Lesestykker i fastetiden, dag 4

I dagens lesetekst møter vi Johannes på forklarelsens berg. Beretningen er gjenfortalt både hos Matteus, Markus og Lukas. Jeg har valgt beretningen fra Lukas evangeliet:

"Omkring åtte dager etter at Han hadde sagt disse ord, skjedde det at Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Mens Han ba, fikk Hans ansikt et annet utseende, og kjortelen Hans ble hvit og strålende. Og se, to menn snakket med Ham. Det var Moses og Elia som viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle oppfylle i Jerusalem. Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Og da de ble helt våkne, så de Hans herlighet og de to mennene som sto sammen med Ham. Da mennene skulle til å skilles fra Ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her, la oss lage tre hytter, en til Deg, en til Moses og en til Elia, men han visste ikke hva han sa. Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. Og de ble forferdet da de kom inn i skyeb. Og det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er Min Sønn, Den eleskede. Hør Ham! Etter at røsten hadde lydt, var det ingen annen å finne enn Jesus alene. Men de tidde om dette, og i de dager fortalte de ingen noe av alt det de hadde sett." (Luk 9,28-36)

Jeg tar ikke mål av meg å komme med noen utfyllende kommentar til disse versene, til det er plasssen for liten. La meg likevel knytte noen tanker som jeg har sysslet med etter å ha lest den på nytt i forbindelse med denne serien med fastetekster.

1) Jesus tar med seg disiplene til fjells. Han bruker naturen som bønnerom, både alene og sammen med andre. Kanskje du kunne sette av tid nå i fasten til å ta en tur til fjells eller til skogs med den intensjonen at du skal be? Kanskje be med deg noen for å be sammen? Det kunne bli en ganske annerledes tur. Bønnen likeså. Av og til har vi godt av å skifte både bønnestilling og bønnemetode. Og med naturen som bønnerom vider horisonten seg ut for oss.

2) Det er mens Jesus ba at Hans ansikt forandres. Det skjer noe med oss når vi ber, og det skjer noe med de som ber ofte og mye. De bærer med deg en bønnens atmosfære som av og til er til å ta og føle på. De bringer noe av Guds rike med seg.

3) Det er Jesu herlighet de ser. Det måtte ha vært stort å oppleve både Moses og Elia, disse to som representerer loven og profetene. Men det største var Jesus.

4) Det å oppleve Guds herlighet gjør dem forferdet. Slik er menneskets møte med det guddommelige nærvær. Det overvelder oss og det skaper djup respekt og ærbødighet og frykt. Det siste behøver slett ikke være noe negativt.

5) Selv om Moses og Elia var der, er det Sønnen Faderen ber oss om å lytte til! Hebreerbrevets forfatter skriver:

"Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene. Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden. Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord." (Hebr 1,1-3a)

6) Disiplene beholdt det de hadde opplevd for seg selv en stund. Vi skal ikke alltid løpe av gårde med det vi opplever med Gud. Enkelte ting er personlig mellom Herren og deg. Det tok Paulus 14 år før han fortalte om en av sine, jfr 2.Kor 12,2flg.

Dagens refeksjon: Du finner den i de seks punktene jeg alt har gitt. Ha en velsignet dag!