De som kjenner meg vet at jeg ikke er sportsintressert! Men her om dagen så jeg faktisk et sportsinnslag på TV, tro det eller ei! Det var et intervju med Olaf Tufte (bildet), som forsvarte OL tittelen sin i roing singlesculler og tok Norges første OL gull i Beijing. Og det var noe han sa som grep meg sterkt. Med tårene rennende fortalte han om teamet rundt Olaf Tufte. Om alt som skulle til for at han skulle vinne, om de mange som hadde ofret seg og støttet ham, og som gjorde seieren mulig. Det var de anonyme i rekkene, de som gjorde den lille biten, som igjen førte til at en annen bit falt på oss, osv. Jeg tenkte: Hvilket utrolig flott bilde på menigheten! På Kristi kropp.
"For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.... Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." (1.Kor 12,12 og v-27)
Tenk om vi kunne se det samme som Olaf Tufte så! At vi er avhengige av hverandre, at vi trenger hverandre, og når noen mangler med sin gave, og utrustning gitt dem av Herren, så lider kroppen uten dem. Og skal vi komme i mål, så trengs det laginnsats. Da trenger det at hver enkelt gjør det vi er kalt til, det som er vår oppgave, ikke for at vi skal få ære - det er en som skal frem, og det er Kristus. Døperen sa det jo så sterkt: "Han skal vokse, jeg skal avta." (Joh 3,30)
Heia Tufte. Måtte vi alle forstå det du har forstått. Og måtte vi i dag hengi oss til Kristi kropp, svak, ufullkommen, men likevel, Kristi kropp.
2 kommentarer:
Jfr. forrige post:
"Av kjærlighet til Gud vil de også sky mye av det som verden verdsetter så høyt: sensuell musikk, idretter, filmer, skuespill og kjødelige fornøyelser (Jak. 4:4)."
Eg trur Gud også kan tala til oss gjennom det "verdslige". Sjølv er eg glad i både å ta meg ein joggetur og å sjå på sportssendingar - alt med måte. Eller må ein vera kulturfiendtleg for å vera åndeleg?
MIB
Jeg er enig med deg MIB. Som du vil se i innledningen til denne artikkelen tok jeg et forbehold. Dette er et av de. Jeg vil tro at våre menonittvenner har de første kristne i tankene. Idrettsleker den gangen var annerledes enn vår tids, hvor det dreide seg om å hylle avgudene, og hvor kristne ikke ønsket å være en del av tevlingene.
Gud er Skaperen, og har gitt oss kunstneriske evner. Billedkunst, god litteratur, god film, gode skuespill har beriket meg mang en gang.
En som har hjulpet meg til å se det er Francis Schaeffer og hans kone Edith.Du kjenner sikkert til ham?
Legg inn en kommentar