oss til Gud og hverandre som medlemmer av Wood Green Mennonite Church

Kan man være kristen uten å være medlem av en lokal menighet? Del 2

Behovet for et medlemsskap i en lokal kristen forsamling ser vi også tydelig ut fra Jesu undervisning i Matt 18.

Matt 18,15flg handler om hvordan man behandler en bror som synder: "Hvis din bror synder mot deg, gå da og irettesett ham som en sak bare mellom deg og ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men dersom han ikke vil høre, skal du ta med deg en eller to til, for med utsagn fra to eller tre vitner skal hvert ord stå fast. Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en hedning og en toller for deg." (v.15-17) Det Herren Jesus gjør her er at Han legger ansvaret for å løse forhold mellom brødre på menigheten, om man ikke lykkes med en forsoning selv eller med hjelp av andre. Dette viser til fulle at en lokal forsamling må være en stabil, skikkelig definert, konstituert og ordnet fellesskap, ikke noe uformelig, som ikke har et tydelig medlemsskap. Vi snakker altså ikke om husmøter uten lederskap, det er ikke en ordnet bibelsk forsamling.

Leser vi Apotslenes gjerninger finner vi flere eksempler på det å bli del av, altså medlem av, en menighet. Et slikt eksempel er Apgj 9,26-28: "Da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel. Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Og han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Damaskus i Jesu navn." Hva var det Paulus ville slutte seg til? Forsøkte han å delta på et møte i en kristen forsamling? Det kan umulig være svaret, for de ville neppe ha nektet ham å lytte til forkynnelsen. Dette dreide seg om at de var tvilende til om Paulus virkelig var omvendt, og de ville derfor ikke at han skulle slutte seg til dem på et dypere plan, altså bli en del av fellesskapet. Paulus forsøkte altså å bli medlem i forsamlingen. Det står tydelig så alle kan lese: "slutte seg til displene", som er et uttrykk for fellesskapet av bekjennende troende. Overtalelsesevnene til Barnebas måtte til for at dette skulle gå i orden!

Det greske ordet for å slutte seg til som er brukt i dette skriftavsnittet og i andre sammenhenger i Apostlenes gjerninger betyr bokstavelig å lime, holde sammen, ha sement mellom to ting, og henviser alltid til veldig nære bånd eller avhengighet. I 1.Kor 6,16 er ordet brukt for å beskrive et seksuelt forhold, og i 1.Kor 6,17 er ordet brukt for å beskrive en binding eller en total overgivelse eller hengivelse som kjennetegner en sann kristen. "Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham." I Apgj 8,29 er ordet brukt om evangelisten Filip som blir bedt om å holde seg nært til vognen til den etiopiske hoffmannen. Filip holdt seg nær til den etiopiske hoffmannen helt til han fikk ledet ham til tro på Kristus og døpt ham.

Disse ordene viser at de nytestamentlige forsamlingene hadde en klar medlemsskapsstruktur.

Dagens bilde er hentet fra møtesalen til The International Baptist Church i Sandvika utenfor Oslo. Jeg skal tale der søndag formiddag kl.10.00. Adressen er: Løxaveien 15, Rud. Du er hjertelig velkommen! På talerstolen: Pastor Robert Burns, en av mine gode venner.

(fortsettes)