For to år siden var jeg så heldig å få dele talerstol med Elijahu Ben-Haim, en av lederne i den israelske forbønnstjenesten. Vi talte sammen på den første nasjonale bønnekonferansen for Norge og Israel, sammen med Chuck Cohen. Tidligere har jeg også ved et par anledninger vært hans tolk på møter her i Norge. Den internasjonalt anerkjente bibellæreren Derek Prince bodde hos familien Ben-Haim de siste årene av sitt liv. Elijahu utgir nokså regelmessig et bønne- og nyhetsbrev fra Israel. Det aller siste kom i går, oversatt av Ragnar Hasting. Jeg bringer første del av dette brevet i dag, neste del kommer i morgen. Uten at jeg deler alle synspunktene til Ben-Haim, synes jeg det er interessant å se situasjonen i Israel fra en messiansk jødes ståsted, så derfor bringer jeg dette nyhetsbrevet videre. Elijahu kaller det Lyden av Shofar:
For to uker siden besluttet statsminister Ehud Olmert seg for å trekke seg når hans parti (Kadima) velger en ny leder 17. september. Mens mange sukket lettet ut og takket Herren for at han befrir dem fra denne forferdelige lederen, er det egentlig alt for tidlig å feire dette nå. I henhold til israelsk lov vil han fremdeles bli stående som statsminister når han går av, inntil det er dannet en ny regjering, og det kan ta ca. 3 måneder. Hvis det da ikke blir mulig å danne en funksjonsdugelig regjering, må det foretas et nytt valg, noe som kanskje ikke kan finne sted før i mars 2009. Så vil den leder som da blir valgt ha opp til 42 dager på seg til å danne en ny regjering. I løpet av denne perioden vil Olmert og hans troløse regjering forbli ved makten som en ”vaktmesterregjering”. Hele denne prosessen kan i virkeligheten vare helt til juni måned, hvis ikke Olmert blir tiltalt og går av på forhånd. (Han etterforskes nå for 7 tilfeller av korrupsjon, bestikkelser og misbruk i tjenesten.)
Dette er kritiske dager for Israel, og vi står overfor mange og meget farlige trusler:
Vi har nå en ”våpenhvile” med Hamas i Gaza. Den har gitt denne forherdede terrororganisa-sjonen tid til å fortsette og bygge opp sitt lager av våpen og sprengstoff og bygge befestninger for å forberede seg til det kommende slaget med Israel.
Det var et intervju med sønnen til en av Hamas’ ledere i en israelsk avis. Denne unge mannen hadde blitt en troende og hadde søkt tilflukt i USA. I intervjuet sa han: ”Dere jøder må være på vakt; dere vil aldri få fred med Hamas. Ideologien islam, som styrer dem, vil ikke tillate dem å inngå en fredsavtale med jødene.” Måtte mange israelere lese dette intervjuet og ta vår brors advarsel til sitt hjerte og sinn! Denne unge mannen, som en tid var fengslet i Israel, har hengivenhet og beundring for Israel. Han sa til og med at det ville være vidunderlig å kunne gifte seg med en troende jødisk kvinne. Nok en gang viser dette tydelig at den eneste løsningen på det såkalte israelske palestinaproblemet er Jesjua og frelse for begge folk.
Hizbullah har fått vetorett i Libanons regjering. I løpet av de seneste dagene har denne regjeringen i virkeligheten gitt Hizbullah tillatelse til, på dens vegne, å gå til krig mot Israel. Den neste krigen i nord er bare et spørsmål om tid.
Syria fortsetter sitt partnerskap med Hizbullah, Iran og de palestinske terrorgruppene, mens de forhandler med Israel om tilbakeføring av Golanhøydene. Syria er fortsatt hovedkilden for Hizbullahs våpenforsyninger.
Iran fortsetter sitt arbeide mot et kjernefysisk våpen, mens verden praktisktalt ikke gjør noen ting for å stoppe det. USA prøver nå å overtale FN til å godkjenne en ny (fjerde) runde med sanksjoner mot Iran. Når de tre foregående ikke har bremset Irans kjør mot bomben, bør vi heller ikke ha noen store forventninger om at den siste runden vil hjelpe noe. Tyskland, som har sagt fornuftige ting om å stoppe Iran, har nettopp undertegnet en 100 millioners euroavtale om byggingen av fabrikker for flytende gass i Iran. Dette er et klassisk tilfelle av å si en ting og gjøre det motsatte. Selv om virkelige sanksjoner kunne virke, viser det seg for hver dag som går at det eneste som gjenstår vil være den militære muligheten. Den er meget farlig og vil få verdensomspennende konsekvenser, men et Iran med kjernefysiske våpen vil uten tvil være et mye verre alternativ.
Det er en inkompetent og ufornuftig regjering som står overfor disse truslene, en regjering som allerede i de to siste årene har bevist at de er uskikket til å lede Israel gjennom disse farlige tidene. En enda større fare er det at Olmert, som vil forlate sitt embete i vanære, vil forsøke å etterlate seg et mer positivt ettermæle ved å slutte ”fred” med palestinerne og med Syria. Selv om det i virkeligheten ikke vil være praktisk gjennomførbart, kan han likevel, som leder av Israels lovlige regjering, forsøke å komme frem til en politisk forståelse med både Syria og palestinerne som kunne forplikte fremtidige regjeringer til å innfri dem. Det ville være umoralsk og imot ønskene til det store flertall av israelere (de ønsker nye valg nå), men det er diplomatisk mulig.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar