Ulike gammeltestamentlige skriftsteder brukes for å forsvare dåp av spedbarn. Den mest brukte er forsøket på å bevise barnedåp med henvisning til omskjærelsen av jødiske guttebarn. Om dette hadde en bibelsk begrunnelse, ville den logiske konsekvensen av dette bli:Vi vet at alle barn av jødiske foreldre hørte til Guds folk og etter deres fysiske avstamning hadde de rett til omskjærelse som et paktstegn. Men nå blir vi ikke Guds barn ved kjødelig avstamning gjennom troende foreldre i Den nye pakt. Det skjer ved tro og den nye fødsel. Apostelen Paulus skriver følgende i Rom 10,9-10: "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse."
Spørsmålet en må stille seg er om spedbarn kan bekjenne Herren med sin munn? Kan de tro at Gud oppreiste Kristus fra de døde? Videre skriver apostelen Paulus i vers 17: "Så kommer da troen av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord?" Kan spedbarn høre seg til frelse?
Om det var slik at spedbarnsdåp ble praktisert i de første menighetene, så ville Paulus, i den pågående konflikten om omskjærelsen, ha lagt et våpen i hendene på sine meningsmotstandere, og de ville ha brukt det mot ham for alt det som det var verdt. Han som forkynte og forsvarte troen alene som veien til samfunn med Gud.
La meg spørre deg: Ville det ha vært mulig for apostelen Paulus å ha vitnet så energisk som han gjør mot omskjærelsen, om han i dens sted hadde gått med på en handling som på samme måte ble utført med spedbarn, i hvilke troen, i nytestamentlig betydning absolutt ikke eksisterer? Ved å døpe spedbarn ville nemlig Paulus ha motsagt sin egen trosoppfatning.
Tenk også på dette: Paulus ville enkelt ha vært i stand til å pekt på overfor sine meningsmotstandere som nettopp søkte å innføre omskjærelsen i den første menighet, at barnedåpen var et paktstegn som hørte med i den nytestamentlige pakt i stedet for omskjærelsen! Det gamle paktetegnet - omskjærelsen - var nå erstattet med det nye paktstegnet - barnedåpen. Men han gjør altså ikke det, ganske enkelt fordi omskjærelsen av guttebarn i Den gamle pakt ikke er noe bilde på den nytestamentlige dåp. Dette er noe man kun bruker i mangel på nytestamentlig skriftmateriale for å kunne forsvare dåp av barn.
(fortsettes)
18 kommentarer:
Paulus sier i hvert fall at vi "ble omskåret med Kristi omskjærelse" når han taler om dåpen i Kol. 2,11f. At han omtaler dåpen på denne måten gjør jo at det er nærliggende å tenke at det inkluderer små barn også, siden omskjærelsen altså skjedde med spebarn?
Det er sant, men Det nye testamente gir likevel ikke noe konkret eksempel på dåp av barn.
Petter, jeg skal forsøke å utdype mitt svar litt bedre.
I NT finner vi omskjærelsen omtalt en rekke ganger. Et av disse stedene er Rom 4,11-12 og Gal 6,15.
I NT har omskjærelsen ingen plass. Den eneste omskjærelse som er aktuell, er den indre renselse, hjertets omskjærelse.
I Kol 2 som du henviser til er dåpen fremstilt som et uttrykk for Kristi omskjærelse, som en avleggelse av det legemet som er under synden og som en oppreisning med Kristus.
Det finnes likhet - parallellitet - mellom omskjærelse og dåp. Begge er tegn på en pakt. Omskjærelsen er tegn på den gamle pakt, en bekreftelse på Guds løfte til Abraham.
Grunnlaget for rettferdiggjørelsen er verken omskjærelsen eller dåpen. Det er jo en radikal forskjell på omskjærelse og dåp, fordi det er en en radikal forskjell på den gamle og den nye pakt. I 2.Kor 3 skildrer Paulus denne forskjellen. Den gamle pakt bygde på bokstaven, den var dødens og fordømmelsens tjeneste, men tross alt ikke uten en viss herlighet.
Omskjærelsen av jødiske guttebarn hadde som bakgrunn den fysiske, biologiske avstamning. Ved en ytre handling ble de opptatt i det jødiske samfunn - automatisk og uten forpliktelser. Dåpen er derimot et uttrykk for at den som døpes i tro og tillit til Guds løfte tar imot tilgivelse for sin synd og trer inn i et nytt liv i samfunn med Kristus og i samfunn med andre troende.
At dåpen ikke uten videre ble regnet som en avløser og erstatning for omskjærelsen, fremgår jo av det forhold at begge uten tvil i en periode ble praktisert samtidig i de jødekristne menighetene i Israel. Vi kjenner jo til fra beretningen i Apgj 15 i forbindelse med apostelmøtet i Jerusalem tok den avgjørelsen at omvendte hedninger ikke skulle pålegges å la seg omskjære eller holde Mose-loven.
Et interessant aspekt ved omskjærelsen, er "trosløftet" som måtte avlegges av utlendinger som ville konvertere til jødedommen.
Dette ble jo avlagt av foreldrene til de jødiske guttebarna. Disse spebarna ble delaktive i pakten "på foreldrenes tro". De kunne jo ikke inngå noe pakt alene som spebarn. Var det ikke slik.?
Og en ting til i denne sammenheng:
Siden Paulus i Kol.brevet parallelliserer disse to hendingene,(omskjærelse og dåp) ville det da ikke være naturlig for han å presisere at omskjærelsen skjedde med barn. men dåpen skjer ikke med barn, den skjer med voksne ? Men dette har han jo ikke snakket om i denne sammenhengen?
Nå må ikke glemme hva omskjærelsen var, og hva dåpen er, Otto. I Den nye pakt er det ingen som kan tro på vegne av en annen. Troen er personlig, det samme med omvendelsen. Kan du tro for kona di, eller naboen din? Kan du bekjenne troen på deres vegne? Om du ikke kan det, hvordan kan du da tro på vegne av barna dine? Skal du gjøre regnskap overfor Gud for dem?
Det interessante her er jo at det i det hele inngås en pakt med spebarn ! De voksne konvertittene ble jo avkrevd en eksplisitt tros-til-slutning. Dette kunne jo ikke spebarna bekjenne. Allikevel ble de del av pakten. At det forskjell på den nye og gamle pakt er klart, men at den gamle var med spebarn, er jo interessant!
Alt jeg gjør med barna mine, får konsekvenser for dem. Jeg kan gi dem mye. Men jeg kan ikke gi dem Den Hellige Ånd. Den gir Gud. I dåpen. Som den gamle Cyprian fra oldkirken sa: (som du siterer i ulike sammenhenger). " Fra dåpen og fra nåden... må ikke spebarnet holdes"
Men det er stor forskjell på Den gamle- og Den nye pakt. Omskjærelsen er ikke det samme som dåpen. Du kan ikke tro på vegne av noen i Den nye pakt, Otto.
Bjørn Olav
Jeg sier jo ikke det her, bare at det er interessant at Gud inngår pakt med spebarn. Og at de "slipper" konvertittbekjennelsen.
Hva med vår venn Cyprian??
Det er interessant ut fra det faktum at Gud har et spesielt kall til Israel som folk. Jeg synes det er mer interessant hva som gjelder i Den nye pakt.
I den nye pakt handler troen om noe som er personlig i den forstand at mennesker må vende om, og ta imot Jesus som sin Frelser og Herre. Mitt spørsmål er hvordan spedbarn vender om fra sin synd?
Hva Cyprian angår kommer jeg til å ta for meg ham og andre personer i den tidlige kirken i neste artikkel om dåpen.
Hadde jo vært kjekt at du syntes det var interessant at Gud inngår pakt med spebarn og da. Jeg mener selve forholdet Gud/spebarn.
Vel, så var det saken om omskjærelse/dåp. Paulus prallelliserer disse handlingene i kol.brevet. For alle ville det vel være nærliggende å tenke på dåp av små barn siden Paulus snakker om disse to tingene (dåp/omskjærelse) Som jeg spurte:
Hvorfor snakker han aldri om dette, at ingen må tro dåp er for små barn, selv om omskjærelsen var det ? For her ville det vel være naturlig med noe forvirring, dersom det var slik at en ikke skulle døpe barn.
Blir kjekt å høre om Origines.
Forholdet er jo at Jesus sier at Guds rike hører barna til. De trenger jo ikke døpes. :D
Det er jo derfor ingen grunn for Paulus å snakke om dåp av små barn.
Et spørsmål: Som lutheraner mener du vel at vi skal ta Jesus på ordet når Han sier: "Dette er mitt legeme"?
Hvorfor skal vi ta Ham på ordet når det gjelder nattverden, men ikke når det gjelder at barna hører Guds rike til?
Du får ha tålmodighet med meg, Otto, jeg har et spørsmål til:
Forstår jeg deg rett mener du som mange lutheranere at man blir Guds barn i dåpen?
Hvis det forholder seg slik, hvorfor er dere da så opptatt av at barn og ungdom skal ta imot Jesus senere i livet? Er de ikke Guds barn da? Ble de ikke det i dåpen? Har de mistet frelsen senere i livet, så de må omvende seg og bli Guds barn på nytt?
Jeg hører flere lutheranere snakke om at konfirmasjonstiden er så viktig, for da er det mulig at ungdommene tar imot Jesus. Jeg trodde de allerede hadde gjort det når de ble døpt. Snakker vi da om at brorparten av de som døpes faller fra, og så må de ta imot Jesus enda en gang til? Eller er alle barnedøpte kristne?
Nå snakker vi kanskje om den "praksis" som er i statskirken.?
Med at 80% av nordmenn døpes, noe jeg tror er alvorlig galt å gjøre !
Vel, på denne bloggsiden var det kanskje omskjæring/dåp som var temaet?
Vi vet jo at det er uenighet om mange sider ved dåps-spørsmålet, men jeg synes som sagt det er greit å snakke om en ting om gangen.
Men kanskje det kunne være greit å vite hvor mange bloggsider som kommer om temaet ??? Så man vet noe om hvilke spørsmål som hører "fremtiden" til.?
Eller er det bare "urkirkens" praksis som står igjen ? Vel, hva som var praksis i urkirken er jo veldig sentralt. Ser fram til det.
Ellers er "andaktene" om Guds rike veldig fine.
Om Guds rike, dets grenser, dets kongerike, og hvordan man kommer inn dit. For meg sier det mye om dåp også. Nei, nå begynner jeg jo å snakke om noe annet enn denne sidens tema.
Jeg forstår ikke helt at dette bare skulle ha med Statskirkens dåpspraksis å gjøre. Uavhengig av statskirkens dåpspraksis, handler vel dette om ditt dåpssyn. For om jeg forstår deg rett mener du at barna som døpes blir Guds barn i dåpen. Er ikke det tilfelle? Da gjenstår spørsmålet: Hvorfor skal de bli frelst når de når konfirmasjonsalderen, og er "voksne nok" til å forstå hva det dreier seg om?
Hva artikkelserien angår så vet jeg ikke hvor mange artikler det blir, jeg planlegger sjeldent slik på forhånd. Av erfaring vet jeg at artiklene som publiseres ikke bør være for lange, om folk skal lese dem. I dag er det sjeldent - dessverre - at folk setter seg ned for å lese. De skummer over overskrifter og ingresser for å se om det er noe som interesserer dem.
Mine barn ble ikke frelst i kofirmasjonsalderen. De har bodd i Guds rike hele tida !
Men nå kommer du jo med spørsmål som det skrives bøker om, når en skal svare.
Tror vi får vente på Cyprian.
Men hvorfor er da lutheranere så opptatt av at barna må ta "stilling til Jesus", at de må bli frelst. Jeg hører dette stadig.
Hvis barna dine har bodd i Guds rike hele tiden, betyr det at du tar Jesus på ordet når Han sier at barna hører Guds rike til?
Og: har du trodd på deres vegne, siden de er blitt døpt?
Legg inn en kommentar