Samsvar mellom liv og lære

Samsvar mellom det ytre og det indre liv fortoner seg for meg mer og mer essensielt. Egentlig er det jo selvsagt, men i praksis kan dette være en utfordring. Særlig i vår tid med så høyt et tempo. I går ble jeg sittende å tenke på noe vi finner i det brevet som apostelen Paulus skriver til forsamlingene i Galatiaområdet. Han er veldig åpen med dem, og forteller om at alt ikke ble slik han hadde tenkt med de planene han hadde. Paulus ble tvunget til å stanse opp. Slik hender vel også med oss av og til, og vi kjenner at når vi blir tvunget til å ta slike "pauser" så tenker vi ofte på det som avbrudd, som å kaste bort verdifull tid. Er det ikke slik? Her er et annet perspektiv:

Paulus skriver til galaterne: "Er dere klar over at årsaken til at jeg endte opp hos dere er at jeg var fysisk brutt sammen, og på denne måten forhindret fra å fullføre min reise..." (Se Gal 4,13 parafrasert av meg)

Guds vilje ved en tilfeldighet? Neppe. Slik handler aldri Gud. Gud kan ha helt andre planer enn oss. Resultatet av Paulus ble tvunget til å stanse opp fordi kroppen hans ikke maktet mer, var at en hel rekke menigheter i Galatiaområdet ble velsignet og vi sitter igjen med et av de mest fantastiske frihetsbrev som verden noensinne har sett!

Guds vilje - hvem kan forstå den fullt ut? Gud tenker så annerledes. Gud har et helt annet perspektiv på tingene, og en helt annen tidsramme. Om vi bare kunne forstå det. Selv det er vanskelig. Vi vil jo så gjerne handle nå, se resultater med det samme.

I det samme brevet som Paulus senere skriver til disse menighetene, skriver han: "Men da han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg ..." (Gal 1,16) Dette kan også oversettes: "åpenbare sin Sønn for meg,"men jeg liker den første oversettelsen best: Åpenbare sin Sønn i meg.

Det er dette alt handler om. At vi blir formet til Kristuslikhet. Denne pågående prosess i livet førte ham inn i ødemarken. Se Gal 1,17-18

Og den førte til at Gud brukte sykdom og utmattelse til å stanse ham mens han oppholdt seg i Galatia området.

Jeg har tenkt mye på dette mens jeg har hatt tunge dager før og etter operasjonen. Denne helgen skulle jeg etter mine planer ha vært i Romsdalen og feiret min fantastiske svigermors 85 års dag, men kreftene mine strakk ikke så langt. I stedet blir jeg sittende hjemme. Bortkastet tid? Neppe. Gud har nok en mening med dette også. Som med så mye annet. Hans perspektiv er så annerledes. Han holder på med noe, og jeg har masse å lære om at ting henger sammen, og det må være samsvar mellom det liv jeg lever og det jeg lærer andre. For å få det til må man som Paulus, trekke seg tilbake til ødemarken.