Et glimt av himmelen

I går feiret vi med hele den kristne kirke Kristi forklarelsesdag. Den er virkelig en grunn til å feire! Det er en stor og strålende Kristusfest. Det er det som er så fint med kirkeåret at det stadig er noe nytt fra evangeliene å glede seg over.

I en av antifonene på denne store festdagen heter det: 'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne.'

Tre av disiplene til Jesus får være med ham opp på fjellet og får oppleve skjellsettende øyeblikk, når jord møter himmel. De får se Guds herlighet slik den opptrer når tidens hinne blir gjennomskinnelig. Om denne hendelsen skriver Basileios av Cæsarea: 'Den lyste med et skinn som var sterkere enn solen. De ble altså regnet som verdige til å se den første frukten av hans gjenkomst.'

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.

Kristi forklarelse og Taborlyset

Jeg vet ikke om hvor mange som har fått det med seg, men i dag er det Kristi forklarelsesdag. Dagen feires 6. august og er en av Kirkeårets store og strålende Kristusfester. Spesielt blant våre ortodokse venner er dette en av årets store dager. Her i vest ble dagen feiret fra 800-tallet.                                                       

Våre ortodokse venner snakker også om 'det uskapte lyset', og på Tabor blir "Jesus forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset." (Matt 17,2). Derfor snakker våre ortodokse venner om 'Taborlyset'.

Det kristne livet er grunnet på et faktum - Gud som blir menneske. Kristus er verdens lys, "dette lys har en forunderlig innvirkning på oss", skriver arkimandrit Sofrony i boken: 'Vi skal se Ham som han er'.

Når Guds herlighetssky letter fra Tabor, ser disiplene ingen andre enn Jesus. Mer trengs ikke. Han er Guds ett og alt, Guds endelige svar. Han er herligheten manifestert. Kristus er Guds 'eikon', 'ikon', - bilde. Disiplene har sett Kristi herlighet der oppe på fjellet.

I en av antifonene som synges eller fremsies i tidebønnene for denne dagen heter det:

"I dag strålte Kristi ansikt som solen, og klærne hans ble hvite som sne."

Peter, som sammen med Jakob og Johannes, blir vitne til denne forvandlingen av Jesus, klarer ikke å glemme hva han så og var vitne til. Han skriver om det i et av sine brev:

"Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og vi så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.' Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,16-18)

Den røsten med denne bekreftelsen: 'Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede', får Jesus høre to ganger i sitt liv. Ved dåpen i Jorden, altså ved inngangen til Hans jordiske tjeneste, og her, oppe på Forklarelsesberget, like før Han skulle begynne på lidelsesveien. Begge gangen trengte Jesus himmelsk stadfestelse og trygghet i Hans livsvei. Det er også noe å tenke på for oss. Vi trenger også slike bekreftelser om at vi er elsket ved avgjørende veikryss i livet. Da trenger vi glimt av himmelen.

Det uskapte lyset

I dag feirer vi en av kirkeårets store festdager, sammen med kristne fra både øst og vest: Kristi forklarelsesdag! Tradisjonen med å feire Kristi forklarelse kommer sannsynligvis fra Armenia, men det er først på 800-tallet at man begynner å feire den her i Vest. Dagen er som en liten påske midt på sommeren! De tre fikk smake den første frukten av Kristi strålende gjenkomst. Du kan lese mer her: 

http://www.monastisk.blogspot.com

Forsoningskirken i Taize 50 år - klarte ikke å romme de 4000 som kom til jubileumsgudstjenesten

6. august kunne Forsoningskirken i Taize i Frankrike feire 50 års jubileum. Det er her den økumeniske kommuniteten kommer sammen til sine daglige bønnesamlinger, sammen med gjester fra inn- og utland.

Forsoningskirken ble bygget av unge tyskere, under overoppsyn fra den tyske organisasjonen "Aktion Sühnezeichen". Denne organisasjonen skape forsoning mellom land som har lidd under følgende av 2.verdenskrig. I Frankrike valgte de Taize som sitt prosjekt.

Denne sommeren har mellom 3.000 til 4.000 mennesker besøkt Taize hver uke. I forbindelse med 50 års jubileet til Forsoningskirken, som ble feiret på dagen for Kristi forklarelse, 6.august, ble det satt frem et stort festikon som viser Kristi forklarelse. Kirken klarte ikke å romme de 4.000 som kom for å ta del i den store festen, og et telt måtte settes opp utenfor for å romme alle de som ikke fikk plass inne i kirken.

Der himmel og jord møtes og vi får en forsmak på himmelen

I dag feirer vi en av kirkeårets Kristusfester: Kristi forklarelsesdag. Det er en dag hvor hinnen mellom himmel og jord ikke bare er tynn, men den sprekker, og vi får et glimt inn i herligheten. Dette er en dag hvor Kristi to naturer blir så tydelig for oss: Han er sann Gud og sant menneske.

Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.

Lesestykker i fastetiden, dag 4

I dagens lesetekst møter vi Johannes på forklarelsens berg. Beretningen er gjenfortalt både hos Matteus, Markus og Lukas. Jeg har valgt beretningen fra Lukas evangeliet:

"Omkring åtte dager etter at Han hadde sagt disse ord, skjedde det at Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Mens Han ba, fikk Hans ansikt et annet utseende, og kjortelen Hans ble hvit og strålende. Og se, to menn snakket med Ham. Det var Moses og Elia som viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle oppfylle i Jerusalem. Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Og da de ble helt våkne, så de Hans herlighet og de to mennene som sto sammen med Ham. Da mennene skulle til å skilles fra Ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her, la oss lage tre hytter, en til Deg, en til Moses og en til Elia, men han visste ikke hva han sa. Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. Og de ble forferdet da de kom inn i skyeb. Og det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er Min Sønn, Den eleskede. Hør Ham! Etter at røsten hadde lydt, var det ingen annen å finne enn Jesus alene. Men de tidde om dette, og i de dager fortalte de ingen noe av alt det de hadde sett." (Luk 9,28-36)

Jeg tar ikke mål av meg å komme med noen utfyllende kommentar til disse versene, til det er plasssen for liten. La meg likevel knytte noen tanker som jeg har sysslet med etter å ha lest den på nytt i forbindelse med denne serien med fastetekster.

1) Jesus tar med seg disiplene til fjells. Han bruker naturen som bønnerom, både alene og sammen med andre. Kanskje du kunne sette av tid nå i fasten til å ta en tur til fjells eller til skogs med den intensjonen at du skal be? Kanskje be med deg noen for å be sammen? Det kunne bli en ganske annerledes tur. Bønnen likeså. Av og til har vi godt av å skifte både bønnestilling og bønnemetode. Og med naturen som bønnerom vider horisonten seg ut for oss.

2) Det er mens Jesus ba at Hans ansikt forandres. Det skjer noe med oss når vi ber, og det skjer noe med de som ber ofte og mye. De bærer med deg en bønnens atmosfære som av og til er til å ta og føle på. De bringer noe av Guds rike med seg.

3) Det er Jesu herlighet de ser. Det måtte ha vært stort å oppleve både Moses og Elia, disse to som representerer loven og profetene. Men det største var Jesus.

4) Det å oppleve Guds herlighet gjør dem forferdet. Slik er menneskets møte med det guddommelige nærvær. Det overvelder oss og det skaper djup respekt og ærbødighet og frykt. Det siste behøver slett ikke være noe negativt.

5) Selv om Moses og Elia var der, er det Sønnen Faderen ber oss om å lytte til! Hebreerbrevets forfatter skriver:

"Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene. Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden. Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord." (Hebr 1,1-3a)

6) Disiplene beholdt det de hadde opplevd for seg selv en stund. Vi skal ikke alltid løpe av gårde med det vi opplever med Gud. Enkelte ting er personlig mellom Herren og deg. Det tok Paulus 14 år før han fortalte om en av sine, jfr 2.Kor 12,2flg.

Dagens refeksjon: Du finner den i de seks punktene jeg alt har gitt. Ha en velsignet dag!

Kristi forklarings dag

Jeg håper dere tilgir at jeg foregriper begivenhetene noe. I morgen, onsdag 6. august feires en av kristenhetens største fester: Kristi forklarings dag. Fordi jeg denne dagen befinner meg på sykehuset, nærmere bestemt på operasjonsbordet, så vil det være praktisk umulig for meg å kunne skrive noe om denne festdagen som har vært feiret siden 300-tallet, på selve dagen. Det blir underlig å skulle feire den under slike omstendigheter! Men slik er nå en gang livet.


Kristi forklaringsdag kommer til oss som en liten påske midt på sommeren: Jesus fremtrer i sin herlighet rett foran øynene på disiplene på en måte som Han ikke skulle gjøre før etter sin oppstandelse. På en måte foregriper Kristi forklaring Hans herlige oppstandelse.


For apostelen Peter ble opplevelsen på fjellet skjellsettende. Ikke bare mens han var der, men det som skjedde, fulgte ham livet ut. Når han skriver sitt andre brev så nevner han dette: "Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet." (2.Pet 1,18) På det hellige fjellet. Spesielle Guds-erfaringer knyttes til steder, og selv en fjelltopp kan bli et hellig sted. Der man trekker sine sko av føttene. Og tilber.


Peter Halldorf skriver at "Kristi forklaring avslører den tynne hinnen mellom tiden og evigheten". Jeg liker godt den formuleringen. Jeg tenker stadig på den gudstjenestefeirende menighet i himmelen, på ordene fra Hebr 12:


"Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss ..." (Hebr 12,1a)


På det hellige fjellet stiger to av dem ned: Moses og Elia.


De hellige er med oss.


Det sprenger vår forestillingsevne. Og det gir meg mye trøst. Når jeg feirer gudstjeneste gjør jeg det sammen med alle de hellige - i himmelen og på jorden.


Men det er èn ting til som griper meg så sterkt med Kristi forklaring, og det er lyset. Det man i Den ortodokse kirke kaller: Det uskapte lyset. Jeg skal i en senere bloggartikkel komme tilbake til det, men la meg i denne sammenhengen sitere det jeg fremsier hver eneste dag i mine bønner:


"Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys. sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen."


I herlighetsglansen skuer disiplene Gud. De så "ingen annen uten Jesus." (Matt 17,8)


La oss bruke onsdagen til å meditere over innholdet i Kristi forklarings dag. Det finnes dybder der, om vi tar oss tid til å klyve inn i teksten og bli der en stund.